De 5 sansene i skolehagen
Barna utforsker hvordan syn, hørsel, luktesans, følesans og smakssans hjelper oss å samle informasjon om planter. Skolehagen er nødvendig som læringsarena fordi den gir levende, varierte og sesongavhengige sanseinntrykk som barna kan undersøke direkte og sammenligne med hverandre.
Tema:
Opplegget kobler kroppens sanser til utforskende naturfag og begrepsutvikling. I små grupper undersøker barna farge, form, lyd, lukt, overflate og smak ved fem sanseposter. De øver på å observere uten å gjette for raskt, beskrive med egne ord og oppdage at mennesker kan oppleve den samme planten ulikt. Smaking gjennomføres bare med lærerutvalgte, sikkert identifiserte matplanter.
Formål:
Barna skal erfare at sansene gir ulike typer informasjon, og at flere observasjoner kan gi et rikere bilde av en plante. De skal utvikle et alderspasset språk for sanseinntrykk, øve på å sammenligne og presentere funn, og følge regler som beskytter både kroppen og plantene. Aktiviteten skal også styrke nysgjerrighet, samarbeid og respekt for at sanseopplevelser og smakspreferanser kan være forskjellige.
BESKRIVELSE OG GJENNOMFØRING:
Fase 1: Sansesirkel og trygghetsregler
Gruppa blir kjent med de fem sansene og øver på forskjellen mellom å observere og å smake.
Formål: Skape et felles språk og trygge rammer før barna går til postene.
Samle barna i en halvsirkel med utsikt mot hagen. Pek på øyne, ører, nese, hud/hender og munn, og la barna foreslå hva hver sans kan fortelle oss. Introduser ordene sans, observasjon, egenskap og sammenligne med konkrete eksempler.
Vis én lærerutvalgt plante, for eksempel sitronmelisse. Modeller en rolig undersøkelse: «Jeg ser taggete bladkant. Jeg kjenner en myk overflate. Når jeg gnir forsiktig på et blad læreren har gitt meg, lukter det sitronaktig.» Unngå å fortelle hva barna skal oppleve; modeller heller presist språk.
Lær barna stoppregelen: «Se og spør før du tar. Smak bare når en voksen sier ja.» Vis området de kan bevege seg i, og avtal et tydelig samlingssignal. Del inn i grupper på 3–5 barn. En voksen leder smaksposten; de andre postene kan bemannes av voksne eller ha en tydelig postansvarlig.
- Smak bare på det en voksen deler ut. Ingen barn plukker eller smaker på eget initiativ.
- Det er lov å si nei. Barnet kan lukte eller se på smaksprøven uten å spise.
- Ta vare på plantene. Bruk lett berøring, små prøver og allerede høstede plantedeler når det er mulig.
Fase 2: Fem sanseposter i skolehagen
Gruppene roterer mellom fem poster og undersøker ulike planter med én hovedsans om gangen.
Formål: Gi systematiske sanseerfaringer og trening i å beskrive, sammenligne og lytte til andre.
La hver gruppe starte på sin post og rotere ved avtalt signal. Bruk omtrent 8 minutter per post og 1–2 minutter til bytte. Vedlegg 1 inneholder ferdige postkort. Førskolebarn kan dokumentere muntlig, med peking og tegning i sansepasset; elever på 1.–2. trinn kan bruke observasjonsarket og skrive ett eller flere sanseord.
Den voksne bruker åpne spørsmål: «Hva legger du merke til?», «Hva er likt eller forskjellig?», «Hvilket ord passer best?» og «Hva gjorde du for å finne ut det?» Godta personlige beskrivelser når de er knyttet til en observasjon. «Den lukter godt» kan følges opp med «Hva minner lukten deg om?»
På hørestasjonen skal barna først lytte til planter i vind. Deretter kan de forsiktig rasle med tørre belger, frøstander eller gress som læreren har valgt ut. På følestasjonen brukes håndbak eller én finger først. Planter med torner, irriterende plantesaft eller kjent hudreaksjon inngår ikke.
Fase 3: Sansedetektiver – sammenlign to planter
Barna velger to av plantene og lager en enkel sammenligning med ord, tegning eller konkreter.
Formål: Koble enkeltobservasjoner til likheter, forskjeller og begrunnede beskrivelser.
Gi hvert par to trygge planter eller plantedeler fra postene, for eksempel et mykt salvieblad og et glatt salatblad. Be dem finne én likhet og én forskjell. Førskolebarn kan peke, tegne eller fullføre setningen «Denne er …, men denne er …». Elever på 1.–2. trinn kan bruke setningsstarterne i Vedlegg 3.
