Amfibier og reptiler
Slettsnok
Coronella austriaca Laurenti, 1768
Slettsnok er en brunlig, middels stor slange med mørke flekker langs ryggen og en mørk strek gjennom øyet. Den lever lokalt i varme, solrike områder og er en predator på blant annet stålorm, smågnagere og firfisler.
Observer uten å håndtere eller samle inn.
S.A. Antipov · CC BY 4.0
Om arten
Slettsnok er en middels stor slange, vanligvis 60–75 cm lang. Den har som regel brunlig kropp, to rader med mørke flekker langs ryggen og en mørk strek som går gjennom øyet. Skjellene på ryggen er glatte, noe som er opphavet til navnet slettsnok.
Arten er dagaktiv. Den veksler mellom å sole seg og å søke skjul i sprekker, under steiner eller i vegetasjon. Slettsnok lever i åpne, solrike områder med både åpne partier og vegetasjon, for eksempel klipper, buskmark, lynghei og tørre bakker med stein.
Slettsnoken er en predator. I Norge spiser den først og fremst stålorm, mus, spissmus og firfisler. Den er ikke giftig, og er kjent som «Nordens kvelerslange» fordi den kveiler seg rundt byttet.
I Norge finnes arten lokalt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, og i den sørligste delen av Vestlandet. Slettsnok er vurdert som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. Dette utkastet beskriver arten generelt og gjelder ikke en konkret lokal observasjon.
Slik kjenner du den igjen
Se etter kombinasjonen av brunlig kropp, to rader med mørke ryggflekker, mørk strek gjennom øyet og rund pupill. Slettsnok mangler de lyse nakkeflekkene som buorm ofte har. Den kan forveksles med både buorm og hoggorm, særlig brune hoggormer. Sikker artsbestemmelse krever blant annet at ryggskjellene hos slettsnok er glatte, mens hoggorm og buorm har en tydelig kjøl på ryggskjellene.Levevis og økologi
Slettsnok er knyttet til varme, solrike landskap med skjulesteder nær jaktområdene. Den er svært stedtro og har begrenset evne til å spre seg til nye områder. Som predator inngår den i næringsnettet ved å spise blant annet stålorm, smågnagere og firfisler.Se etter arten
Observer på god avstand og la slangen selv velge om den blir liggende eller trekker i skjul. En rolig gruppe kan se etter slanger som soler seg tidlig eller sent på varme dager, uten å flytte steiner, rote i sprekker eller tråkke i vegetasjonen. Noter gjerne kjennetegn dere ser, men ikke forsøk å få slangen fram for å artsbestemme den.
Økologisk sammenheng
Næringsnett i skolehagen
Pilene viser energiflyten fra maten til arten som spiser den.
Flere bilder
Fagkilder
- Artsdatabanken – Nortaxa — Artsdatabanken
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- lister.artsdatabanken.no — lister.artsdatabanken.no
Bilde: S.A. Antipov · CC BY 4.0