Matlaging med ville vekster – Samle spiselige vårurter og lag en enkel rett

1. Introduksjon (15 minutter):

• Samtale om ville vekster: Start med å forklare hva ville vekster er og hvilke typer som er spiselige, som løvetann, brennesle, ramsløk og skvallerkål. Diskuter hvorfor det er viktig å vite hvilke planter som er trygge å spise og hvordan vi kan bruke dem i matlaging.
• Sikkerhet: Forklar at barna alltid må spørre voksne før de spiser noe de finner i naturen, og at vi bare skal plukke urter vi kjenner godt igjen.

2. Samling av ville vekster (1 time):

• Gruppeaktivitet: Del barna inn i små grupper og la dem utforske nærskogen for å finne løvetann, brennesle og andre spiselige urter. Forklar hvordan de skal plukke urtene forsiktig uten å skade plantene, og la barna samarbeide om å fylle kurver med urter de finner.
• Praktisk tips: La barna bruke hansker når de plukker brennesle, slik at de ikke brenner seg.

3. Matlaging i skolehagen (1 time):

• Forberedelse av ingredienser: Når dere er tilbake i skolehagen, samler dere urtene og forbereder ingrediensene. Barna kan vaske urtene, kutte dem opp (med voksenhjelp), og gjøre seg klar til matlaging.
• Oppskrifter: Her er noen enkle oppskrifter barna kan lage:
  1. Brenneslesuppe: Kok brennesle med buljong, poteter og løk til en enkel og smakfull suppe.
  2. Løvetannpesto: Bruk løvetannblader, olivenolje, hvitløk og solsikkefrø til å lage en grønn pesto som kan serveres med brød.
  3. Urtesmør: Bland ramsløk eller skvallerkål med smør for å lage smakfullt urtesmør som barna kan bruke på brød eller knekkebrød.
  4. Grønne smoothies: Lag en smoothie ved å blande brennesle eller løvetannblader med eplejuice, banan og andre frukter for en sunn drikk.
  5. Stekte brenneslechips: Tørk brennesleblader, dryss med litt olje og salt, og stek dem til sprø chips.

Her er 15 vanlige ville vekster som er lett tilgjengelige i Norge, sammen med en beskrivelse av smak og bruksmuligheter:

1. Løvetann:
   • Smak: Løvetannblader har en mild, bitter smak som minner litt om ruccola. Blomstene er søtere og kan brukes som pynt.
   • Bruk: Bruk de unge bladene i salater eller som garnityr på smørbrød. Blomstene kan brukes til pynt eller for å lage te eller sirup.
2. Brennesle:
   • Smak: Mild, spinatlignende smak etter at den er kokt. Rå brennesle brenner huden, så den må forvelles før bruk.
   • Bruk: Perfekt i supper, stuing eller som erstatning for spinat. Kan også brukes i pesto eller te.
3. Skvalderkål:
   • Smak: Smaker litt som persille med et hint av selleri. Unge blader har en mildere smak.
   • Bruk: Bruk unge blader i salater, supper, pesto, eller som grønn pynt.
4. Ramsløk:
   • Smak: Kraftig hvitløk- og løksmak.
   • Bruk: Brukes som krydder i pesto, supper eller til marinader. Kan også finhakkes og strøs på smørbrød eller i salater.
5. Løkurt:
   • Smak: Mild løk- og hvitløksaroma med en anelse bitterhet.
   • Bruk: Bruk unge blader i salater, pesto eller som et smakstilskudd i smørbrød eller supper.
6. Granskudd:
   • Smak: Frisk, syrlig og sitrusaktig smak.
   • Bruk: Perfekt i te, sirup, eller som smakstilsetning i smør eller marinade til kjøtt.
7. Bjørkeskudd:
   • Smak: Svakt søt og mild med hint av bitterhet.
   • Bruk: Bruk i te, eller hakk skuddene opp og strø over salater eller som garnityr på retter.
8. Gjøksyre:
   • Smak: Frisk og syrlig, minner om sitron.
   • Bruk: Brukes i salater, supper, te eller som garnityr for å tilføre en frisk, syrlig smak.
9. Blåklokker (blomstene):
   • Smak: Mild og nøytral.
   • Bruk: Kan brukes til å pynte desserter, kaker eller salater.
10. Engsyre:
    • Smak: Syrlig og skarp, sitrusaktig smak.
    • Bruk: Perfekt i salater, supper, eller som garnityr. Kan også brukes i sauser eller smoothies.
11. Meldestokk:
    • Smak: Mild, ligner på spinat.
    • Bruk: Bruk unge blader i pesto, salater, stuing, eller som erstatning for spinat i ulike retter.
12. Burot:
    • Smak: Mildt bitter og urtelignende smak.
    • Bruk: Kan brukes som urt i te eller til å smakssette supper og kjøttretter. Bladene kan tørkes og brukes som krydder.
13. Skogsyre:
    • Smak: Syrlig og sitrusaktig, frisk og skarp.
    • Bruk: Brukes i salater, sauser, smoothies eller som smakstilsetning i te.
14. Ryllik:
    • Smak: Litt bitter, minner om persille.
    • Bruk: Unge blader kan brukes som krydder i supper, salater eller som garnityr.

1. Prioriter sikkerhet og kunnskap: Lær barna å gjenkjenne spiselige vekster og understrek viktigheten av å spørre voksne før de smaker på noe. Ha en klar dialog om hvilke planter som er trygge.
2. Oppmuntre til samarbeid: La barna dele oppgaver, som å samle urter, forberede ingredienser og lage maten. Anerkjenn hvert barns bidrag til helheten.
3. Vis respekt for naturen: Minn barna på å samle urter på en skånsom måte for å beskytte plantene. Bruk aktiviteten som en anledning til å lære dem om bærekraftig høsting.
4. Skap et inkluderende miljø: Tilpass oppgaver til barnas ferdigheter og interesser, og sørg for at alle føler seg delaktige i prosessen.

• Smak på maten: Når retten er ferdig, kan barna sette seg ved bordene og smake på maten de har laget. Bruk måltidet som en anledning til å snakke om hvordan det føles å lage mat av det man finner i naturen, og hva barna synes om de ville urtene.

• Barna kan fortsette å utforske naturen og lære om flere spiselige planter gjennom sesongene. Dette kan bli til et større prosjekt der barna samler, tilbereder og lærer om naturens ressurser.
• Barna kan også følge med på hvordan urtene vokser i skolehagen, og kanskje plante sine egne spiselige urter i plantekassene for senere bruk.