Be barna velge hvilken sans som ga mest nyttig informasjon om akkurat disse plantene, og forklare hvorfor. Minn om at det ikke finnes ett riktig valg: Syn kan være mest nyttig for farge, mens lukt kan skille to like grønne blad.
Fase 4: Felles høsting av funn
Gruppa deler observasjoner og lager et muntlig eller visuelt «sansebilde» av skolehagen.
Formål: Synliggjøre læring, variasjon i erfaringer og hvordan observasjoner kan presenteres.
Samle gruppa. Tegn fem enkle felt på et stort ark og skriv sansenes navn. Hver gruppe deler ett funn fra én post. Læreren skriver barnas egne ord eller fester små tegninger i riktig felt.
Avslutt med å spørre: «Hva vet vi om skolehagen nå som vi ikke visste før?» og «Hvilken regel hjalp oss å utforske trygt?» Gjenta at man aldri smaker på planter fordi de ser eller lukter gode ut; en kunnskapsrik voksen må først ha identifisert og godkjent planten.
Refleksjonsspørsmål
Utstyrsliste:
Tips til lærer:
Forberedelse
- Gå gjennom hele området samme dag. Fjern eller sperr av giftige, ukjente, sprøytede, sterkt irriterende eller tornefulle planter. Bruk Vedlegg 5 som kontrolliste.
- Velg smaksplanter fra et kjent, dyrket og merket matbed. Bekreft identiteten med mer enn én kvalitetssikret kilde ved tvil; en app alene er ikke tilstrekkelig.
- Avklar allergier, matintoleranser, religiøse/kulturelle hensyn og lokale rutiner for matservering. Tilby alltid et likeverdig alternativ uten smaking.
- Test postene selv: Kan barna faktisk høre, lukte, se eller kjenne forskjell? Bytt ut planter som gir svake eller svært like inntrykk.
- Legg aktiviteten til en rolig dag eller et skjermet område. Litt vind er nyttig på hørestasjonen, men sterk vind gjør samtale og små materialer vanskelig.
Differensiering
- For barn som trenger språklig støtte: Bruk sanseordkortene i Vedlegg 4, valg mellom to ord og setningsstartere. La barnet peke, vise med kropp eller tegne før det formulerer muntlig.
- For barn med synsnedsettelse: Prioriter lukt, lyd og trygge teksturer. Presenter materialene på et avgrenset brett og la en voksen beskrive plassering, ikke selve svaret.
- For barn med hørselsnedsettelse: Bruk synlige vibrasjoner og bevegelser i blader og frøstander. La barnet kjenne forsiktig på en tørr belg mens den beveges.
- For barn med sensorisk sårbarhet: La barnet observere på avstand, bruke redskap, beholde hansker eller velge bort lukt, berøring og smak. Deltakelse skal ikke kreve å overskride egne grenser.
- For barn som trenger større utfordring: La dem lage en blind sammenligning med lukkede øyne for lukt eller berøring, formulere et undersøkelsesspørsmål eller sortere samme planter etter to ulike egenskaper.
Oppmuntring og veiledning
- Si «Fortell hva du la merke til» heller enn «Gjett hvilken plante det er».
- Bruk «Kan du finne et mer presist ord?» når barnet sier bare fint, rart eller ekkelt.
- Bekreft ulike opplevelser: «Du synes den lukter friskt, mens Ali synes den lukter sterkt. Begge beskriver sin opplevelse.»
- Gi tid til stillhet på hørestasjonen; tell rolig til ti før noen deler.
- Løft fram god utforskeratferd: forsiktig berøring, små prøver, lytting til andre og begrunnelser fra observasjon.
alternativt opplegg:
Tilpasning
- Kortversjon, 35–40 minutter: Bruk tre poster: se, lukte og føle. Samle én ferdig høstet smaksprøve i avslutningen dersom sikkerhetsforutsetningene er oppfylt.
- To økter: Gjennomfør se, høre og føle første dag; lukte, smake, sammenligne og oppsummere andre dag.
- Uten spisemodne planter: Bruk innkjøpte, økologiske urter eller grønnsaker med kjent identitet på smaksposten. Knytt dem til hva som kan dyrkes i skolehagen.
- Regn eller kulde: Gjør se-, høre- og følestasjonene ute, og ta ferdig høstede lukt- og smaksprøver inn. Bevar koblingen ved å vise nøyaktig hvor materialet kom fra.
- Svært liten gruppe: Gå samlet fra post til post. La barna bytte på å være sansedetektiv som velger neste spørsmål.
