Bjørnerot

Om planten

En gammel, aromatisk fjellurt med svært finflikete blader og duft som kan minne om krydder, høy og selleri.

Historie, særpreg og natur

Bjørnerot har vært knyttet til fjellbeiter i Europa. Kyr som beitet på planten skal ha gitt melk og smør en egen aroma. I tyskspråklige områder brukes navnet Bärwurz også om brennevin smaksatt med planten. Det gamle engelske navnet baldmoney er blitt koblet til den norrøne guden Balder.

Dyrking

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Aromatisk staude og historisk nytteurt. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant eller del i april–mai eller august–september. Blader kan høstes forsiktig i mai–juli; blomstring er vanligvis juni–juli og frø modner senere på sommeren.

Vekstforhold: Humusrik, kjølig og veldrenert jord i sol eller halvskygge. Trives bedre med jevn fuktighet enn med varm, tørr jord.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blader og rot har vært brukt som krydder, og planten har tradisjonelt vært omtalt som fordøyelses-, urin- og kvinneurt. Dette er historisk folkemedisin og skal ikke presenteres som dokumentert behandling.

Viktig: Giveren kaller planten også «karriurt», men karriurt er vanligvis Helichrysum italicum. Bekreft arten fra planteskilt eller fagperson før publisering, smaking eller formering. Skjermplanter må artsbestemmes sikkert.

I skolehagen

Sammenlign duften med løpstikke og karriurt uten å smake. Studer de finflikete bladene og bruk navneforvirringen som øvelse i hvorfor latinske navn er viktige.

Jord og vekstforhold