Utforskning av planter og årstidene i skolehagen og skogen
Hvordan plantene i skolehagen og skogen forandrer seg gjennom årstidene, og hvordan vi kan bruke sansene til å forstå naturens prosesser
Tema:
Elevene skal utforske hvordan plantene i skolehagen og skogen endrer seg gjennom ulike årstider. Ved å bruke sansene, vil elevene observere forskjeller i plantenes utseende, vekst, og tilpasning til omgivelsene i forskjellige sesonger. Elevene skal lære hvordan vær og temperatur påvirker naturen, og de skal sammenligne hvordan planter i skolehagen og skogen reagerer på sesongendringer. Gjennom praktiske aktiviteter vil elevene utvikle forståelse for hvordan naturen tilpasser seg miljøet og årstidene, og reflektere over hvordan vi som mennesker kan påvirke og ta vare på miljøet.
Formål:
Formålet med opplegget er å gi elevene dyp innsikt i naturens sykluser og hvordan plantelivet endrer seg gjennom årstidene, både i skolehagen og i skogen. Elevene skal lære å observere og dokumentere endringer i naturen, samt reflektere over hvorfor disse endringene skjer. Ved å jobbe med sansene utvikler elevene forståelse for hvordan naturen tilpasser seg miljøet, og de vil kunne knytte praktiske erfaringer til naturvitenskapelige fenomener som vekst, tilpasning og sesongmessige endringer.
BESKRIVELSE OG GJENNOMFØRING:
Økt 1 – Høstobservasjon (september/oktober)
levene observerer hvordan plantene ser ut ved høstens begynnelse, måler temperaturen, og dokumenterer hvordan bladene endrer farge og faller. De lærer om hvordan høstværet påvirker veksten i skolehagen og skogen.
Elevene går ut i skolehagen og skogen og bruker sansene til å observere hvordan plantene ser ut om høsten. De blir oppfordret til å legge merke til forandringer i bladene, som endring av farger og når bladene faller fra trærne. Elevene diskuterer hvordan kaldere vær og mindre dagslys påvirker plantelivet. De bruker kameraer til å ta bilder av plantene og lager tegninger for å dokumentere plantenes tilstand.
Læreren viser årskalendere for både norsk og samisk tradisjon og forklarer hvordan årstidene er delt inn, med vekt på hvordan forskjellige kulturer forholder seg til naturens sykluser.
Nivåtilpassede refleksjoner:
- Hvorfor tror dere bladene endrer farge om høsten? – Dette spørsmålet oppmuntrer til refleksjon rundt hvordan endrede værforhold, som lavere temperatur og mindre sollys, fører til redusert klorofyllproduksjon.
- Hva tror dere skjer med plantene når temperaturen synker? – Elevene kan reflektere over hvordan planter forbereder seg på vinteren ved å gå i dvale, og hvordan de beskytter seg mot frost og kulde.
- Hvordan kan vi se på naturen at høsten er kommet? – Dette spørsmålet legger opp til en diskusjon om synlige tegn på årstidsskiftet som visner blader, frøfall og forandring i jordens tekstur.
Økt 2 – Vinterobservasjon (desember/januar)
Elevene ser på hvordan plantene er i hvilemodus om vinteren, måler temperatur og observerer hvordan jorden er frossen eller dekket av snø. De diskuterer hvorfor plantene ikke vokser, og hvordan de overlever kulden.
Elevene besøker skolehagen og skogen om vinteren for å observere hvordan naturen er i dvale. De ser på hvordan plantene ikke vokser, og jorden er ofte frossen eller dekket av snø. Læreren introduserer hvordan planter tilpasser seg vinterkulden ved å gå i dvale eller ved å utvikle spesielle tilpasningsmekanismer som for eksempel tykk bark eller røtter som trekker seg dypt ned i jorden.
Elevene måler temperaturen og sammenligner den med temperaturene fra høstobservasjonen, og de bruker dette som utgangspunkt for å diskutere hvordan frost og snø påvirker naturen.
Nivåtilpassede refleksjoner:
- Hvordan ser plantene ut om vinteren? Hvorfor tror dere de ikke vokser når det er kaldt? – Dette spørsmålet kan hjelpe elevene å reflektere over at mange planter går i dvale om vinteren for å beskytte seg mot de ekstreme værforholdene.
- Hva skjer med jorda når den er frossen? – Elevene kan reflektere over hvordan kulde påvirker jorden, for eksempel hvordan frost kan gjøre jorden hard og vanskelig å grave i, noe som hindrer planter i å vokse.
- Hvordan overlever plantene vinteren uten sollys og varme? – Her kan elevene reflektere over hvordan planter lagrer energi gjennom røttene om høsten for å overleve vinteren.
Økt 3 – Vårobservasjon (april/mai)
Elevene observerer plantenes gjenoppblomstring etter vinteren, ser på hvordan knopper bryter fram, og dokumenterer veksten av nye blader og blomster. De diskuterer hvordan temperaturøkningen og sollyset påvirker veksten.
Elevene går ut i skogen og skolehagen om våren for å observere hvordan plantene våkner til liv etter vinteren. De ser på knopper som bryter fram, blader som spirer, og blomster som begynner å vokse. Elevene dokumenterer veksten ved å ta bilder, lage skisser og observere endringer i plantenes utseende.
De sammenligner sine tidligere observasjoner fra høst og vinter, og diskuterer hvordan sollyset og varmere temperaturer hjelper plantene med å vokse igjen. De kan også reflektere over hvor raskt endringene skjer etter vinteren.
Nivåtilpassede refleksjoner:
- Hva skjer med plantene om våren når det blir varmere? Hvorfor tror dere plantene begynner å vokse igjen? – Elevene kan reflektere over hvordan varmere temperaturer og mer sollys bidrar til at plantene begynner å vokse igjen etter vinterdvalen.
- Hvorfor tror dere knopper på trærne bryter fram først på våren? – Elevene kan diskutere hvordan knopper har ligget i dvale gjennom vinteren og nå utnytter sollyset og varmen til å bryte ut og vokse.
- Hvordan ser plantene annerledes ut om våren enn om høsten eller vinteren? – Elevene kan sammenligne sine tidligere observasjoner fra høst og vinter, og diskutere hvordan våren markerer en tid for vekst og fornyelse i naturen.
Refleksjonsspørsmål
Utstyrsliste:
Tips til lærer:
Læreren kan bruke bilder fra tidligere årstider for å vise hvordan naturen forandrer seg over tid, og oppmuntre elevene til å diskutere hvordan skogen og skolehagen endres gjennom året. Læreren kan også legge til rette for en samtale om hvordan klimaendringer kan påvirke årstidene.
alternativt opplegg:
Dersom det ikke er mulig å gjennomføre opplegget ute, kan det utføres inne ved å observere pottedyrking av planter under kontrollerte forhold. Bruk gjerne værdata og fotografier for å skape sammenligninger mellom sesongene.
TEORI- OG læreplanGRUNNLAG
Dette undervisningsopplegget er forankret i både Deweys «learning by doing» og Piagets teori om sansebasert læring. Ved å jobbe praktisk med å observere og utforske planter, utvikler elevene en dypere forståelse av naturens sykluser og hvordan årstidene påvirker plantelivet. Økologisk pedagogikk legger vekt på at elevene får en bevissthet om naturens sårbarhet og hvordan menneskelig aktivitet kan påvirke miljøet. Bruken av både skolehagen og skogen som læringsarena gir rom for variasjon og forsterker forståelsen av ulike typer økosystemer.