Mating av fugler og læring om overvintrende fugler

🍃oktober 30th, 2024🍃aktiviteter🍃

Sesong: vinteren

Del denne aktiviteten

Sted:
Skolehage, Nærskog

Tema:
Lær om hvilke fugler som overvintrer i området og hvordan de overlever kulden, samtidig som barna deltar i å mate fuglene.

Dette trenger du

  • Resirkulerte materialer for å lage fuglematere (melkekartonger, plastflasker, osv.)
  • Fuglefrø, brødsmuler, talgballer
  • Papir og blyant for å dokumentere observasjoner
  • Bilder eller plakater med vanlige vinterfugler

Last ned vedlegg ved å trykke på bildet

Gjennomføring av aktiviteten

1. Introduksjon til fugler og overlevelse i vinteren (30 minutter):

  • Forklar vinterfuglenes utfordringer: Diskuter hvordan fugler overlever i vinterkulden, og hvilke matressurser de er avhengige av. Forklar at noen fugler trekker sørover, mens andre blir værende.
  • Lag en oversikt over vinterfugler: Lag en enkel plakat med bilder av de vanligste fuglene som overvintrer i området, som kjøttmeis, blåmeis, og dompap. Barna kan prøve å identifisere fuglene de ser.

2. Fuglemating og fugleobservasjon (1 time):

  • Sette opp fuglematere: La barna lage fuglematere av resirkulerte materialer (fra en tidligere aktivitet eller dagen før), og sett dem opp rundt terrassen og skolehagen. La barna fylle på med fuglemat som frø, brødsmuler, eller talgballer.
  • Observer fuglene: Barna tar turer ut i små grupper og observerer hvilke fugler som kommer til materne. De kan notere hvor mange forskjellige arter de ser, hvor mange fugler som spiser samtidig, og hvor lenge de blir værende.

3. Diskusjon og refleksjon (30 minutter):

  • Samtale om fuglenes atferd: Diskuter hvorfor fuglene velger å bli værende gjennom vinteren, og hva de gjør for å overleve.
  • Bruk av data: Hvis barna har samlet data om antall fugler, kan dere lage et lite diagram for å visualisere observasjonene.

De mest vanlige fugler på vinteren:

Her er en beskrivelse av de fem mest vanlige fuglene man kan se om vinteren i Sør-Norge:

  1. Kjøttmeis
  • Utseende: Kjøttmeisen har en karakteristisk gul underside med en svart stripe nedover brystet. Hodet er svart med hvite kinn, og ryggen er grønnaktig.
  • Atferd: Kjøttmeisen er ofte å se ved fuglematere om vinteren, og den er svært aktiv når den leter etter mat. Den spiser gjerne frø, brødsmuler og fett.
  • Habitat: Finnes både i skog, hager og parker. Om vinteren er den svært vanlig i nærheten av mennesker, spesielt der det er mattilbud.
  1. Blåmeis
  • Utseende: Blåmeisen er lett å kjenne igjen på sin blå hette og gule kropp. Den har hvite kinn og svarte øyestriper, med en mer kompakt kroppsform enn kjøttmeisen.
  • Atferd: Den er en nysgjerrig og aktiv fugl som ofte er å finne ved fuglematere. Den foretrekker frø og nøtter.
  • Habitat: Blåmeisen trives godt i skogområder, hager og parker. Den er ofte å se i flokker sammen med andre meisearter.
  1. Dompap
  • Utseende: Hann-dompapen har en rødbrystet farge som skiller den tydelig ut, mens hunnene er mer gråbrune. Begge har et stort svart hode og kraftige nebb.
  • Atferd: Dompapen er kjent for sin rolige oppførsel, ofte sittende stille ved fôringsplassen mens den spiser frø.
  • Habitat: Den holder til i skogområder, men kommer ofte til hager om vinteren for å finne mat ved fuglematere. Dompapen foretrekker solsikkefrø.
  1. Skjære
  • Utseende: Skjæren er stor og lett å kjenne igjen med sin svarte og hvite fjærdrakt og lange hale. I solen kan de svarte fjærene få en blågrønn glans.
  • Atferd: Skjæren er en allsidig og intelligent fugl som tilpasser seg lett. Den spiser alt fra insekter og smådyr til matrester og frø.
  • Habitat: Den er vanlig i både byområder, hager og landlige strøk, og den er kjent for å være svært oppmerksom på mennesker og andre dyr.
  1. Spettmeis
  • Utseende: Spettmeisen har blågrå rygg og lysere underside, med et svart øyestripebånd over øynene. Den har et kraftig nebb og en robust kropp.
  • Atferd: Den er den eneste fuglen i Norge som kan gå både oppover og nedover trestammer. Om vinteren er den ofte å finne på fuglematere der den spiser nøtter og frø.
  • Habitat: Spettmeisen bor helst i skogsområder, men kommer ofte til hager og parker om vinteren, spesielt når det er god tilgang på mat.

