Innledende aktivitetsopplegg i Mai 3. trinn (Planting av poteter og gulrøtter)

• Introduksjon til plantemetoder: Læreren begynner med å forklare hvordan poteter og gulrøtter vokser fra knoller og frø, og forklarer forskjellen mellom de to veksttypene. Elevene får en enkel innføring i grunnleggende plantevekst, hva plantene trenger for å vokse (sollys, vann, jord, og næringsstoffer), og hvordan det vi dyrker i hagen kan bidra til et sunnere kosthold.
• Klargjøring av hageredskaper: Elevene går gjennom de ulike verktøyene som skal brukes, inkludert spader, vannkanner og hyssing for å markere planteområder. Læreren forklarer hvordan man bruker redskapene trygt og effektivt.
• Markering av rader: Læreren viser hvordan man bruker markeringspinner og hyssing til å lage rette, tydelige rader der potetene og gulrøttene skal plantes. Elevene kan hjelpe med å legge ut hyssing og markere hvor plantene skal plasseres.

• Gruppering og utdeling av planter: Elevene deles inn i små grupper, hvor hver gruppe får utdelt poteter og gulrotfrø. Hver gruppe får også en tildelt del av skolehagen eller plantekassene.
• Graving av plantehull: Med veiledning fra læreren, bruker elevene spadene til å grave små hull på riktig avstand i henhold til hva som passer best for poteter og gulrøtter. De lærer om hvorfor avstanden mellom plantene er viktig for å sikre at de har nok plass til å vokse.
• Planting: Elevene planter potetknollene og gulrotfrøene forsiktig i de tilberedte hullene. Læreren forklarer hvordan man plasserer frøene og potetene riktig (f.eks. ikke for dypt), og dekker til jorden etterpå.
• Vanning: Etter planting får elevene lære om riktig vanning. Læreren demonstrerer hvor mye vann som er nødvendig, og hvorfor både for lite og for mye vann kan være skadelig. Elevene bruker vannkanner for å vanne plantene forsiktig.
• Jordpleie: Læreren veileder i hvordan man holder jorden løs og luftig rundt plantene, og forklarer hvorfor det er viktig for at plantene skal trives gjennom vekstsesongen.

• Refleksjonsspørsmål: Læreren samler elevene i en sirkel og leder en diskusjon om det de har lært under aktivitetene.
• Forventninger til fremtiden: Elevene deler hva de tror vil skje med plantene over sommeren. Læreren forklarer hvordan vi må følge med på veksten og pleie plantene jevnlig.
• Vanning og stell: Elevene blir minnet på viktigheten av å vanne plantene regelmessig og passe på dem gjennom sommeren, spesielt når de er små og skjøre.

For å sikre en helhetlig læring og å maksimere bruken av skolehagen, kan de innledende aktivitetene i tilknytning til mat og helse integreres på tvers av flere fag. Dette åpner for at skolehagen kan brukes som en praktisk læringsarena i fag som naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og matematikk. Her er noen forslag til hvordan dette kan gjøres, med fokus på å integrere skolehagearbeidet i de ulike fagene:

Mat og Helse er ikke en del av timeplanen på 3.trinn, derfor foreslås denne delen å inkluderes i en av de øvrige fagene.

1. Naturfag: Bærekraftig jordbruk og økosystemer

Naturfag er et ideelt fag for å innlemme aktiviteter som involverer planting, jordbruk og økologisk forståelse. Her kan elevene lære om hvordan planter vokser, økosystemenes funksjoner og viktigheten av biologisk mangfold.

• Aktivitet: I forbindelse med planting av grønnsaker, som poteter eller gulrøtter, kan elevene lære om fotosyntese, jordens næringsstoffer, og hvordan bærekraftig jordbruk bidrar til økosystemets helse. De kan diskutere hvordan ulike typer jord påvirker planteveksten, og hvordan menneskelig aktivitet kan forbedre eller skade miljøet.
• Læringsmål: Elevene får innsikt i naturens kretsløp, hvordan planter spiller en viktig rolle i næringskjeden, og hvordan bærekraftige jordbruksmetoder kan beskytte miljøet.
• Eksempel: Elevene kan diskutere og observere hvordan kompost påvirker jorda, samt utforske hvordan bærekraftige jordbrukspraksiser som vekselbruk bidrar til å opprettholde fruktbarheten i jorda.

