Illustrasjon av en stiplet læringssti gjennom en skolehage, der grupper av barn og voksne beveger seg mellom dyrking, aktiviteter, undervisning, observasjon og refleksjon.

Læringsstier viser en anbefalt vei gjennom et tema – fra ressurser og aktiviteter til refleksjon og lokal planlegging.

🥬august 24th, 2026🥬Læringssti, Veiledning🥬

Læringsstier i Skolehager.no – hva de er og hvordan de brukes

På Skolehager.no finnes det mange forskjellige ressurser: planter, aktiviteter, undervisningsopplegg og artikler. En læringssti hjelper deg å se hvordan flere av disse kan brukes i sammenheng. I stedet for at du selv må finne ut hva som passer først, hva som kan komme etterpå og hvordan et tema kan utvikles over tid, får du et forslag til en naturlig progresjon.

Du kan følge hele læringsstien, velge ut enkelte trinn, skrive den ut eller bruke den som utgangspunkt når du planlegger arbeid i egen skole, klasse, SFO/AKS eller skolehage.

Hva er en læringssti?

En læringssti er et tematisk forløp gjennom innhold som allerede finnes på Skolehager.no.

Tenk på den som en anbefalt rute gjennom et tema. Underveis kan du møte:

  • planter det er nyttig å bli kjent med
  • praktiske aktiviteter dere kan gjennomføre
  • undervisningsopplegg knyttet til fag og trinn
  • korte refleksjonsoppgaver og spørsmål

Poenget er ikke at alle skal gjøre alt. Læringsstien viser én mulig vei gjennom temaet og gjør det enklere å se sammenhengen mellom ressursene.

En læringssti om fra jord til bord kan for eksempel begynne med spørsmål om hvor maten kommer fra, gå videre til planting og stell, deretter høsting og matlaging – og til slutt refleksjon rundt kretsløp, ressursbruk og en ny dyrkingssesong.

En læringssti om biologisk mangfold kan starte med observasjon av livet som allerede finnes i skolehagen, fortsette med registrering og praktiske tiltak og avsluttes med at elevene vurderer hva som kan gjøres for å skape bedre leveområder.

Slik kan du bruke en læringssti

Det finnes ikke bare én riktig måte å bruke læringsstiene på.

Følg hele forløpet

Noen læringsstier er laget for å utvikle seg gjennom flere uker, en sesong eller et helt skoleår. Da kan det være nyttig å følge trinnene i anbefalt rekkefølge og la erfaringene fra ett trinn bli utgangspunkt for det neste.

Dette passer godt når dere ønsker å arbeide mer langsiktig og tverrfaglig med et tema.

Velg bare de trinnene dere trenger

En læringssti er ikke en ferdig undervisningsplan som må følges fra start til slutt. Kanskje dere allerede har sådd, men trenger ideer til videre observasjon. Kanskje dere bare ønsker en aktivitet, et undervisningsopplegg og noen gode refleksjonsspørsmål.

Da kan dere bruke læringsstien som en kurert samling med anbefalt rekkefølge, og plukke ut det som passer deres behov.

Bruk den som inspirasjon i planleggingen

Læringsstier kan også være nyttige før undervisningen starter. De gir rask oversikt over hvilke ressurser som finnes rundt et tema og hvordan de kan henge sammen.

Det kan gjøre dem relevante for blant annet:

  • lærere som planlegger undervisning
  • SFO/AKS-ansatte som ønsker sammenhengende aktiviteter over tid
  • lærerstudenter og andre studenter som utvikler eller undersøker praktiske undervisningsforløp
  • pedagogiske ledere og skoleledelse som planlegger satsinger på skolehage, bærekraft eller tverrfaglig arbeid
  • arbeidsgrupper som lager periodeplaner, årsplaner eller lokale opplegg

En sti består av forskjellige typer trinn

Læringsstiene er bygd opp som en nummerert rekkefølge. Hvert trinn har en kort forklaring på hva dere kan gjøre eller tenke over.

Ressurstrinn

Et ressurstrinn leder videre til innhold som allerede finnes på Skolehager.no. Det kan være:

  • Plante – kunnskap om en bestemt plante, hvordan den dyrkes og hvordan den kan brukes
  • Aktivitet – en praktisk aktivitet i skolehagen eller nærmiljøet
  • Undervisningsopplegg – et mer strukturert opplegg, ofte knyttet til fag, alder eller læreplan

Du kan åpne ressursen for å lese mer og deretter gå tilbake til læringsstien når dere er klare for neste trinn.

Refleksjonstrinn

Ikke alle trinn peker videre til en egen ressurs. Noen er laget for å stoppe opp underveis.

