Grønnsaksspirene – headerbilde

Skolehage

Grønnsaksspirene

Der små og store spirer!

Larvik

Profilbilde for Grønnsaksspirene

Om skolehagen

Tjodalyng Skole

Grønnsakspirene Skolehage er Tjodalyng skoles økologiske dyrkningshage og «spirerom».

Grønnsakspirene Skolehage er en økologisk dyrkningshage og «spirerom» trygt plassert i riktig gå-avstand til skolen vår her i Tjølling. Hit kommer elevene fra nærskolen og SFO ukentlig gjennom årshjulet. Resultatet er fargerike råvarer, blomstrende glede og møkkete fingre. Opplevelsen fra frø til mat, fra jord til bord, står i sentrum.

Omtrentlig plassering

Her finner du oss

Tjodalyng, Larvik, Vestfold

Plasseringen over er den godkjente offentlige visningen.

Kartet er ikke lastet inn.
Du kan fortsatt lese plasseringen uten å åpne kartet.

Åpne i kart

© OpenStreetMap-bidragsytere

Fra jord til bord

Dette finner du i vår skolehage

Ettårig

Agurkurt

Borago officinalis

Rask, hårete ettårig urt med blå stjerneblomster og mild agurklignende aroma; populær hos bier.

Om planten

Plantefamilie: Rubladfamilien (Boraginaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig agurkurt; planten selvsår lett.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni. Så gjerne i flere omganger.

Utplanting: Direktesåing anbefales fordi påleroten misliker flytting.

Høsting: Unge blader og blomster juni–september.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, moldrik jord med moderat næring og jevn fuktighet. Etablerte planter tåler korte tørkeperioder.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde - agurkurt

Flerårig / staude

Bergmynte

Origanum vulgare

Hardfør, aromatisk staude med små blomsterstander; den ville norske oreganoen og en verdifull insektplante.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Arten er bergmynte (O. vulgare). Smak og vekst kan variere mellom frøkilder og sorter.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing mai–juni.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juli–oktober; høst skudd før eller under blomstring.

Lys: Sol gir kompakt vekst, rik blomstring og god aroma.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, gjerne kalkholdig og forholdsvis mager jord. Etablerte planter tåler tørke, men vannes ved etablering.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde orgeano

Flerårig / staude

Bjørnerot

Meum athamanticum

En gammel, aromatisk fjellurt med svært finflikete blader og duft som kan minne om krydder, høy og selleri.

Historie, særpreg og natur

Bjørnerot har vært knyttet til fjellbeiter i Europa. Kyr som beitet på planten skal ha gitt melk og smør en egen aroma. I tyskspråklige områder brukes navnet Bärwurz også om brennevin smaksatt med planten. Det gamle engelske navnet baldmoney er blitt koblet til den norrøne guden Balder.

Dyrking

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Aromatisk staude og historisk nytteurt. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant eller del i april–mai eller august–september. Blader kan høstes forsiktig i mai–juli; blomstring er vanligvis juni–juli og frø modner senere på sommeren.

Vekstforhold: Humusrik, kjølig og veldrenert jord i sol eller halvskygge. Trives bedre med jevn fuktighet enn med varm, tørr jord.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blader og rot har vært brukt som krydder, og planten har tradisjonelt vært omtalt som fordøyelses-, urin- og kvinneurt. Dette er historisk folkemedisin og skal ikke presenteres som dokumentert behandling.

Viktig: Giveren kaller planten også «karriurt», men karriurt er vanligvis Helichrysum italicum. Bekreft arten fra planteskilt eller fagperson før publisering, smaking eller formering. Skjermplanter må artsbestemmes sikkert.

I skolehagen

Sammenlign duften med løpstikke og karriurt uten å smake. Studer de finflikete bladene og bruk navneforvirringen som øvelse i hvorfor latinske navn er viktige.

Åpne hele plantesiden

illustrasjon bjørnerot

Flerårig / staude

Blåbær

Vaccinium myrtillus

En lav skogsbusk med grønne kantete skudd, blått fruktkjøtt og røtter som samarbeider tett med sopp i sur jord.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Lyngfamilien (Ericaceae)

Plantetype: Flerårig dvergbusk, bær- og skogbunnsplante

Tynne grønne, kantete skudd, myke sagtannete blad og blå bær med blåfiolett fruktkjøtt.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i skog, hei og fjellbjørkeskog over hele Norge, særlig på sur og næringsfattig jord.

