Utforskning av bærekraftig utvikling gjennom skolehagen

Hvordan skolehagen kan være en del av en bærekraftig utvikling og hva bærekraftig forvaltning av naturressurser betyr

Tema:

Elevene skal utforske hvordan skolehagen kan bidra til bærekraftig utvikling, og hvordan bærekraftig bruk av naturressurser påvirker miljøet og samfunnet. Gjennom praktiske aktiviteter i skolehagen vil elevene lære om hvordan mennesker kan bruke naturressurser på en måte som tar hensyn til fremtidige generasjoner. De vil også få innsikt i hvordan bærekraft er knyttet til samfunnets behov og naturens grenser.

Formål:

Målet med undervisningsopplegget er å gi elevene en forståelse av bærekraftig utvikling ved å bruke skolehagen som et praktisk læringsverktøy. Elevene skal lære om hvordan jordbruk og dyrking kan gjøres på en måte som tar vare på jorda, vannet og miljøet generelt. Gjennom aktiviteter som planting, kompostering og observasjoner i skolehagen skal de reflektere over hvordan naturressurser forvaltes, og hvordan deres handlinger kan påvirke miljøet både positivt og negativt.

BESKRIVELSE OG GJENNOMFØRING:

  • Økt 1 – Introduksjon til bærekraftig utvikling i skolehagen

    • 45 min.

    Introduksjon til hva bærekraftig utvikling er og hvordan det relaterer til skolehagen. Elevene får en innføring i hva kompostering er og hvordan det bidrar til bærekraft.

    Læreren forklarer hva bærekraftig utvikling betyr og hvordan skolehagen kan være et eksempel på dette. Elevene diskuterer hvordan ressursene i skolehagen kan brukes på en måte som tar hensyn til miljøet og fremtidige generasjoner. De lærer om kompostering, og hvordan avfall fra planter kan gjøres om til næringsrik jord for fremtidige planter.

  • Økt 2 – Praktisk arbeid i skolehagen

    • 45 min.

    Elevene jobber i grupper for å plante grønnsaker og urter, samt sette opp kompostbinger. De lærer om hvordan bærekraftige jordbruksmetoder kan bidra til å bevare naturen.

    Elevene deles inn i grupper og får ansvar for forskjellige oppgaver i skolehagen. Noen elever jobber med å plante grønnsaker eller urter, mens andre setter opp kompostbinger. Elevene lærer om hvordan kompostering fungerer og hvorfor det er viktig for å holde jorden sunn. De diskuterer hvordan dette bidrar til bærekraftig jordbruk.

  • Økt 3 – Refleksjon og presentasjon

    • 45 min.

    Elevene samles for å reflektere over hva de har lært om bærekraftig utvikling og skolehagen. De presenterer hva de har gjort, og diskuterer hvordan skolehagen kan bidra til en mer bærekraftig fremtid.

    Elevene reflekterer over hva de har lært om bærekraftig utvikling og hvordan deres arbeid i skolehagen kan ha en positiv innvirkning på miljøet. De diskuterer hvilke valg de har gjort i skolehagen, og hvordan disse valgene kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. Elevene presenterer sine erfaringer for klassen, og læreren leder en diskusjon om hvordan bærekraftige valg i hverdagen kan gjøre en forskjell.

Refleksjonsspørsmål

Hvordan kan vi ta vare på plantene i skolehagen uten å bruke for mye av jordens ressurser?

Intensjon: Får elevene til å reflektere over hvordan de kan bruke ressursene på en bærekraftig måte.

Hva tror du skjer med plantene hvis vi ikke tar vare på jorden?

Intensjon: Hjelper elevene å forstå hvordan jordkvalitet påvirkes av dårlig forvaltning og overforbruk.

Hvordan kan vi bruke kompostering for å hjelpe plantene å vokse bedre?

Intensjon: Oppmuntrer elevene til å tenke over hvordan avfall kan gjøres om til ressurser

Hvordan føltes det å samarbeide i skolehagen? Hvordan hjalp dere hverandre?