Alternative opplæringsarenaer
- Barnehagens uteområde eller park: Bruk syn, lyd og berøring ute, men gjennomfør smak bare med medbrakte, sikkert identifiserte matplanter.
- Drivhus eller vekstrom: Velg planter med stor variasjon og sørg for lufting, oversiktlige ganglinjer og regler for hva som kan berøres.
- Klasserom om vinteren: Lag fem brett med potteurter, grønnsaker, tørre frøstander og bilder fra skolehagen. La barna planlegge hvilke sanseplanter de vil dyrke til våren.
- Lokal gård eller markedshage: Avklar høsting og smaking med produsenten, og bruk bare avtalte avlinger.
Andre fag og tverrfaglighet
- Norsk: Barna bygger ordforråd ved å beskrive sanseinntrykk, lytte til andres beskrivelser og presentere et funn.
- Mat og helse: På 1.–2. trinn kan aktiviteten inngå i arbeid med matglede, råvarer og trygg håndtering, uten å utvide til egne kompetansemål.
- Kunst og håndverk: Barna kan lage farge- og strukturstudier av planter med tegning eller frottage fra løse, robuste plantedeler.
- Musikk: Barna kan samle plantelyder, lage et enkelt lydmønster og utforske forskjellen mellom sterk/svak og kort/lang lyd.
TEORI- OG læreplanGRUNNLAG
Opplegget bygger på erfaringsbasert og utforskende læring: Barna møter et konkret fenomen, undersøker det aktivt og setter ord eller bilder på erfaringen i etterkant. Den stedbaserte læringen oppstår fordi egenskapene til plantene, været og sesongen i den faktiske skolehagen former observasjonene. Samtalen i små grupper støtter sosiokulturell læring; barna låner ord av hverandre, sammenligner perspektiver og utvikler forklaringer i fellesskap. Læreren veileder med spørsmål og modellerer trygg framgangsmåte uten å gi én fasit på personlige sanseinntrykk.
Kompetansemål:
Kjerneelementer:
Anbefalte ressurser
Du kan også utforske
Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.
Aktiviteter
Praktiske skolehage- og utendørsaktiviteter for blant annet barnehage og SFO/AKS.
Aktiviteten skaper et variert sansemiljø som elevene kan undersøke og senere uttrykke gjennom faglig og poetisk språk.
- Sesong: Våren
Aktivitet
Bygg en sansehage i skolehagen
Opprett en liten sansehage med planter som lukter godt, er fine å ta på, og lar barna utforske med sansene sine.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Aktivitet
Bygg en sansehage i skolehagen
Opprett en liten sansehage med planter som lukter godt, er fine å ta på, og lar barna utforske med sansene sine.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Planter
Plante
Gressløk
Tuedannende løkstaude med hule blader og fiolette blomster; tidlig, hardfør og lett å høste flere ganger.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Hagejordbær
En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Lammeøre
En sølvgrå staude med blader så myke at de nesten ber om å bli strøket – en sikker favoritt i sansehagen.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Peppermynte
En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Ringblomst
Robust, langblomstrende ettårig plante med gule eller oransje blomster og store, lett håndterlige frø.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Sitronmelisse
Sitronduftende staude med myke blader og lyse blomster som er attraktive for bier.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Strandrør ‘Arctic Sun’
Et norsk gress i gulgrønn festdrakt som beveger seg og rasler i vinden – flott for både syn, lyd og insektsliv.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Timian
Lav, teppedannende og aromatisk timian med små rosa–purpur blomster som trekker pollinatorer.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Agurkurt
Rask, hårete ettårig urt med blå stjerneblomster og mild agurklignende aroma; populær hos bier.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Anisisop
Anisisop er en flerårig urt med aromatiske blad og lange blomsteraks. Den kan gi både krydderurter og blomster som trekker til seg humler, bier og sommerfugler.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Gressløk
Tuedannende løkstaude med hule blader og fiolette blomster; tidlig, hardfør og lett å høste flere ganger.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Hagejordbær
En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Lammeøre
En sølvgrå staude med blader så myke at de nesten ber om å bli strøket – en sikker favoritt i sansehagen.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Peppermynte
En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Ringblomst
Robust, langblomstrende ettårig plante med gule eller oransje blomster og store, lett håndterlige frø.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Sitronmelisse
Sitronduftende staude med myke blader og lyse blomster som er attraktive for bier.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Strandrør ‘Arctic Sun’
Et norsk gress i gulgrønn festdrakt som beveger seg og rasler i vinden – flott for både syn, lyd og insektsliv.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Timian