2. Samfunnsfag: Bærekraftig utvikling og lokal matproduksjon

Samfunnsfag gir muligheten til å se på skolehagen som en del av større samfunnsutfordringer, inkludert bærekraft, lokal matproduksjon og ressursfordeling.

• Aktivitet: Elevene kan undersøke og diskutere hvordan lokal matproduksjon påvirker samfunnet, miljøet og økonomien. De kan også se på hvordan bærekraftig jordbruk og lokale matvarer kan bidra til å redusere karbonavtrykket ved kortreist mat.
• Læringsmål: Elevene utvikler forståelse for hvordan lokale matressurser kan utnyttes for å fremme bærekraftig utvikling. De kan også diskutere matsikkerhet, klimaforandringer og hva det innebærer å spise miljøvennlig.
• Eksempel: Elevene kan lage en oversikt over lokale matprodukter og diskutere hvordan disse kan brukes til å fremme sunnere og mer bærekraftige matvaner i samfunnet.

3. Kroppsøving: Fysisk aktivitet gjennom arbeid i skolehagen

Kroppsøving kan være et utmerket fag for å knytte fysisk aktivitet til arbeid i skolehagen. Her kan elevene lære om hvordan hagearbeid kan være en form for fysisk aktivitet som fremmer både helse og trivsel.

• Aktivitet: Elevene kan delta i aktiviteter som å forberede jorden, grave, plante, vanne og ta vare på grønnsaker i skolehagen. Dette kan kombineres med fysisk aktivitet som å måle avstander for å lage et planteoppsett eller bevege seg rundt i hagen for å fullføre oppgaver.
• Læringsmål: Elevene opplever hvordan fysisk aktivitet og matproduksjon kan kombineres, og hvordan hagearbeid bidrar til både fysisk og mental helse. Elevene vil også lære om koordinasjon, styrke og utholdenhet gjennom praktiske aktiviteter.
• Eksempel: Elevene kan organisere en fysisk utfordring der de sammenlikner hvor mye jord de kan forflytte eller hvor raskt de kan vanne et gitt område i skolehagen.

4. Matematikk: Planting i mønster, telling og måling

Matematikk kan naturlig integreres i skolehageaktiviteter, særlig når det gjelder planting i mønster, måling av avstander og beregning av planteavstander. Her kan elevene jobbe med geometri, tallforståelse og grunnleggende målinger.

• Aktivitet: Elevene kan måle plantekassene og beregne hvor mange planter som kan dyrkes i ulike mønstre, for eksempel i rekker eller sirkler. De kan også telle og registrere antall frø plantet, eller beregne hvor mange planter de vil få plass til per kvadratmeter.
• Læringsmål: Elevene utvikler sin forståelse av tall og mengder, samtidig som de lærer om avstand og areal. De kan også få erfaring med geometri ved å plante i ulike former og mønstre.
• Eksempel: Elevene kan beregne hvor mange poteter som kan dyrkes i en plantekasse basert på avstanden mellom hver plante og størrelsen på kassen.

5. Tverrfaglig integrasjon i fritid og SFO-aktiviteter

I tillegg til fagene på timeplanen kan forberedende aktiviteter også integreres i fritid og SFO-aktiviteter. Skolehagearbeid kan for eksempel innlemmes som en aktivitet i SFO der barna lærer om natur og matproduksjon mens de er fysisk aktive.

• Aktivitet: Barna kan delta i planting og såing av grønnsaker i skolehagen på våren, der de lærer om grunnleggende planteregler, hvordan man forbereder jorden, og hvordan de kan ta vare på plantene over tid.
• Læringsmål: Aktiviteten gir barna mulighet til å lære om naturens sykluser på en leken måte og forstå hvordan matproduksjon fungerer, samtidig som de er fysisk aktive og samarbeider med hverandre