Bidra til oversikten
Savner du en art?
Foreslå en art vi kan kvalitetssikre og legge til.
Foreslå artPattedyr (Mammalia)
Bli kjent med insekter, edderkoppdyr, meitemark og annet jordliv – og rollen de har i skolehagen.
Bidra til oversikten
Foreslå en art vi kan kvalitetssikre og legge til.
Foreslå art
Gnagere (Rodentia)
Rattus norvegicus
Brunrotta er et stort pattedyr med gråbrun pels, lysere buk og en lang, nesten naken hale. Den er mest aktiv om natten og kan observeres på avstand i menneskepåvirkede miljøer.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Gnagere (Rodentia)
Sciurus vulgaris
Ekornet er en dagaktiv gnager med buskete hale og ofte tydelige øredusker. Det lever mye i trær, men leter også etter mat på bakken.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Lynx lynx
Gaupa er Norges eneste viltlevende kattedyr og en sky jeger i skog og ulendt terreng. Den kjennes særlig på de svarte øreduskene, kort hale med svart spiss og kraftige, hårete poter.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Meles meles
Grevling er et kraftig, hovedsakelig nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Det stripete, hvite og svarte hodet er et godt kjennetegn, mens spor i myk jord eller snø ofte er lettere å oppdage enn selve dyret.
Les om arten
Haredyr (Lagomorpha)
Lepus timidus
Hare (Lepus timidus) er et pattedyr med lange bakbein, store øyne og lange ører. Den lever først og fremst i skog, men finnes også i åpne områder. I Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert som nær truet (NT) i Fastlands-Norge.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Gnagere (Rodentia)
Mus musculus
Husmus er en liten gnager som ofte lever nær menneskelig bebyggelse. Den kan være vanskelig å skille fra skogmus, så observasjoner bør vurderes varsomt.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Gulo gulo
Jerven er Norges største mårdyr. Den er et kraftig rovpattedyr som lever mye alene, bruker store områder og finner mat både ved jakt og som åtseleter.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Flaggermus (Chiroptera)
Eptesicus nilssonii
Nordflaggermus er en nattaktiv insekteter som kan sees jakte over åpne områder nær trær, vann og av og til gatelys. Den er Norges vanligste flaggermusart og verdens nordligst reproduserende flaggermusart.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Erinaceus europaeus
Piggsvin er et pattedyr med pigger på ryggen og sidene, og pels på ansikt, bein og buk. Det er mest aktivt om natten og spiser særlig meitemark, biller, snegler og andre små virvelløse dyr.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Klovdyr (Artiodactyla)
Capreolus capreolus
Rådyr er Norges minste hjorteviltart. Det har lange, spinkle bein, store ører og et lyst «speil» bak på kroppen.
Les om arten
Klovdyr (Artiodactyla)
Rangifer tarandus
Rein er et klauvdyr med dypt kløvde klauver, tykk vinterpels og gevir hos både simler og bukker. Om vinteren er lav viktig føde. Observer alltid på god avstand, siden rein er sårbar for menneskelig forstyrrelse.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Vulpes vulpes
Rødrev er et tilpasningsdyktig pattedyr i hundefamilien. Den lange, buskete halen med hvit spiss, spisst ansikt og svart snute er gode kjennetegn. Arten er en generalist og et rovdyr som kan finnes både i natur, tettsteder og byer.
Observer uten å håndtere
Les om artenBidra til oversikten
Foreslå en art vi kan kvalitetssikre og legge til.
Foreslå art
Gnagere (Rodentia)
Brunrotta er et stort pattedyr med gråbrun pels, lysere buk og en lang, nesten naken hale. Den er mest aktiv om natten og kan observeres på avstand i menneskepåvirkede miljøer.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Gnagere (Rodentia)
Ekornet er en dagaktiv gnager med buskete hale og ofte tydelige øredusker. Det lever mye i trær, men leter også etter mat på bakken.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Gaupa er Norges eneste viltlevende kattedyr og en sky jeger i skog og ulendt terreng. Den kjennes særlig på de svarte øreduskene, kort hale med svart spiss og kraftige, hårete poter.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Grevling er et kraftig, hovedsakelig nattaktivt rovpattedyr i mårfamilien. Det stripete, hvite og svarte hodet er et godt kjennetegn, mens spor i myk jord eller snø ofte er lettere å oppdage enn selve dyret.
Les om arten
Haredyr (Lagomorpha)
Hare (Lepus timidus) er et pattedyr med lange bakbein, store øyne og lange ører. Den lever først og fremst i skog, men finnes også i åpne områder. I Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert som nær truet (NT) i Fastlands-Norge.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Gnagere (Rodentia)
Husmus er en liten gnager som ofte lever nær menneskelig bebyggelse. Den kan være vanskelig å skille fra skogmus, så observasjoner bør vurderes varsomt.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Jerven er Norges største mårdyr. Den er et kraftig rovpattedyr som lever mye alene, bruker store områder og finner mat både ved jakt og som åtseleter.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Flaggermus (Chiroptera)
Nordflaggermus er en nattaktiv insekteter som kan sees jakte over åpne områder nær trær, vann og av og til gatelys. Den er Norges vanligste flaggermusart og verdens nordligst reproduserende flaggermusart.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Piggsvin er et pattedyr med pigger på ryggen og sidene, og pels på ansikt, bein og buk. Det er mest aktivt om natten og spiser særlig meitemark, biller, snegler og andre små virvelløse dyr.
Observer uten å håndtere
Les om arten
Klovdyr (Artiodactyla)
Rådyr er Norges minste hjorteviltart. Det har lange, spinkle bein, store ører og et lyst «speil» bak på kroppen.
Les om arten
Klovdyr (Artiodactyla)
Rein er et klauvdyr med dypt kløvde klauver, tykk vinterpels og gevir hos både simler og bukker. Om vinteren er lav viktig føde. Observer alltid på god avstand, siden rein er sårbar for menneskelig forstyrrelse.
Les om arten
Pattedyr (Mammalia)
Rødrev er et tilpasningsdyktig pattedyr i hundefamilien. Den lange, buskete halen med hvit spiss, spisst ansikt og svart snute er gode kjennetegn. Arten er en generalist og et rovdyr som kan finnes både i natur, tettsteder og byer.
Observer uten å håndtere
Les om artenDel et forslag
Forslaget publiseres ikke automatisk. Vi kontrollerer opplysningene og ser etter mulige duplikater før vi vurderer om det skal publiseres.