Pattedyr (Mammalia)
Grevling
Meles meles (Linnaeus, 1758)
Grevling er et kraftig, hovedsakelig nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Det stripete, hvite og svarte hodet er et godt kjennetegn, mens spor i myk jord eller snø ofte er lettere å oppdage enn selve dyret.
Om arten
Kjennetegn
Grevlingen har et hvitt hode med to brede, svarte striper fra snuten og bakover over øynene. Kroppen er kraftig og noe flattrykt, med korte, mørke bein og lange klør. Pelsen gir ofte et gråbrunt inntrykk.
Artsdatabanken beskriver det karakteristiske utseendet som vanskelig å forveksle med andre arter. I myk jord, sand eller snø kan sporene vise fem tær, kraftig potepute og lange klør.
Levevis
Grevlingen er hovedsakelig nattaktiv. Den kan leve i skog, kulturlandskap, parker og andre bebodde områder. Den er alteter og spiser blant annet meitemark, insekter, smågnagere, egg, bær, frukt og korn, avhengig av årstid og hva som er tilgjengelig.
I Norge reduserer grevlingen aktiviteten om vinteren. Den går i vintersøvn, ikke ekte dvale, og de fleste er i normal aktivitet igjen i løpet av mars.
Økologisk rolle
Grevlingen er et rovpattedyr som spiser mange slags smådyr, men også planteføde. Den kan selv være byttedyr for blant annet ulv og gaupe.
Morsomt fakta
Meitemark er viktig næring vår og sommer. Det er dokumentert at én grevling kan spise mer enn 200 meitemark i løpet av ett måltid.
Slik kjenner du den igjen
Se etter det hvite hodet med to brede, svarte lengdestriper, gråbrun kropp, korte mørke bein og lange klør. Spor på mykt underlag kan vise fem tær og tydelige klør. Det særegne hode-mønsteret gjør grevlingen vanskelig å forveksle med andre arter.Levevis og økologi
Grevlingen er hovedsakelig nattaktiv og tilpasningsdyktig i valg av leveområde. Den finner næring i blant annet skog, kulturlandskap og parker. Arten er alteter, men meitemark er en særlig viktig næringskilde vår og sommer. Som rovpattedyr tar den også andre smådyr, og den kan selv være byttedyr for ulv og gaupe.Se etter arten
For en skånsom observasjon kan gruppen lete etter spor i sand, leire eller snø. Se også etter små hull i bakken eller gressplenen der grevlingen kan ha gravd etter mark. Spor kan undersøkes uten å forstyrre dyret.
Anbefalte ressurser
Du kan også utforske
Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.
Aktiviteter
Praktiske skolehage- og utendørsaktiviteter for blant annet barnehage og SFO/AKS.
- Sesong: vinteren
Aktivitet
«Skattejakt» etter dyrespor i snøen
"Skattejakt" etter dyrespor i snøen. Barna lærer å identifisere og følge dyrespor for å finne ut hvor dyrene har gått og hva de har gjort. De utforsker naturen på en leken og utforskende måte mens de lærer om dyrelivet om vinteren.
Anbefalt av Skolehager.no ·
- Sesong: høsten
Aktivitet
Sporjakt i skogen
Barna drar på sporjakt i skogen for å finne dyrespor og forsøke å identifisere hvilke dyr som bor i området rundt skolehagen.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Aktivitet
«Skattejakt» etter dyrespor i snøen
"Skattejakt" etter dyrespor i snøen. Barna lærer å identifisere og følge dyrespor for å finne ut hvor dyrene har gått og hva de har gjort. De utforsker naturen på en leken og utforskende måte mens de lærer om dyrelivet om vinteren.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Aktivitet
Sporjakt i skogen
Barna drar på sporjakt i skogen for å finne dyrespor og forsøke å identifisere hvilke dyr som bor i området rundt skolehagen.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Økologisk sammenheng
Næringsnett i skolehagen
Pilene viser energiflyten fra maten til arten som spiser den.
Matkilder
- Stormeitemarkblir spist av
- Piggsvinblir spist av
- InsekterArtsgruppeblir spist av
- AmfibierArtsgruppeblir spist av
- Bløtdyr (Mollusca)Artsgruppeblir spist av
- Fugler (Aves)Artsgruppeblir spist av
- Gnagere (Rodentia)Artsgruppeblir spist av
Spises av
Ingen registrerte
Artsgruppe: Relasjonen gjelder ikke nødvendigvis alle arter i gruppen.
Fagkilder
- Artsdatabanken – Nortaxa — Artsdatabanken
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- snl.no — snl.no
Bilde: Tony Morris · CC BY-NC 2.0