Historie, særpreg og natur

Blåbærrøtter lever i mykorrhiza med sopp som hjelper planten å hente næring. Den blå fargen skyldes pigmenter som også kan brukes som enkel pH-indikator.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8 med lokal proveniens. Den tåler kulde, men er vanskelig å flytte fordi jordmiljø, soppforbindelser og fuktighet må følge med.

Høsting og bruk

Modne bær kan spises ferske eller brukes i mat. Høst med måte og uten å skade lyngen.

Tradisjonell plantebruk

Blåbær har vært viktig mat, konserveringsråstoff og fargekilde. Tradisjonell bruk av blad som «medisin» anbefales ikke i skolen.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den binder sammen skogøkologi, mykorrhiza, bærsanking, pigmentkjemi og dyrespredning.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Spis bare sikkert identifiserte bær. Ikke flytt blåbærlyng eller skogsjord uten grunneiers tillatelse; etabler helst ved å studere en eksisterende bestand.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Blåbær

Ettårig

Blomkarse

Tropaeolum majus

Store frø, runde vannavstøtende blader og sterke blomsterfarger gjør blomkarse til en sanselig og lett elevplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Blomkarsefamilien (Tropaeolaceae)

Plantetype: Ettårig blomster- og matplante med krypende eller klatrende vekst

Historie, særpreg og natur

Blomkarse stammer fra Sør-Amerika og har skjoldrunde blad med bladstilken festet nær midten. Vanndråper samler seg som blanke perler på overflaten, et lett synlig utgangspunkt for å undersøke vokslag og vannavstøting. De fargerike blomstene besøkes av insekter, og store frø er enkle å samle.

Tradisjonell plantebruk

Blad og blomster har en pepperaktig smak og brukes som pynt eller i salat. Unge grønne frø har vært syltet som en kaperslignende matvare. I skolen bør alle smaksaktiviteter være små, voksenstyrte og basert på usprøytet plantemateriale.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Planten tåler ikke frost, men rekker vanligvis å blomstre i hele landet. Forkultiver i kjølige områder og plant ut etter siste frost. Velg lave sorter på vindutsatte steder, og gi en lun vegg eller krukke der sommeren er kort.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er store og lette å håndtere, bladene inviterer til vannforsøk, og blomsterfargene egner seg til sortering og tegning. Planten kobler sanser, pollinatorer, frøhøsting og mat på liten plass.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde blomkarse

Ettårig

Bondebønne

Vicia faba

En robust belgvekst med svært store frø, kraftige spirer og særpregede blomster som tåler kjøligere vær enn mange bønner.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Ettårig belgvekst

Historie, særpreg og natur

Bondebønnen er en av de eldste dyrkede belgvekstene. Frøet er så stort at kimblad, frøskall og den unge planten kan studeres uten lupe. De hvite blomstene har ofte mørke flekker og besøkes av humler; senere skjuler de tykke belgene en hel rekke frø.

Tradisjonell plantebruk

Unge frø spises kokt, mens modne frø kan tørkes og lagres. Planten har vært viktig i matkulturer der hardføre proteinkilder måtte kunne dyrkes i kjølig klima. Tradisjonell matbruk må kombineres med kunnskap om individuell risiko ved favisme.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Arten tåler kjølig jord og lett frost bedre enn vanlige hagebønner. Norsk frøinformasjon beskriver tidlige sorter som egnet helt nord. Velg en tidlig sort, så snart jorda er laglig, og bruk støtte eller le mot vind på utsatte steder.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøets størrelse gir en svært tydelig spireøvelse, mens røttene kan brukes til å studere samliv med bakterier. Blomster, belger og frø gjør det enkelt å koble botanikk til mat og kulturhistorie.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Bondebønne

Flerårig / staude

Brennesle (stornesle)

Urtica dioica

En nitrogenelskende kraftplante med brennhår, næringsrike vårskudd og lange tradisjoner som mat, fiber og fargeplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Neslefamilien (Urticaceae)

Plantetype: Flerårig nytteurt, matplante og fiberplante

Stornesle har motsatte, sagtannete blader og hule brennhår som sprøyter irriterende væske når spissen brekker.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig nær kompost, hus, strender, skogkanter og annen nitrogenrik jord over store deler av Norge. Tette bestander sprer seg med jordstengler.

