← Tilbake til Livet i skolehagen

Amfibier og reptiler

Stålorm

Anguis fragilis Linnaeus, 1758

Stålorm er en beinløs øgle som kan ligne en slange. Den trives ofte der det er litt fuktig, vegetasjon og skjul, og spiser blant annet snegler og meitemark.

Observer uten å håndtere eller samle inn.

Stålorm

Thomas Brown · CC BY 2.0

Om arten

Stålorm er en øgle uten bein, ikke en orm. Den har en langstrakt kropp med små, blanke skjell og kan bli vanligvis 25–45 centimeter lang. Fargen er ofte grålig eller brunlig med metallisk glans. Hunnene har ofte en mørk stripe langs ryggen, mens hannene gjerne er mer ensfarget grålige. Enkelte hanner kan ha sølvblå prikker om våren.

Arten lever i mange typer terreng, blant annet i skog, skogkanter, myrer og halvåpent kulturlandskap. Den foretrekker steder med litt fuktighet og kort vei til skjul. Stålormen er mest aktiv i skumringen og i gråvær, men kan også ligge fremme og sole seg.

På menyen står særlig meitemark og snegler, men også insekter og edderkopper. Derfor har stålormen rollen som predator i småkryplivet på bakken.

Stålorm kan forveksles med slanger. Se særlig etter at den har øyelokk og kan blunke, små skjell også på buksiden, et lite hode som går jevnt over i kroppen og relativt stive bevegelser. Et morsomt, men sårbart forsvarstrekk er at den kan slippe halen dersom den blir angrepet; den nye halen blir bare en kort stump.

Slik kjenner du den igjen

Stålormen er en slangelignende øgle uten bein, vanligvis 25–45 centimeter lang. Kroppen har små, blanke skjell og er ofte grålig eller brunlig. Den har øyelokk og kan blunke. Sammenlignet med slanger beveger den seg gjerne stivere, har et mindre tydelig avgrenset hode og mangler de brede bukskinnene som slanger har.

Levevis og økologi

Stålorm finnes i både åpne og mer skyggefulle miljøer, blant annet i løvskog, barskog, myrer, urer og halvåpent kulturlandskap. Den søker gjerne områder med fuktighet og skjul. Den er mest aktiv i skumringen og i gråvær, og lever særlig av meitemark og snegler, men også av insekter og edderkopper. Arten våkner tidlig om våren og går i dvale i september–oktober.

Se etter arten

Se rolig etter stålorm i gråvær eller skumring, særlig i vegetasjonsrike områder med fuktighet og naturlige skjul. Hold god avstand, stå stille og la dyret velge retning selv. Ikke flytt på steiner, strøfall eller andre skjul for å lete etter den: stålormen bruker slike steder som dekning, og den kan slippe halen når den blir angrepet eller stresset.

Full visning av artsbilde

Fagkilder

Bilde: Thomas Brown · CC BY 2.0

Gå til toppen