Lys Reinlav

Om planten

Lys reinlav er en lav med gulhvite til grågule, tett forgreinete opprette deler, kalt podetier. Greinspissene er ofte bøyd til én side, og podetiene kan bli opptil 12 centimeter høye. Overflaten er filtaktig, uten bark og skjell. Små, brune fruktlegemer forekommer, men er forholdsvis sjeldne.

Kjennetegn og voksested

Arten er vanlig i hele landet, men forekommer noe sjeldnere i ytre kyststrøk. Den finnes blant annet i lavfuruskog, lavbjørkeskog, lavalpine heier og kystheier. Lys reinlav kan også vokse på tuer i fattige myrer, på bergframspring og blokker med tynt jorddekke, og på næringsfattig sandholdig mark.

Det kan være vanskelig å skille lys reinlav fra fjellreinlav. Fjellreinlav er vanligvis spinklere, har oftere tredelt forgreining og mer allsidig bøyde greinspisser. For en skolegruppe er det derfor mest forsvarlig å bruke navnet lys reinlav bare når kjennetegnene stemmer godt, eller å registrere funnet som reinlav dersom artsbestemmelsen er usikker.

I skolehagen og uteområdet

Denne oppføringen passer først og fremst til arbeid med naturmangfold i nærområdet, ikke til vanlig såing eller utplanting. Se etter lyse lavmatter på tørre og næringsfattige voksesteder. Sammenlign farge, forgreining og greinspisser med bilder og artsbeskrivelse, og noter hvilket underlag laven vokser på.

Et lite lavfakta

Artsbeskrivelsen oppgir at lys reinlav vanligvis inneholder usninsyre og fumarprotocetrarsyre. Kjemiske tester kan brukes i faglig artsbestemmelse, men er ikke nødvendig for en enkel uteaktivitet.

Jord og vekstforhold

Næringsfattig, ofte sandholdig mark; også berg og blokker med tynt jorddekke samt fattige myrer.