Insekter
Geithams
Vespa crabro Linnaeus, 1758
Geithams (Vespa crabro) er Norges største stikkeveps. Den kjennes igjen på størrelsen og den rødbrune fargen på hodet og mellomkroppen. Arten er et rovdyr på andre insekter, men er vanligvis lite interessert i mennesker når den får være i fred.
Observer uten å håndtere eller samle inn.
H. Zell · CC BY-SA 3.0
Om arten
Geithams er en stor, sosial stikkeveps som særlig er knyttet til løvskogområder. Den er ofte vanskelig å få øye på, fordi den gjerne oppholder seg høyt i trekronene og er mest aktiv om natten.
Den får mye av sukkeret sitt fra sevje på løvtrær, blant annet fra kvister den gnager i eller fra ferske stubber med sevjeutflod. Larvene får derimot mat av andre insekter som de voksne vepsene fanger. Geithams kan derfor regnes som et rovdyr i insektlivet.
Dronningen kommer fram fra overvintring i midten av mai. De første arbeiderne kommer vanligvis i begynnelsen av juli, mens nye dronninger og hanner vanligvis viser seg i september og oktober.
Dersom geithams blir observert ved skolen eller i hagen, bør observasjonen noteres uten å oppgi nøyaktig plassering av bol eller andre sårbare steder.
Slik kjenner du den igjen
Geithams er den klart største norske stikkevepsen. Arbeidere er 18–24 mm, dronninger 25–35 mm og hanner 21–28 mm. Hodet er kraftig og rødbrunt hos dronning og arbeidere. Mellomkroppen er mørkbrun på oversiden og rødlig på sidene, uten gule tegninger. På bakkroppen sees mørke felt med smale røde og gule bånd. Små arbeidere kan ligne dronninger av buskveps. Geithams har imidlertid et større, rødlig bakhode, mangler gule tegninger på mellomkroppen og har rød kant fremst på første bakkroppsledd.Levevis og økologi
Geithams er knyttet til løvskog og bruker ofte sevje fra løvtrær som energikilde. Den fanger andre insekter, blant annet fluer, sommerfugler og honningbier, og tar byttet med til larvene. Arten er nattaktiv og jakter ofte høyt i trekronene, noe som kan forklare hvorfor den ikke alltid blir lagt merke til.Se etter arten
Se etter den store vepsen ved sevje på løvtrær, ved ferske trestubber eller ved utelys i skumringen. Observer rolig på avstand og bruk gjerne kikkert eller kamera med zoom. Legg merke til den dype summingen, den store størrelsen og den rødbrune fargen på hodet.
Flere bilder
Fagkilder
- Artsdatabanken – Nortaxa — Artsdatabanken
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- www.helsenorge.no — www.helsenorge.no
Bilde: H. Zell · CC BY-SA 3.0