Lav, teppedannende og aromatisk timian med små rosa–purpur blomster som trekker pollinatorer.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Agurkurt
Rask, hårete ettårig urt med blå stjerneblomster og mild agurklignende aroma; populær hos bier.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Plante
Anisisop
Anisisop er en flerårig urt med aromatiske blad og lange blomsteraks. Den kan gi både krydderurter og blomster som trekker til seg humler, bier og sommerfugler.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Liv i skolehagen
Art
Åkerhumle
Åkerhumle er en vanlig, brunoransje humle som ofte kan observeres på blomster. Den varierer mye i farge og bidrar til pollinering når den flyr mellom blomster.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Bokfink
Bokfink er en fink som ofte kan høres og sees i skog og parker. Hannen har gråblått hode og rødbrunt bryst, mens hunn og ungfugl er mer gråbrune. Begge kjønn har to tydelige hvite vingebånd.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Gråspurv
Gråspurv er en liten spurvefugl som er nært knyttet til hus, gårder og annen bebyggelse. Den er standfugl og kan observeres hele året.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Kjøttmeis
Kjøttmeis er en vanlig fugl i skog, hager og parker. Den kjennes ofte på gult bryst med svart midtstripe, svarte hodetegninger og hvite kinn.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Linerle
Linerla er en svart, grå og hvit fugl med lang, vippende stjert. Den er vanlig i hele Norge og kan ofte ses nær mennesker, der den leter etter småkryp på bakken.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Lys jordhumle
Lys jordhumle er en vanlig, tidlig flygende humle som ofte besøker blomster fra vår til høst. Den ligner flere andre jordhumler og kan være vanskelig å artsbestemme sikkert bare ut fra fargene.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Neslesommerfugl
Neslesommerfugl er en oransje og svart dagsommerfugl. Larvene lever på nesle, mens de voksne besøker blomster og kan bidra til pollinering.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Pilfink
Pilfink er en liten spurvefugl som ofte kan ses i jordbrukslandskap, hager og tettbygde områder. Den kjennes igjen på rustbrun hodekalott og en svart flekk på hvert hvite kinn.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Ringdue
Ringdua er Norges største due. Den kjennes særlig igjen på de hvite flekkene på halsen og det hvite vingebåndet som ses godt når den flyr.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Sitronsommerfugl
Sitronsommerfuglen er en stor og lett gjenkjennelig dagsommerfugl. Den voksne sommerfuglen overvintrer og kan derfor være på vingene tidlig om våren, når snøen går.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Skjære
Skjæra er en svart-hvit kråkefugl med svært lang stjert. Den er vanlig nær bebyggelse over store deler av Norge, er aktiv hele året og spiser variert føde.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Steinhumle
Steinhumle er en stor, svart humle med en tydelig rødoransje bakstuss. Den ses ofte på blomster i hager, parker og andre blomsterrike områder i lavlandet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Stor kålsommerfugl
Stor kålsommerfugl er en stor, hvit dagsommerfugl som ofte kan sees i hager og ved dyrket mark. Den kjennes igjen på de svarte vingespissene og er vanligvis på vingene fra mai til august.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Tiriltungeblåvinge
Tiriltungeblåvinge er en vanlig dagsommerfugl i åpne, blomstrende områder. Hannen er klart blå på oversiden, mens hunnen ofte har oransje halvmåner langs vingekanten. Larven lever på erteplanter, særlig tiriltunge og kløver.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Trehumle
Trehumle er en vanlig humle med brunoransje mellomkropp, mørk forkropp på bakkroppen og hvit bakstuss. Den kan ses tidlig om våren i hager, bynære strøk og skog.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Vanlig hageblomsterflue
Vanlig hageblomsterflue (Syrphus ribesii) er en blomsterflue. Voksne blomsterfluer besøker blomster for pollen og nektar, og arten er dokumentert som bladluspredator i norsk faglitteratur.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Svarttrost
Svarttrost er en vanlig trost i hager, parker og skog med busker og annen undervegetasjon. Hannen er helsvart med guloransje nebb, mens hunnen er mørkbrun med lysere, flekkete strupe og bryst.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Mørk jordhumle
Mørk jordhumle er en stor og kraftig jordhumle med et mørkt, ofte brunoransje kragebånd og hvit til beige bakstuss. Arten er vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag, og kan være på vingene fra tidlig vår til sen høst.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Markhumle
Markhumle er en liten, tidlig humle med bredt sitrongult kragebånd og rødoransje bakstuss. Den besøker mange blomster og kan være fin å observere på avstand i skole- og hageområder.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Blåmeis
