← Tilbake til Livet i skolehagen

Nedbrytere og jordliv

Storsteinkryper

Lithobius forficatus (Linnaeus, 1758)

Storsteinkryper er en rask, nattaktiv skolopender som lever på bakken blant annet i hager, løv og kompost. Den er et rovdyr på små virvelløse dyr og kan bli opptil tre centimeter lang.

Observer uten å håndtere eller samle inn.

Storsteinkryper

Holger Krisp · CC BY 3.0 , via Wikimedia Commons

Om arten

Storsteinkryper (Lithobius forficatus) er en skolopender i gruppen steinkrypere. Den er en av de vanligste skolopenderne i Norge og finnes over hele landet. Arten lever på bakken i hager, enger, skog og bymiljøer, og kan også dukke opp innendørs på fuktige steder.

Den er hovedsakelig aktiv om natten. Da jakter den på larver, insekter og andre smådyr. Om dagen holder skolopendere seg ofte skjult i jord og løv. Storsteinkryper er derfor et fint eksempel på et lite rovdyr i jordbunnens økosystem.

Dette utkastet beskriver arten generelt. Det er ikke oppgitt noen dokumentert lokal observasjon som skal knyttes til artsarket.

Slik kjenner du den igjen

Storsteinkryper kan bli opptil 3 cm lang. Voksne steinkrypere har 15 beinpar, et tydelig hode med antenner og en forholdsvis kort og kraftig kropp. Ryggskjoldene bak hodet har vekslende lengde. Kjennetegnene kan peke mot steinkryper, men er ikke alene sikre for arten storsteinkryper: Det finnes omkring ti steinkryperarter i Norge, blant dem skogsteinkryper. Jordkrypere er vanligvis lengre og tynnere enn steinkrypere.

Levevis og økologi

Storsteinkryper er et rovdyr som jakter på små virvelløse dyr, blant annet larver og insekter. Skolopendere er viktige i jordbunnens økosystemer. Arten kan finnes på bakken blant løv og i kompost, og trives der det er fuktig.

Se etter arten

Se etter storsteinkryper på bakken der det er løv, kompost eller annen fuktig jord. Den er mest aktiv om natten, men kan oppdages når den raskt beveger seg over bakken. Observer med litt avstand, gjerne med foto, og la dyret og skjulestedet være mest mulig urørt.

Skolehager med denne arten

Fagkilder

Bilde: Holger Krisp · CC BY 3.0 , via Wikimedia Commons

Gå til toppen