Historie, særpreg og natur

Neslefibre har vært brukt til tråd, tekstiler og tau. Planten kan også gi plantefarge og inngår i hagebruk som næringsrikt uttrekk – men uttrekket lukter så sterkt at det blir et sanseforsøk i seg selv.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Lokal stornesle overvintrer godt i hele landet og trenger sjelden beskyttelse; veksten starter senere i kalde strøk.

Høsting og bruk

Klipp unge toppskudd med hansker før blomstring. Forvell eller kok før matbruk; varme og knusing ødelegger brennhårene.

Tradisjonell plantebruk

Nesle har vært brukt som vårgrønnsak, fôr, fiber og folkemedisin. Opplysninger om «rensende» virkning skal omtales historisk, ikke som helsepåstand.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den gir tydelig planteforsvar, rask gjenvekst, kompostlære og en konkret inngang til gamle tekstilressurser.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk hansker. Ikke server rå nesle. Bruk unge skudd i små, tilberedte porsjoner og ikke høst fra sterkt gjødslede eller forurensede steder.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Nestler

Ettårig

Chili

Capsicum frutescens

Chili av arten Capsicum frutescens omtales også som kayenne, chilipepper og spansk pepper. Planten er en frostømfintlig, flerårig busk. Den får hvite blomster med gul midte og koniske frukter. Fruktene er grønne eller gule mens de er umodne, og blir røde når de modner.

Dyrking

Dette er en varmekrevende plante som egner seg godt i potter på et lyst og varmt sted, gjerne i veksthus. Chili er forholdsvis langsom i starten. RHS anbefaler tidlig såing av chili, fra februar til tidlig mars, og ompotting til større potter i mai. Bruk en jord eller kompost med god drenering; innblanding av grov sand eller perlite er foreslått for pottekultur.

Planten trenger full sol for å modne fruktene og fuktig jord. Gi plantene plass rundt seg, fordi tett plantebestand kan gi høy luftfuktighet og problemer med gråskimmel på fruktene.

Bruk

Fruktene kan brukes friske eller tørkede som krydder. Styrken varierer mellom sorter og frukter. Tabasco-gruppen av Capsicum frutescens har små, opprette frukter som modner fra blekgrønt til rødt og beskrives som svært sterke.

I skolehagen

Velg en dyrkingsplass der elevene kan følge utviklingen fra blomst til grønn og rød frukt. Avtal tydelige rutiner før frukter håndteres eller deles opp.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde chili

Ettårig

Dill

Anethum graveolens

Rasktvoksende, finfliket krydderurt med gule skjermer; både blad og modne frø er aromatiske.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Krydderurt

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig dill; sorten påvirker høyde og hvor tidlig planten går i blomst.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–august; så små omganger hver 2.–3. uke for jevn bladavling.

Utplanting: Direktesåing anbefales; dill liker dårlig rotforstyrrelse.

Høsting: Blader mai–oktober; blomsterskjermer og frø senere i sesongen.

Lys: Sol og luftig plassering.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, næringsholdig og veldrenert jord som ikke tørker helt ut. Unngå fersk, sterk gjødsling.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, frø, blomster, stengler.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde dill

Flerårig / staude

Geitrams

Chamaenerion angustifolium

En rosa pionerplante som følger brannflater og hogst, lager silkelette frø og gir en lang blomstringsressurs for insekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Mjølkefamilien (Onagraceae)

Plantetype: Flerårig pioner-, mat- og pollinatorplante

Høye stengler med smale blad og rosa blomster som åpner seg nedenfra og opp, etterfulgt av lange kapsler med frøull.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i hele landet på brannflater, hogstfelt, veikanter, rasmark, strand og annen åpen, forstyrret jord.

Historie, særpreg og natur

Geitrams er kjent internasjonalt som fireweed fordi den raskt farger brannflater rosa. Hver kapsel slipper mange frø med silkehår som kan reise langt.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Den er svært kuldetolerant og rask, men blir høyere og blomstrer tidligere i varm, næringsrik jord.

Høsting og bruk

Unge skudd kan tilberedes som grønnsak, og blomster kan brukes som pynt eller aroma. Høst bare små mengder fra rene, sikre bestander.

