Skrive eventyr fra skolehagen

Fremgangsmåte:

1. Introduksjon til eventyr (15 minutter):
   • Læreren leser høyt et kjent eventyr for klassen, for eksempel «Askeladden som kappåt med trollet».
   • Diskuterer med elevene hva som kjennetegner et eventyr:
     • Typiske begynnelser («Det var en gang…»)
     • Magiske elementer og overnaturlige vesener
     • Helter og skurker
     • Gjentakelser og magiske tall (tre, syv)
     • Moral eller budskap
   • Noter kjennetegnene på tavlen for senere referanse.
2. Utforskning av skolehagen (20 minutter):
   • Ta med elevene ut i skolehagen for å observere omgivelsene.
   • Be dem legge merke til:
     • Spennende steder (et gammelt tre, en mystisk busk)
     • Dyr og insekter som kan være karakterer
     • Lyder og lukter som kan beskrives
   • Elevene noterer stikkord eller lager skisser av det de finner inspirerende.
3. Notatskriving og idémyldring (25 minutter):
   • Tilbake i klasserommet samler elevene sine ideer.
   • De kan bruke et tankekart for å organisere tanker om:
     • Hovedkarakterer
     • Setting (skolehagen som magisk sted)
     • Problemet eller konflikten i eventyret
     • Løsningen eller moralen
   • Læreren veileder og hjelper med å utvikle ideer, oppmuntrer til kreativitet.

Fremgangsmåte:

1. Planlegging av struktur (10 minutter):
   • Gå gjennom strukturen i et eventyr:
     • Innledning: Presentasjon av tid, sted og hovedkarakterer.
     • Hoveddel: Introduksjon av et problem eller en utfordring, opplevelser og møter med andre karakterer.
     • Avslutning: Løsning på problemet og eventuell moral.
   • Be elevene planlegge sin historie i tre deler basert på denne strukturen.
2. Skriving av første utkast (40 minutter):
   • Elevene skriver sitt eventyr, enten for hånd eller på datamaskin.
   • Oppfordre dem til å:
     • Bruke beskrivende språk for å male et levende bilde.
     • Inkludere typiske eventyrtrekk de har lært.
     • Være kreative med karakterer og handling.
   • Læreren gir individuell veiledning, hjelper med ordvalg og struktur.
3. Illustrasjoner (10 minutter):
   • Elevene kan tegne en scene eller karakter fra eventyret sitt.
   • Dette kan brukes senere ved presentasjon.

Fremgangsmåte:

1. Lesing i grupper (25 minutter):
   • Del elevene inn i grupper på 3–4.
   • Hver elev leser opp sitt eventyr for gruppen.
   • Gruppen gir positive tilbakemeldinger og kan stille spørsmål.
2. Diskusjon om språklige virkemidler (10 minutter):
   • I gruppene eller plenum diskuteres bruk av språklige virkemidler:
     • Hvordan skapte de spenning?
     • Hvilke beskrivende ord brukte de?
     • Bruk av metaforer eller sammenligninger.
3. Oppsummering (10 minutter):
   • Samle klassen og la noen elever dele noe de likte spesielt godt fra andres eventyr.
   • Diskuter felles temaer eller kreative ideer som dukket opp.

Fremgangsmåte:

1. Egenvurdering (15 minutter):
   • Elevene leser gjennom egne tekster med fokus på:
     • Klarhet i handlingen
     • Språkbruk og beskrivelse
     • Rød tråd gjennom historien
   • De kan bruke en sjekkliste for å vurdere teksten.
2. Pararbeid (15 minutter):
   • Elevene bytter tekster med en ny partner for ytterligere tilbakemelding.
   • De gir konstruktive råd til hverandre.
3. Revidering (15 minutter):
   • Elevene gjør endringer og forbedringer i sine eventyr.
   • Læreren er tilgjengelig for spørsmål og veiledning.

Fremgangsmåte:

1. Klassepresentasjon (30 minutter):
   • Noen elever kan velge å lese opp eventyret sitt for hele klassen.
   • Alternativt kan det arrangeres en liten «eventyrstund» hvor elever fra andre klasser inviteres.
2. Publisering (15 minutter):
   • Samle alle eventyrene i en klassebok eller digital samling.
   • Vurder å legge ut eventyrene på skolens nettside eller i nyhetsbrevet (med foresattes tillatelse).

For å starte ideene:

1. Hva kan være det magiske som skjer i skolehagen?
   – Kan det være en hemmelig portal, en snakkende plante, eller en usynlig beskytter av hagen?
2. Hvem er hovedpersonen i eventyret ditt?
   – Er det en helt som bor i skolehagen, en elev som oppdager noe spesielt, eller kanskje et dyr som har en viktig oppgave?
3. Hva er skolehagens hemmelighet?
   – Er det en skjult skatt, en magisk stein, eller en plante med spesielle krefter?
4. Hva slags problem må hovedpersonen løse?
   – Må de redde skolehagen fra å bli ødelagt, finne ut hvorfor plantene visner, eller overvinne en mystisk skurk?

For å bygge miljøet:

1. Hvordan ser skolehagen ut i eventyret?
   – Er den full av snakkende blomster, en labyrint av høye busker, eller kanskje skjult i tåke om natten?
2. Hva slags vesener kan bo i skolehagen?
   – Kanskje små alver, et vennlig tre med ansikt, eller insekter som samarbeider som et team av voktere?
3. Er det en spesiell plass i skolehagen hvor magien skjer?
   – Et stort gammelt tre, en glitrende dam, eller et mystisk veksthus?

For å utvikle handlingen:

1. Hva skjer når hovedpersonen først oppdager det magiske i hagen?
   – Blir de overrasket, får de nye venner, eller møter de en utfordring med én gang?
2. Hva er hindringene hovedpersonen må overkomme?
   – Kanskje en lumske skurk, en gåte som må løses, eller å overvinne sin egen frykt?
3. Hva må hovedpersonen lære eller gjøre for å redde dagen?
   – Må de jobbe sammen med andre, finne noe som er skjult, eller forstå hagens hemmeligheter?

For å avslutte:

1. Hvordan blir skolehagen forandret etter eventyret?
   – Blir den tryggere, mer magisk, eller oppdager flere mennesker dens spesielle hemmeligheter?
2. Hva lærer hovedpersonen i løpet av eventyret?
   – Lærer de noe om samarbeid, å være modig, eller om å ta vare på naturen?
3. Hvordan kan eventyret inspirere leseren?
   – Kanskje de også kan begynne å se etter magi i naturen rundt seg!