Valstrand Skolehage

Hageeple er et løvfellende frukttre. Unge skudd er ofte hårete, bladene er grønne og tannete, og treet blomstrer med hvite eller rosa blomster om våren. Senere utvikles eplene, som vanligvis modner om høsten.

Kjennetegn

Det finnes svært mange eplesorter. Fruktens smak, størrelse, farge og modningstid varierer derfor mye. Hageeple kan skilles fra villeple blant annet ved at hageeple har behåring på undersiden av bladene. Dette kjennetegnet bør likevel brukes med varsomhet dersom treet står nær viltvoksende epler eller hybrider.

Dyrking i skolehagen

Velg et lunt og solrikt sted med dyp, næringsrik jord som holder på fuktighet, men drenerer godt. Epletrær trenger oppfølging over flere år, så det er lurt å tenke gjennom plassering, ansvar og beskjæring før planting.

• Start gjerne med et navngitt, podet tre fra en seriøs leverandør.
• Sort og grunnstamme påvirker blant annet vekstkraft, fruktkvalitet og sykdomsresistens.
• Bygg opp unge trær gradvis med få, gjennomtenkte kutt. Hard beskjæring kan gi kraftig vekst og senere fruktsetting.
• Følg med på skader og sykdomstegn gjennom sesongen.

Bruk og formering

Frukten kan brukes som spise- eller matfrukt, avhengig av sorten. Frø fra et eple gir vanligvis ikke et tre som blir likt sorten det kom fra. For å bevare sortsegenskaper formeres epletrær derfor vegetativt, ofte ved poding på en grunnstamme.

Historie og fakta

Gamle eplesorter tas vare på i norske klonarkiv som levende plantemateriale. Et epletre kan derfor være en inngang til samtaler om foredling, poding, lokal dyrkingshistorie og hvorfor genetisk variasjon i kulturplanter er viktig.

En dramatisk, krypende plante med enorme blader og frukter som inviterer til måling, pollinering og høstprosjekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak og klatre- eller krypplante

Historie, særpreg og natur

Gresskar er del av en gammel amerikansk kulturplanteslekt med svært stor variasjon i størrelse, form og farge. Det vi kaller én frukt bygges opp fra en pollinert hunnblomst og kan legge på seg imponerende mye masse. Blomster, pollen, slyngtråder og frø gjør nesten hele plantens biologi synlig.

Tradisjonell plantebruk

Fruktkjøtt og frø brukes i supper, bakst, grøt og ristede frø. Uthuling til lykter er en nyere skoletradisjon som også kan åpne for arbeid med matsvinn: veie innmaten, bruke spiselige deler og kompostere resten.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Gresskar er frostøm og trenger en lang, varm sesong. Forkultiver innendørs, velg tidlige eller småfruktede sorter i nord og høyden, og gi en lun plass med duk eller tunnel ved behov. Mørk jorddekking kan varme rotsonen, mens jevn vanning er avgjørende når fruktene vokser.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten gir store tall å arbeide med: rankelengde, bladareal, fruktomkrets og masse. Pollinering kan kobles til insektobservasjon, og lagring etter høsting viser hvorfor modning og skallkvalitet betyr noe.

Tuedannende løkstaude med hule blader og fiolette blomster; tidlig, hardfør og lett å høste flere ganger.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løk- og krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig gressløk; sorter varierer i bladtykkelse og blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing april–august.

Utplanting: Mai–juni, gjerne flere småplanter sammen.

Høsting: Mai–oktober; klipp blader noen centimeter over bakken.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, kalkholdig og veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler noe leire dersom dreneringen er god.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster, løker.

En flerårig løk som lager små løker oppe i lufta – nesten som om planten bygger sin egen etasjehage.

Historie, særpreg og natur

Luftløk formeres vanligvis ikke med frø, men med toppløk. Når en tung stengel bøyer seg og løkene slår rot lenger borte, kan planten se ut til å «gå» gjennom bedet. Den er en gammel nyttevekst som kan gi grønt svært tidlig om våren.

Dyrking

Plantefamilie: Påskeliljefamilien / løkfamilien (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løkgrønnsak. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Sett toppløk eller del tuer i april–mai eller august–september. Høst grønne blad fra mars og toppløk fra juli til september.

Vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord i sol. Vann jevnt under etablering, men unngå vannmettet vinterjord.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blad, stengel og små løker kan brukes omtrent som gressløk, vårløk og små sjalottløk. Den historiske verdien ligger særlig i at planten overvintrer og formerer seg selv uten frø.

Viktig: Bruk bare sikkert identifiserte, usprøytede planter. Toppløkene kan spre planten utenfor den opprinnelige plassen.

I skolehagen

Tell toppløk per etasje, vei dem og følg hvor mange som blir til nye planter. Lag et kart over hvordan løken «vandrer» fra år til år.

Paprika er en varmekrevende plante som trenger forkultivering for å rekke å utvikle frukter i en kort vekstsesong. Fruktene kan ha ulike former, størrelser og farger. Planten har grønne blad og vanligvis hvite blomster.

Dyrking

Så frø inne og gi småplantene godt med lys etter oppspiring. Paprika passer best i potte, drivhus eller tunnel, men kan også stå på en lun og solrik plass ute om sommeren. Velg en plass med sol, ly og jevn tilgang på fuktighet. Jorda bør være næringsrik og veldrenert.

Følg med på plantene gjennom sesongen. Bladlus, veksthusmellus og spinnmidd kan forekomme, og gråskimmel er også nevnt som en mulig sykdom. Plukk fruktene når de har ønsket størrelse og farge. Jevn plukking kan bidra til videre blomstring.

Bruk i skolehagen

Fruktene er oppgitt som spiselige. Velg gjerne sorter som er tydelig merket som paprika eller søt paprika når barna skal smake, siden arten også omfatter former med ulik styrke.

En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt med krypende jordstengler

Historie, særpreg og natur

Peppermynte er en hybrid mellom vassmynte og grønnmynte og er vanligvis steril. Derfor formeres den med deling og stiklinger, ikke pålitelig med frø. Firkantet stengel, motsatte blad og sterk duft viser typiske trekk i leppeblomstfamilien, mens blomster kan gi mat til insekter dersom noe av planten får stå i fred.

Tradisjonell plantebruk

Bladene har lang tradisjon som smak i te, mat og sukkertøy, og planten har også vært brukt i folkemedisin. I skolehagen bør dette presenteres som kulturhistorie. Det er ikke grunnlag for å bruke planten til behandling eller la elever håndtere konsentrert eterisk olje.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: H7 er oppgitt for peppermynte i en norsk planteportal, noe som gjør den aktuell i store deler av landet. Den liker jevn fuktighet og vinterdrenering. Dyrk den i stor potte eller med rotbarriere: Artsdatabanken vurderer arten til potensielt høy økologisk risiko på grunn av spredning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Duften gir umiddelbar respons, og sterile hybrider åpner for samtaler om formering og genetisk like kloner. Stiklinger kan gi hvert elevlag en ny plante uten kostbare frø.