Intensjon: Får elevene til å reflektere over samarbeid og fellesskap i praktisk arbeid.

Hva kan vi gjøre hjemme for å ta vare på naturen, slik vi har gjort i skolehagen?

Intensjon: Oppmuntrer elevene til å overføre lærdommen fra skolehagen til hverdagslivet

Del dette opplegget

Utstyrsliste:

  • Frø og småplanter (urter, grønnsaker)
  • Hageredskaper: spader, vannkanner, raker, kompostbøtter
  • Materialer til å bygge små kompostbinger (for eksempel resirkulert treverk)
  • Naturlige gjødselmaterialer (kompost, planterester)
  • Notatbøker eller tegneblokker for å dokumentere observasjoner og refleksjoner

Tips til lærer:

Læreren bør veilede elevene under komposteringsprosessen og gi dem tid til å undre seg og stille spørsmål. Visuelle hjelpemidler som bilder eller video av større komposteringsprosjekter kan være nyttige for å utvide elevenes forståelse.

alternativt opplegg:

  • Dersom skolehagen ikke er tilgjengelig, kan elevene gjøre komposteringsprosjekter i klasserommet, eller eksperimentere med å dyrke planter i potter med og uten kompost.
  • Opplegget passer best på våren eller sommeren. Alternativt kan det gjøres med plantelys innendørs utenom sesongen.

TEORI- OG læreplanGRUNNLAG

Opplegget er basert på prinsippene om bærekraftig utvikling og praktisk læring gjennom Deweys «learning by doing». Ved å involvere elevene i skolehageaktiviteter lærer de gjennom egen erfaring og refleksjon. Økologisk pedagogikk danner grunnlaget for opplegget ved å vise hvordan naturressurser kan forvaltes på en bærekraftig måte. Sosiokulturell læringsteori vektlegger samarbeid, der elevene lærer sammen og reflekterer over sine egne handlinger og valg i fellesskap med andre.

Kompetansemål:

Utforske og gi eksempler på noen sider ved bærekraftig utvikling

Elevene deltar i aktiviteter som kompostering, planting av grønnsaker eller urter, og bruk av naturlige gjødselmetoder i skolehagen. De lærer om hvordan bærekraftige jordbrukspraksiser bidrar til å bevare naturressurser.

Utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene

Elevene utforsker hva bærekraftig utvikling betyr gjennom observasjoner i skolehagen, og de søker informasjon fra bøker, internett og læreren for å forstå hvordan ulike land og kulturer jobber med bærekraft.

Samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet

o Elevene reflekterer over hvordan fellesskapet i skolehagen fungerer. De diskuterer hvordan det føles å være inkludert i et prosjekt som krever samarbeid, og hvordan det kan føles å stå utenfor fellesskapet. De relaterer dette til både skolehagen og andre situasjoner i livet.

Kjerneelementer:

Undring og utforsking

Elevene får anledning til å undre seg over hvordan bærekraftig utvikling påvirker natur og samfunn. De undersøker hvordan kompostering og bærekraftige praksiser fungerer i praksis, og bruker skolehagen som et utforskende laboratorium.

Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Elevene lærer hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturressurser, og de reflekterer over hvordan fortidens metoder for jordbruk og ressursforvaltning påvirker dagens miljø. De utvikler kritisk tenkning rundt hvorfor visse valg er mer bærekraftige enn andre.

Demokratiforståing og deltaking

Gjennom samarbeidsaktiviteter i skolehagen opplever elevene hvordan felles beslutninger kan påvirke det endelige resultatet. De lærer om ansvar og deltakelse i et demokratisk fellesskap, og reflekterer over hvordan de kan være med på å forme fremtiden gjennom bærekraftige valg.

Berekraftige samfunn

Elevene lærer hvordan bærekraftig utvikling handler om å bruke naturressurser på en måte som ikke ødelegger for kommende generasjoner. De får innsikt i hvordan vi kan bevare naturen samtidig som vi møter samfunnets behov for mat, rent vann og energi.
Undervisningsopplegg🍃🍃oktober 14th, 2024🍃