Tradisjonell plantebruk

Blad har vært brukt til fermentert drikk i nord og øst, og rot og skudd som mat. Folkemedisinske bruksområder presenteres bare historisk.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den viser suksesjon, brannøkologi, frøspredning, blomstring nedenfra og opp og sterk vegetativ spredning.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Ikke innfør geitrams i små bed uten rotbarriere; jordstenglene sprer seg raskt. Smaking skal være voksenstyrt.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Geitrams

Ettårig

Gresskar

Cucurbita pepo (gresskartype; sort må bekreftes)

En dramatisk, krypende plante med enorme blader og frukter som inviterer til måling, pollinering og høstprosjekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak og klatre- eller krypplante

Historie, særpreg og natur

Gresskar er del av en gammel amerikansk kulturplanteslekt med svært stor variasjon i størrelse, form og farge. Det vi kaller én frukt bygges opp fra en pollinert hunnblomst og kan legge på seg imponerende mye masse. Blomster, pollen, slyngtråder og frø gjør nesten hele plantens biologi synlig.

Tradisjonell plantebruk

Fruktkjøtt og frø brukes i supper, bakst, grøt og ristede frø. Uthuling til lykter er en nyere skoletradisjon som også kan åpne for arbeid med matsvinn: veie innmaten, bruke spiselige deler og kompostere resten.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Gresskar er frostøm og trenger en lang, varm sesong. Forkultiver innendørs, velg tidlige eller småfruktede sorter i nord og høyden, og gi en lun plass med duk eller tunnel ved behov. Mørk jorddekking kan varme rotsonen, mens jevn vanning er avgjørende når fruktene vokser.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten gir store tall å arbeide med: rankelengde, bladareal, fruktomkrets og masse. Pollinering kan kobles til insektobservasjon, og lagring etter høsting viser hvorfor modning og skallkvalitet betyr noe.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde gresskar

Flerårig / staude

Gressløk

Allium schoenoprasum

Tuedannende løkstaude med hule blader og fiolette blomster; tidlig, hardfør og lett å høste flere ganger.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løk- og krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig gressløk; sorter varierer i bladtykkelse og blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing april–august.

Utplanting: Mai–juni, gjerne flere småplanter sammen.

Høsting: Mai–oktober; klipp blader noen centimeter over bakken.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, kalkholdig og veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler noe leire dersom dreneringen er god.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster, løker.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde gressløk

Flerårig / staude

Groblad

Plantago major

En robust rosettplante som følger mennesker, tåler tråkk og har frø som blir slimete i vann – perfekt for små forsøk.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Kjempefamilien (Plantaginaceae)

Plantetype: Flerårig nytteurt og tråkkplante

Vanlig groblad kjennes på brede blader med tydelige, nesten parallelle nerver og aks med mange små blomster.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på tun, plener, stier, gårdsplasser og pakket jord over nesten hele landet. Den dukker ofte opp der jord stadig tråkkes eller forstyrres.

Historie, særpreg og natur

Groblad har blitt kalt «hvite manns fotspor» i Nord-Amerika fordi planten fulgte europeisk ferdsel. Frøskallet sveller i vann og danner slim, mens de sterke bladnervene virker som små armeringsfibre.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8 med lokal opprinnelse. Arten er naturlig tilpasset store deler av Norge; H-sonen er mindre nyttig enn voksested, tråkk og fuktighet.

Høsting og bruk

Unge, rene blader kan brukes finstrimlet eller varmebehandlet, og modne frø kan samles. Eldre blader blir seige langs nervene.

Tradisjonell plantebruk

Blader har historisk vært lagt på sår og insektstikk. Dette er folketradisjon, ikke steril førstehjelp eller dokumentert behandling.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den er lett å finne, tåler gjentatte besøk og kobler sammen frøspredning, slimdannelse, bladnerver og menneskepåvirket natur.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Ikke legg uvaskede blader på sår; ved skade brukes skolens ordinære førstehjelpsrutiner.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Groblad

Toårig

Grønnkål

Brassica oleracea var. sabellica

Hardfør bladkål med krusete blader som kan høstes lenge utover høst og vinter.

Om planten

Plantefamilie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Plantetype: Bladgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder grønnkål; sorten 'Westlandse Winter' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur eller direktesåing april–juni.