Det kan være spørsmål som:

  • Hva tror dere vil skje?
  • Hva har forandret seg siden sist?
  • Hvorfor tror dere resultatet ble slik?
  • Hva ville dere gjort annerledes neste gang?
  • Hvordan henger dette sammen med det vi undersøkte tidligere?

Disse stoppene gjør at læringsstien ikke bare handler om å gjennomføre aktiviteter, men også om å observere, samtale, begrunne og reflektere.

Artikkelen gir bakgrunnen – læringsstien viser veien

Hver læringssti hører til en vanlig artikkel på Skolehager.no.

Artikkelen gir deg bakgrunn, sammenheng og faglig innføring i temaet. Selve læringsstien viser deretter en anbefalt progresjon gjennom relevante ressurser og refleksjoner.

Du kan derfor bruke artikkelen alene hvis du først og fremst ønsker kunnskap eller inspirasjon. Eller du kan bruke læringsstien dersom du ønsker å gå videre fra lesing til praktisk arbeid og undervisning.

Legg utvalgte trinn i årsplanen

For innloggede brukere som har tilgang til en redigerbar årsplan, kan læringsstien også brukes som utgangspunkt for konkret planlegging.

Med funksjonen «Legg forslag i årsplan» kan du velge hvilke av ressurstrinnene du ønsker å ta med videre. Deretter kan du plassere dem på passende datoer og perioder i en årsplan du har tilgang til.

Det betyr at du først kan bruke læringsstien til å finne en god pedagogisk rekkefølge, og deretter gjøre den om til noe som passer deres lokale kalender.

For eksempel kan dere:

  1. finne en læringssti om biologisk mangfold
  2. velge tre aktiviteter og to undervisningsopplegg dere ønsker å bruke
  3. legge disse som forslag inn i skolens eller skolehagens årsplan
  4. plassere aktivitetene på tidspunkt som passer lokale årstider, ferier og gruppenes timeplan

Refleksjonstrinn kopieres ikke til årsplanen. De blir stående i læringsstien som støtte for arbeidet underveis.

Det er også viktig å vite at kopieringen er et forslag – ikke en løpende synkronisering. Når noe først er lagt inn i årsplanen, kan dere redigere og tilpasse det der uten at senere endringer i læringsstien endrer årsplanen deres.

Skriv ut læringsstien

Noen ganger er det enklere å ha planen på papir.

Når utskriftsfunksjonen er tilgjengelig, kan du bruke utskriftsknappen på læringsstien og åpne nettleserens vanlige utskriftsdialog.

Utskriftsversjonen beholder trinnrekkefølgen og ressurslenkene, men fjerner unødvendige knapper og skjermkontroller. Dermed kan læringsstien blant annet brukes:

  • på planleggingsmøter
  • ute i skolehagen
  • som arbeidsgrunnlag i personalet
  • i en studentoppgave eller praksisperiode
  • sammen med en lokal periode- eller årsplan

Du kan også velge å lagre utskriften som PDF dersom nettleseren din tilbyr dette.

Læringssti og årsplan er ikke det samme

Det er nyttig å skille mellom de to.

Læringsstien svarer først og fremst på:

Hva kan være en god rekkefølge når vi skal utforske dette temaet?

Årsplanen svarer på:

Når skal vi gjøre det, hvilken gruppe skal delta, og hvem har ansvar?

En læringssti kan derfor være den pedagogiske ideen eller strukturen, mens årsplanen er stedet der dere tilpasser ideen til deres egen skolehverdag.

Tilpass til deres virkelighet

Skolehager er forskjellige. Noen skoler har store dyrkingsområder og drivhus. Andre har noen plantekasser, en liten skolehage eller tilgang til nærnatur. Vekstsesongen varierer, timeplanene er forskjellige og muligheten for oppfølging gjennom ferier er ikke lik overalt.

Derfor er læringsstiene laget som anbefalinger, ikke fasitsvar.

Bytt ut planter. Hopp over trinn. Bruk mer tid på noe elevene blir spesielt opptatt av. Kombiner med egne aktiviteter. Flytt arbeidet til en annen del av året dersom lokale forhold tilsier det.

Det viktigste er sammenhengen – ikke at alle gjennomfører nøyaktig samme sti.

Finn en sti og begynn der det passer

Når vi publiserer nye læringsstier på Skolehager.no, vil de dekke ulike temaer, målgrupper og måter å bruke skolehagen på.

Noen følger naturens og skolehagens årshjul. Andre tar utgangspunkt i fag som matematikk, norsk, naturfag eller KRLE. Noen passer særlig godt for SFO/AKS, mens andre er utviklet med læreplantilknyttet undervisning som utgangspunkt.

Felles for dem er at de prøver å gjøre én ting enklere:

å gå fra mange enkeltressurser til et sammenhengende forløp som kan brukes i praksis.

Del denne artikkelen!

Relaterte artikler

Legg igjen en kommentar