Velg riktig metode for undervisning i skolehagen: Didaktiske modeller for tverrfaglig læring

Den didaktiske relasjonsmodellen er en fleksibel og helhetlig modell som tar hensyn til seks faktorer: mål, rammefaktorer, deltakerforutsetninger, innhold, arbeidsmåter og vurdering. Når du planlegger undervisning i skolehagen, kan denne modellen bidra til å sikre en helhetlig sammenheng mellom aktivitetene du planlegger og læringsmålene.

Fordeler:

• Fleksibel og helhetlig: Relasjonsmodellen gir deg mulighet til å tilpasse aktiviteter i skolehagen til barnas forutsetninger og behov. For eksempel kan noen barn ha ansvar for å vanne plantene, mens andre kan telle og registrere antall planter som vokser i en matematikkøkt.
• Tverrfaglig bruk: Modellen lar deg enkelt koble aktiviteter i hagen til andre fag. For eksempel kan en naturfagstime om fotosyntese kombineres med praktisk arbeid i hagen, der elevene observerer hvordan plantene vokser, og hva de trenger for å overleve. På samme måte kan du integrere matematikk ved å måle plantenes høyde over tid, eller språk ved å skrive dagbøker om prosessen.

Eksempel: I en tredje klasse brukte læreren relasjonsmodellen til å planlegge en helhetlig undervisningsøkt der elevene sådde frø i hagen. I naturfag lærte de om plantevekst, i matematikk målte de plantenes høyde, og i norsk skrev de små rapporter om hvordan plantene utviklet seg. Dette ga en konkret forståelse av hvordan teori og praksis henger sammen, og skapte et meningsfylt læringsmiljø der flere fag var integrert.

Ulemper:

Krever omfattende planlegging: Det kan være tidkrevende å ta hensyn til alle seks elementene, spesielt i en hektisk skolehverdag.

Backwards Design er en modell der du starter med å definere læringsmålene og vurderingskriteriene, og deretter planlegger hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å oppnå disse målene.

Fordeler:

• Fokus på læringsutbytte: Backwards Design er en effektiv metode for skolehageundervisning der du ønsker å jobbe mot konkrete læringsmål. For eksempel kan målet være at elevene skal forstå hvordan en plante utvikler seg, eller hvordan bærekraftig matproduksjon påvirker miljøet.
• Tydelig vurdering: Modellen gir deg en klar måte å måle om elevene har oppnådd læringsmålene. Du kan for eksempel bruke vurderingskriterier for å se om elevene har forstått hvordan vann, lys og jord påvirker plantevekst.

Eksempel: I en naturfagstime der målet var å lære om fotosyntese, begynte læreren med å forklare hva fotosyntese er og hvordan plantene bruker sollys til å lage energi. Deretter gikk klassen ut i skolehagen for å observere hvordan forskjellige planter reagerte på ulike lysforhold.

Ulemper:

Mindre rom for utforskning: Hvis læreren er for fokusert på spesifikke læringsmål, kan det bli mindre rom for elevenes egne undersøkelser og refleksjoner, som er en viktig del av skolehagearbeidet.

Blooms taksonomi deler læring inn i seks nivåer: kunnskap, forståelse, anvendelse, analyse, syntese og evaluering. Modellen hjelper læreren med å strukturere undervisningen i trinn, fra grunnleggende til avanserte ferdigheter.

Fordeler:

• Fokus på kognitive nivåer: Blooms taksonomi kan brukes for å tilrettelegge for læring på ulike nivåer i skolehagen. For de yngste barna kan fokuset være på forståelse og anvendelse (f.eks. såing og vanning), mens eldre barn kan engasjeres i mer analytiske oppgaver, som å evaluere hvilken type jord som gir best plantevekst.
• Støtter kritisk tenkning: Modellen er nyttig hvis du vil utfordre elevene til å tenke kritisk om miljøspørsmål, som hvorfor visse plantearter klarer seg bedre enn andre i skolehagen.

Eksempel: I et matematikkprosjekt kan elevene bruke Blooms taksonomi til å analysere data om plantevekst og sammenligne ulike vekstforhold i skolehagen, noe som også involverer kritisk tenkning og problemløsning.

Ulemper:

Teoretisk fokus: Modellen er i utgangspunktet designet for kognitiv læring, og krever derfor tilpasning når den brukes i praktiske situasjoner som skolehagen.

Experiential Learning-modellen legger vekt på læring gjennom erfaring, og består av fire trinn: konkret erfaring, refleksjon, abstrakt konseptualisering og aktiv eksperimentering.

Fordeler:

• Læring gjennom praksis: Denne modellen er spesielt godt egnet for skolehageundervisning, da den gir elevene mulighet til å lære gjennom praktiske aktiviteter som planting, kompostering og innhøsting. Elevene lærer gjennom å gjøre, reflektere og prøve igjen.
• Refleksjon: Modellen oppmuntrer til refleksjon, som hjelper elevene med å forstå hva de har gjort, og hvorfor det er viktig. Dette er ideelt for å knytte sammen læring om bærekraft, økologi og miljø.

Eksempel: Etter å ha sådd frø i skolehagen, kan læreren lede en refleksjonsøkt der elevene diskuterer hva som fungerte bra, hva som kan forbedres, og hvordan de vil justere metodene sine neste gang.

Ulemper:

Tidkrevende: Å gjennomføre alle fire trinnene kan ta tid, spesielt i en travel skolehverdag, men resultatene kan være svært verdifulle.

Skolehagen er en fantastisk arena for tverrfaglig undervisning, der praktisk læring kan kobles til både naturfag, matematikk og språk. Ved å velge riktig didaktisk modell, kan du sikre at undervisningen både støtter barns utforskning, bygger fellesskap og skaper en dypere forståelse for naturens sykluser.

• Den didaktiske relasjonsmodellen og Experiential Learning er spesielt godt egnet for undervisning i skolehagen fordi de begge gir rom for fleksibilitet, utforskning og refleksjon.
• Backwards Design passer best når du har spesifikke læringsmål knyttet til konkrete ferdigheter eller kunnskaper.
• Blooms taksonomi er nyttig for å strukturere læring på ulike kognitive nivåer, men krever tilpasning for praktisk arbeid i hagen.

Når du planlegger undervisning i skolehagen, er det viktig å reflektere over hvordan praktiske aktiviteter kan integreres i de ulike skolefagene. Med riktig planlegging kan skolehagen bli et læringsverktøy som fremmer både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter – og som skaper ekte matglede hos barna!