Knutekål

Om planten

Knutekål er en kålgrønnsak som lager en rund, oppsvulmet stengel rett over bakken. Det er denne delen som høstes. Den kan være lysegrønn, rødblå eller fiolett utenpå, mens fruktkjøttet er lyst og sprøtt.

Dyrking

Så direkte på friland i mai eller juni, eller forkultiver plantene inne i fire til seks uker før utplanting. Velg et solrikt voksested. Ved direktesåing kan frøene sås tynt i en gjennomvannet såfure, og småplantene tynnes tidlig slik at de får plass til å utvikle knuter.

Jorda bør være næringsrik, porøs og veldrenert, samtidig som den holder på fuktigheten. Vann regelmessig gjennom vekstsesongen. Ujevn vekst og vanning kan gi sprekkdannelse. Fiberduk kan brukes etter såing eller planting for å skjerme mot skadeinsekter og bidra til raskere spiring.

Høsting og bruk

Høst når knutene er omtrent 6–10 cm brede. Store knuter kan bli treene, så det er lurt å sjekke bedet ofte i høstetida. Den oppsvulmede stengelen kan brukes rå i salat eller som staver, og kan også tilberedes i varme retter.

I skolehagen

Veksten passer i pallekarm, store potter og vanlige grønnsaksbed. NIBIO omtaler knutekål som en kuldetolerant vekst og viser til dyrking også i Pasvikdalen. Larver fra kålmøll og kålflue kan skade blader og tynne røtter, men NIBIO opplyser at larvene ikke sitter inne i den delen som vanligvis spises.

Verdt å vite

Navn kan skape forvirring: På svensk kalles knutekål kålrabbi, mens norsk kålrabi vanligvis brukes om kålrot. Det er derfor nyttig å kontrollere det botaniske navnet når frø bestilles.

Jord og vekstforhold

Næringsrik, porøs og veldrenert jord som holder på fuktigheten.