Insekter
Stor kålsommerfugl
Pieris brassicae (Linnaeus, 1758)
Stor kålsommerfugl er en stor, hvit dagsommerfugl som ofte kan sees i hager og ved dyrket mark. Den kjennes igjen på de svarte vingespissene og er vanligvis på vingene fra mai til august.
Uoaei1 · CC BY-SA 4.0
Om arten
Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) er en hvitvinge med vingespenn på omtrent 54–61 millimeter. Oversiden av vingene er hvit, med en dyp svart spiss på framvingen. Hunnen har i tillegg to runde svarte flekker og en avlang svart strek på framvingen.
Arten lever i hager og dyrket mark. Eggene legges som oftest på undersiden av blader hos korsblomster, blant annet kål, kålrot og raps. De eldre larvene er gulgrønne med svarte flekker og gule og grønne striper. Larvene kan sitte samlet på bladene, mens puppen ofte finnes på en loddrett flate et stykke fra næringsplanten. Arten overvintrer som puppe og har vanligvis to generasjoner i året.
I naturens næringsnett er larvene også vert for snyltevepsen Cotesia glomeratus. Voksne stor kålsommerfugler er dessuten registrert som dagaktive pollinatorer av brudespore.
I skolehagen
I skolehagen vil dere nok enklest observere kålsommerfugllarven på kålplanter. Se etter larver og avføring. En morsom aktivitet kan være å plukke larver (å samtidig begrense skader på planter) – husk god hygiene og vask hendene etterpå.
Slik kjenner du den igjen
Se etter en stor, hvit sommerfugl med svarte vingespisser. Stor kålsommerfugl ligner liten kålsommerfugl, men er tydelig større. Det svarte feltet i framvingespissen går vanligvis lenger bakover langs vingekanten. Hunnen har større og skarpere svarte flekker på framvingen enn hunnen av liten kålsommerfugl. Den kan også skilles fra rapssommerfugl ved at undersiden av bakvingen mangler tydelige grå ribbetegninger. Eggene er gule og kjegleformede og ligger gjerne i grupper på undersiden av bladet. De kan forveksles med marihøneegg, som er rundere og glattere. Larvene er gulgrønne med svarte flekker og blir omtrent 35–40 millimeter lange.Levevis og økologi
Stor kålsommerfugl finnes særlig i hager og dyrket mark. Larvene bruker korsblomster som næringsplanter, og kan forekomme på blant annet kål, kålrot og raps. Arten flyr fra mai til august i to generasjoner og overvintrer som puppe. Larvene kan bli parasittert av snylteveps, noe som viser hvordan arten inngår i næringsnettet.Se etter arten
Se etter arten på solrike dager fra mai til august, særlig nær blomstrende områder, kålbed eller andre korsblomster. Studer gjerne vingemønsteret når sommerfuglen sitter i ro, og se etter egg eller larver på bladundersider uten å flytte på blad, dyr eller puppe. En god aktivitet er å sammenligne stor og liten kålsommerfugl på størrelse og tegninger.
Skolehager med denne arten
- Sandeåsen Skolehage — Legger til rette for arten
Flere bilder
Fagkilder
- Artsdatabanken – Nortaxa — Artsdatabanken
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- snl.no — snl.no
- snl.no — snl.no
- leksikon.nibio.no — leksikon.nibio.no
- snl.no — snl.no
- www.helsenorge.no — www.helsenorge.no
Bilde: Uoaei1 · CC BY-SA 4.0