Utplanting: Mai–juli når plantene har 3–5 varige blad.

Høsting: August–februar; blad kan plukkes nedenfra etter behov.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, moldrik, næringsrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Tilfør kompost og vann jevnt i tørre perioder.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader.

Åpne hele plantesiden

iillustrasjon grønnkål

Flerårig / staude

Hagejordbær

Fragaria × ananassa (sort må bekreftes)

En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærplante og bunndekker

Historie, særpreg og natur

Det moderne hagejordbæret oppstod i Europa på 1700-tallet som en hybrid mellom nordamerikansk virginiajordbær og chilensk jordbær. Botanisk er den røde, saftige delen en oppsvulmet blomsterbunn; de små «frøene» utenpå er nøttfrukter. Utløperne lager genetiske kopier og viser vegetativ formering svært tydelig.

Tradisjonell plantebruk

Bærene spises ferske og brukes til syltetøy, saft, kaker og frysing. Norske sorter og lokale dyrkingstradisjoner er tett knyttet til korte sommersesonger. Påstander om helsevirkning bør holdes adskilt fra vanlig, trygg matbruk.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Sortsavhengig; det er misvisende å gi hagejordbær ett felles tall. Den vanlige sorten «Polka» oppgis eksempelvis til H6–H7 av en norsk leverandør, mens andre sorter kan være mindre hardføre. Velg en lokalt utprøvd, tidlig sort i nord og høytliggende områder. God snødekke hjelper plantene, mens blomster kan skades av sen vårfrost.

Hvorfor den passer i skolehagen

Bærene er motiverende, men planten byr også på mye naturfag: pollinatorbesøk, utvikling fra blomst til frukt og nye planter fra utløpere. Klassen kan følge samme tue over flere skoleår.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde jordbær

Flerårig / staude

Løpstikke

Levisticum officinale

Kraftig, høy staude med sellerilignende duft; unge blader og stilker brukes som krydder.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Én plante kan bli stor og stå i mange år; velg permanent plass.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–april; direktesåing april–mai eller september. Ferske frø spirer best.

Utplanting: Mai–juni; sett med god avstand.

Høsting: Blader april–oktober; frø vanligvis august–september.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, næringsrik, humusrik og veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Tilfør kompost om våren.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter, frø, stengler.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde løpstikke

Flerårig / staude

Luftløk

Allium × proliferum

En flerårig løk som lager små løker oppe i lufta – nesten som om planten bygger sin egen etasjehage.

Historie, særpreg og natur

Luftløk formeres vanligvis ikke med frø, men med toppløk. Når en tung stengel bøyer seg og løkene slår rot lenger borte, kan planten se ut til å «gå» gjennom bedet. Den er en gammel nyttevekst som kan gi grønt svært tidlig om våren.

Dyrking

Plantefamilie: Påskeliljefamilien / løkfamilien (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løkgrønnsak. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Sett toppløk eller del tuer i april–mai eller august–september. Høst grønne blad fra mars og toppløk fra juli til september.

Vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord i sol. Vann jevnt under etablering, men unngå vannmettet vinterjord.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blad, stengel og små løker kan brukes omtrent som gressløk, vårløk og små sjalottløk. Den historiske verdien ligger særlig i at planten overvintrer og formerer seg selv uten frø.

Viktig: Bruk bare sikkert identifiserte, usprøytede planter. Toppløkene kan spre planten utenfor den opprinnelige plassen.

I skolehagen

Tell toppløk per etasje, vei dem og følg hvor mange som blir til nye planter. Lag et kart over hvordan løken «vandrer» fra år til år.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde luftløk

Toårig

Mangold

Beta vulgaris Cicla Group

En fargerik bladgrønnsak som kan høstes mange ganger og viser hvordan samme art kan foredles mot helt ulike plantedeler.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Amarantfamilien (Amaranthaceae)

Plantetype: Toårig bladgrønnsak som vanligvis dyrkes som ettårig

Historie, særpreg og natur

Mangold og rødbete tilhører samme art. Hos rødbete har mennesker valgt store røtter, mens mangold er valgt for blad og bladstilker. Sorter med gule, rosa, røde og hvite stilker gjør planteforedling synlig uten forklaringstavle. En plante som overlever vinteren kan blomstre andre året og vise den botaniske toårigheten.