tips

  1. Vær til stede og veiled: Sørg for at barna har nok veiledning, spesielt når de lager fuglematere eller observerer fuglene. Forklar tydelig hvorfor vi mater fuglene, og hvordan vi kan hjelpe dem gjennom vinteren.
  2. Fremme nysgjerrighet: Oppfordre barna til å stille spørsmål og observere forskjellene i fuglenes atferd. Dette kan skape engasjement og interesse for fuglelivet og naturen.
  3. Tilrettelegge materialer: Forbered resirkulerte materialer for å lage fuglematere på forhånd, og ha fuglemat tilgjengelig slik at barna kan fylle matere og følge med på resultatene.
  4. Skape et inkluderende miljø: Pass på at alle barn kan delta i aktiviteter som fugleobservasjon og materfylling, uavhengig av ferdigheter eller bakgrunn. Tilby ulike oppgaver som passer til hvert barns nivå.
  5. Bruk opplevelsen til læring: Snakk med barna om hva de observerer og lær dem navnene på de forskjellige fuglene. Lag en liten plakat eller et diagram som viser hvilke fugler de ser, og hva slags mat de spiser.

Tilknytning måltider

Etter fuglematingen kan dere spise et varmt måltid ute på benkene, som varm kakao, enkel suppe, eller brødskiver. Måltidet kan være en fin mulighet til å snakke om hva dere har lært om fuglene og vinteren.

Forslag videreføring

  1. Fugledagbok: Barna kan lage en felles dagbok der de noterer ned hvilke fugler de har sett, tegner bilder, og skriver små historier om fuglene.
  2. Bygging av fuglekasser: Planlegg en ny aktivitet der barna får bygge fuglekasser til våren. De kan følge med på om fuglene bruker kassene til reirbygging.
  3. Prosjekt om trekkfugler: Utforsk hvilke fugler trekker til andre land om vinteren, og diskuter hvorfor de gjør det. Barna kan lære om andre land og dyreliv rundt om i verden.
  4. Lage en fugle-quiz: La barna lage en quiz for hverandre der de bruker sine nye kunnskaper om fugler, mat, og overvintring.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilke fugler har du sett i dag, og hvordan kan du kjenne dem igjen?
  • Hvorfor tror du noen fugler blir her om vinteren, mens andre drar?
  • Hvordan tror du vi kan hjelpe fuglene om vinteren?
  • Hva tror du fuglene spiser når de ikke får mat fra oss?
  • Hvordan kunne fuglenes liv vært annerledes hvis det ikke var nok mat om vinteren?

Rammeplanens verdigrunnlag

Barndommens egenverdi

Aktiviteten gir barna muligheten til å ta ansvar for dyrelivet rundt dem, mens de opplever gleden av å mate fugler. De får se direkte hvordan fuglene samles rundt matere og lærer om vinterens påvirkning på dyrelivet.

Trygghet, omsorg og trivsel

Barna får jobbe i en trygg og inkluderende atmosfære, hvor omsorg for både hverandre og fuglene er i fokus. De lærer å ta vare på dyrene rundt seg, noe som skaper empati og omsorgsevner.

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Gjennom å observere fuglene og deres atferd i vinterhalvåret, stimuleres barnas nysgjerrighet. De kan utforske forskjellige typer fugler og hvordan de tilpasser seg vinteren, noe som oppmuntrer til læring og oppdagelse.

Mangfold og inkludering

Alle barn kan delta i aktiviteten, uavhengig av funksjonsnivå. Fugleobservasjon er lett tilgjengelig, og barna kan bidra på sine egne måter, som å lage fuglematere, fylle på mat eller dokumentere observasjoner.

Demokrati og felleskap

Denne aktiviteten understøtter rammeplanens punkt om demokrati og fellesskap ved at barna lærer å ta ansvar for fuglene sammen og oppleve verdien av å hjelpe dyrelivet. Samarbeid rundt å lage fuglematere, fylle dem med mat, og observere fuglene fremmer fellesskapsfølelse og kollektivt ansvar for miljøet. Barna får også mulighet til å dele sine observasjoner, respektere andres perspektiver og lære av hverandre.

Bærekraftig utvikling

Aktiviteten fremmer bevissthet om hvordan mennesker kan hjelpe dyr gjennom vinteren, og hvordan naturens sykluser påvirker dyrelivet. Barna lærer hvordan vi kan bidra til å bevare dyrene rundt oss og støtte miljøet på en ansvarlig måte.

Hva syns du?

Her kan du legge igjen en kommentar og si hva du tenker om denne aktiviteten, forslag til forbedringer eller skryt.

Leave A Comment