Skolehage på videregående og høyere utdanning – Forskning og bærekraft

Skolehager kan spille en viktig rolle i videregående skoler og universiteter som en læringsarena for forskningsbasert utdanning. Gjennom konkrete forskningsprosjekter kan elever og studenter utforske emner som jordkvalitet, biologisk mangfold og bærekraftig matproduksjon, samtidig som de får en praktisk og engasjerende læringsopplevelse.

I videregående skole og universiteter kan skolehager bli mer enn bare et pedagogisk verktøy for grunnleggende opplæring – de kan også utvikles til å være en ressurs for forskningsbasert læring. Elever og studenter får muligheten til å utføre praktiske eksperimenter, og utvikle ferdigheter innen vitenskapelig metode, samtidig som de engasjerer seg i aktuelle temaer som bærekraft, klima og matproduksjon. Skolehagen gir en unik mulighet til å knytte teori til praksis, der studentene kan jobbe med konkrete problemstillinger i virkelige omgivelser.

Et eksempel på denne tilnærmingen er forskningsprosjektet «Skolehager for en bærekraftig framtid» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet er en følgeforskning av Økologisk Norges initiativ «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge», og har som mål å undersøke hvordan skolehager kan fremme læring, mestring, og en dypere forståelse for bærekraftig matproduksjon.

Prosjektet «Skolehager for en bærekraftig framtid» understreker at mange unge er bekymret for fremtiden, særlig når det gjelder klima og miljø. Gjennom skolehagearbeid får elevene både praktiske ferdigheter og håp, samt en følelse av å kunne påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som utforsker hvordan skolehager kan integreres varig i undervisning og hvordan de kan fremme mestring, spesielt for elever som sliter i tradisjonelle klasseromssituasjoner.

Arbeidspakke 1 i prosjektet fokuserer på erfaringene til tidligere deltakere i «Dyrk framtida». Ved å undersøke både utfordringer og muligheter som lærere, skoleledere og eiere møter, vil denne delen av prosjektet avdekke hva som hemmer og fremmer skolehager som varige læringsarenaer. Dette er relevant for videregående skoler og universiteter som ønsker å implementere skolehager, fordi det avdekker hva som skal til for at slike prosjekter kan integreres over tid.

Arbeidspakke 2 er rettet mot å skape robuste skolehager som varige læringsarenaer. Gjennom samarbeid med Økologisk Norge, har denne delen av prosjektet som mål å undersøke hvilke ressurser og støtte skolene trenger for å utvikle skolehager som kan brukes til både læring og mestring. Dette kan inkludere behov for opplæring av lærere, tilgjengelige ressurser og støtte fra skoleledelsen. Universitetene kan for eksempel bruke skolehagen som en base for kurs i bærekraft og agronomi, mens videregående skoler kan utforske det som et alternativt læringsmiljø for elever med ulike utfordringer.

Arbeidspakke 3 fokuserer på elevenes opplevelser i skolehagen. Mange elever som opplever lite mestring i tradisjonelle klasseromssituasjoner, kan blomstre når de får arbeide praktisk med hagearbeid. Prosjektet undersøker om dette kan bidra til at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter innen matproduksjon og bærekraftig tenkning, samt en dypere tilknytning til naturen. Dette er spesielt relevant for videregående skoleelever og universitetsstudenter, hvor slike opplevelser kan bidra til økt trivsel og faglig engasjement. Skolehagen gir også en praktisk tilnærming til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, som for eksempel mål 2 om utryddelse av sult, mål 4 om god utdanning, og mål 13 om å bekjempe klimaendringene.

Prosjektet Food Education for the Future, ledet av Kåre Haugan ved Nord universitet, fokuserer på skolehager som en læringsarena for bærekraftig matproduksjon i Norge, Sverige og Finland. Med støtte fra Interreg Aurora og regionale partnere, utvikles robuste skolehageprosjekter som skal styrke undervisning om selvforsyning og lokal matproduksjon, samtidig som de fremmer bevaring av tradisjonskunnskap om høsting fra naturen.

Skolehagen som læringsverktøy gir flere muligheter for både videregående skoler og universiteter. Den åpner for tverrfaglige forskningsprosjekter, som kan inkludere alt fra biologi og jordbruk til samfunnsvitenskapelige emner som matpolitikk og bærekraftig utvikling. Ved å involvere studenter i skolehageprosjekter får de en hands-on læringserfaring som ikke bare knytter teori til praksis, men som også bidrar til å utvikle fremtidens fagfolk med en bærekraftig tankegang. Dette gir skolehagen en viktig plass i høyere utdanning og som forskningsarena.

Skolehagen som læringsarena i videregående og universiteter gir en unik mulighet til å fremme dypere forståelse for bærekraft. Gjennom praktisk arbeid i skolehagen kan studentene lære om naturlige kretsløp, ressursforvaltning og hvordan man kan leve i samspill med miljøet på en bærekraftig måte. Denne kunnskapen gir studentene et bredt spekter av ferdigheter og verktøy som kan anvendes i fremtidige studier og karrierer, enten det er innen miljøfag, landbruk, teknologi eller samfunnsfag.

Skolehagen kan også være en tverrfaglig ressurs i flere fag på både videregående og universitetsnivå. I biologi kan man undersøke plantenes vekst og jordens mikroorganismer, mens samfunnsfag kan benytte hagen til å diskutere bærekraftige samfunn. I geografi kan klimaforhold studeres i forhold til plantevekst, og teknologifag kan fokusere på innovative løsninger for ressursforvaltning, som for eksempel vannbesparende teknologier eller bærekraftig energibruk.

Det finnes flere eksempler på anvendelse av skolehager i høyere utdanning. Internasjonalt har University of California et program der studenter forsker på hvordan urbane hager kan bidra til mattrygghet i lokalsamfunn. I Norge har både videregående skoler og universiteter tatt i bruk skolehager som en arena for tverrfaglige eksperimenter innen både naturfag og sosialfaglige studier.

Ved å bruke skolehagen som et verktøy for forskningsprosjekter og tverrfaglig undervisning kan videregående skoler og universiteter fremme en dypere forståelse av bærekraft, vitenskapelig metode og samfunnsansvar. Dette gir elever og studenter verdifulle ferdigheter samtidig som de aktivt bidrar til en mer bærekraftig fremtid.