Blåmeis er en liten meis med blå isse, hvite kinn og en mørk stripe gjennom øyet. Den er vanlig i løvskog, parker og hager, og leter ofte etter insekter mellom greiner og blader.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Åkerhumle
Åkerhumle er en vanlig, brunoransje humle som ofte kan observeres på blomster. Den varierer mye i farge og bidrar til pollinering når den flyr mellom blomster.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Bokfink
Bokfink er en fink som ofte kan høres og sees i skog og parker. Hannen har gråblått hode og rødbrunt bryst, mens hunn og ungfugl er mer gråbrune. Begge kjønn har to tydelige hvite vingebånd.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Gråspurv
Gråspurv er en liten spurvefugl som er nært knyttet til hus, gårder og annen bebyggelse. Den er standfugl og kan observeres hele året.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Kjøttmeis
Kjøttmeis er en vanlig fugl i skog, hager og parker. Den kjennes ofte på gult bryst med svart midtstripe, svarte hodetegninger og hvite kinn.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Linerle
Linerla er en svart, grå og hvit fugl med lang, vippende stjert. Den er vanlig i hele Norge og kan ofte ses nær mennesker, der den leter etter småkryp på bakken.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Lys jordhumle
Lys jordhumle er en vanlig, tidlig flygende humle som ofte besøker blomster fra vår til høst. Den ligner flere andre jordhumler og kan være vanskelig å artsbestemme sikkert bare ut fra fargene.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Neslesommerfugl
Neslesommerfugl er en oransje og svart dagsommerfugl. Larvene lever på nesle, mens de voksne besøker blomster og kan bidra til pollinering.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Pilfink
Pilfink er en liten spurvefugl som ofte kan ses i jordbrukslandskap, hager og tettbygde områder. Den kjennes igjen på rustbrun hodekalott og en svart flekk på hvert hvite kinn.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Ringdue
Ringdua er Norges største due. Den kjennes særlig igjen på de hvite flekkene på halsen og det hvite vingebåndet som ses godt når den flyr.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Sitronsommerfugl
Sitronsommerfuglen er en stor og lett gjenkjennelig dagsommerfugl. Den voksne sommerfuglen overvintrer og kan derfor være på vingene tidlig om våren, når snøen går.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Skjære
Skjæra er en svart-hvit kråkefugl med svært lang stjert. Den er vanlig nær bebyggelse over store deler av Norge, er aktiv hele året og spiser variert føde.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Steinhumle
Steinhumle er en stor, svart humle med en tydelig rødoransje bakstuss. Den ses ofte på blomster i hager, parker og andre blomsterrike områder i lavlandet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Stor kålsommerfugl
Stor kålsommerfugl er en stor, hvit dagsommerfugl som ofte kan sees i hager og ved dyrket mark. Den kjennes igjen på de svarte vingespissene og er vanligvis på vingene fra mai til august.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Tiriltungeblåvinge
Tiriltungeblåvinge er en vanlig dagsommerfugl i åpne, blomstrende områder. Hannen er klart blå på oversiden, mens hunnen ofte har oransje halvmåner langs vingekanten. Larven lever på erteplanter, særlig tiriltunge og kløver.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Trehumle
Trehumle er en vanlig humle med brunoransje mellomkropp, mørk forkropp på bakkroppen og hvit bakstuss. Den kan ses tidlig om våren i hager, bynære strøk og skog.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Vanlig hageblomsterflue
Vanlig hageblomsterflue (Syrphus ribesii) er en blomsterflue. Voksne blomsterfluer besøker blomster for pollen og nektar, og arten er dokumentert som bladluspredator i norsk faglitteratur.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Svarttrost
Svarttrost er en vanlig trost i hager, parker og skog med busker og annen undervegetasjon. Hannen er helsvart med guloransje nebb, mens hunnen er mørkbrun med lysere, flekkete strupe og bryst.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Mørk jordhumle
Mørk jordhumle er en stor og kraftig jordhumle med et mørkt, ofte brunoransje kragebånd og hvit til beige bakstuss. Arten er vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag, og kan være på vingene fra tidlig vår til sen høst.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Markhumle
Markhumle er en liten, tidlig humle med bredt sitrongult kragebånd og rødoransje bakstuss. Den besøker mange blomster og kan være fin å observere på avstand i skole- og hageområder.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Art
Blåmeis
Blåmeis er en liten meis med blå isse, hvite kinn og en mørk stripe gjennom øyet. Den er vanlig i løvskog, parker og hager, og leter ofte etter insekter mellom greiner og blader.
Anbefalt av Skolehager.no ·