Tradisjonell plantebruk

Blad og stilker har lenge vært brukt som grønnsak rundt Middelhavet og andre steder. Unge blad kan brukes omtrent som spinat, mens kraftige stilker gjerne tilberedes separat. Planten er mat, ikke dokumentasjon på medisinsk effekt.

Herdighet og klimatilpasning

Mangold er botanisk toårig, men norsk H-sone er lite nyttig når den dyrkes og høstes første sesong. Den tåler kjølige perioder og kan dyrkes i store deler av landet. Forkultiver i korte sesonger, velg tidlige sorter, og bruk fiberduk ved sen vårfrost. Overvintring er et bonusforsøk, ikke noe skolen bør planlegge avlingen etter.

Hvorfor den passer i skolehagen

Sterke stilkfarger gir motivasjon og egner seg til sortering og fargeskalaer. Gjentatt bladhøsting gjør det mulig å måle gjenvekst, og sammenligning med rødbete viser hva selektiv foredling kan gjøre.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Mangold

Ettårig

Paprika

Capsicum annuum L

Paprika er en varmekrevende plante som trenger forkultivering for å rekke å utvikle frukter i en kort vekstsesong. Fruktene kan ha ulike former, størrelser og farger. Planten har grønne blad og vanligvis hvite blomster.

Dyrking

Så frø inne og gi småplantene godt med lys etter oppspiring. Paprika passer best i potte, drivhus eller tunnel, men kan også stå på en lun og solrik plass ute om sommeren. Velg en plass med sol, ly og jevn tilgang på fuktighet. Jorda bør være næringsrik og veldrenert.

Følg med på plantene gjennom sesongen. Bladlus, veksthusmellus og spinnmidd kan forekomme, og gråskimmel er også nevnt som en mulig sykdom. Plukk fruktene når de har ønsket størrelse og farge. Jevn plukking kan bidra til videre blomstring.

Bruk i skolehagen

Fruktene er oppgitt som spiselige. Velg gjerne sorter som er tydelig merket som paprika eller søt paprika når barna skal smake, siden arten også omfatter former med ulik styrke.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde paprika

Flerårig / staude

Peppermynte

Mentha × piperita

En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt med krypende jordstengler

Historie, særpreg og natur

Peppermynte er en hybrid mellom vassmynte og grønnmynte og er vanligvis steril. Derfor formeres den med deling og stiklinger, ikke pålitelig med frø. Firkantet stengel, motsatte blad og sterk duft viser typiske trekk i leppeblomstfamilien, mens blomster kan gi mat til insekter dersom noe av planten får stå i fred.

Tradisjonell plantebruk

Bladene har lang tradisjon som smak i te, mat og sukkertøy, og planten har også vært brukt i folkemedisin. I skolehagen bør dette presenteres som kulturhistorie. Det er ikke grunnlag for å bruke planten til behandling eller la elever håndtere konsentrert eterisk olje.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: H7 er oppgitt for peppermynte i en norsk planteportal, noe som gjør den aktuell i store deler av landet. Den liker jevn fuktighet og vinterdrenering. Dyrk den i stor potte eller med rotbarriere: Artsdatabanken vurderer arten til potensielt høy økologisk risiko på grunn av spredning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Duften gir umiddelbar respons, og sterile hybrider åpner for samtaler om formering og genetisk like kloner. Stiklinger kan gi hvert elevlag en ny plante uten kostbare frø.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde peppermynte

Ettårig

Plukksalat

Lactuca sativa (plukksalattype; sort må bekreftes)

En rask bladgrønnsak som kan høstes litt etter litt og viser stor variasjon i farge, form, smak og tekstur.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Bladgrønnsak som dyrkes som ettårig

Historie, særpreg og natur

Salat er avbildet i gamle egyptiske kilder, men menneskers utvalg har forandret ville, bitre blad til mange milde former. Navnet Lactuca viser til den hvite melkesaften i planten. Hvis noen eksemplarer får stå lenge nok, strekker de seg, blomstrer og avslører slektskapet med løvetann og andre korgplanter.

Tradisjonell plantebruk

Bladene brukes ferske og er blitt en hverdagsgrønnsak i svært mange kjøkken. Plukksalat er ikke én bestemt sort, men en dyrkingsmåte og salattype der ytre blad eller unge skudd høstes flere ganger.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Salat liker kjølige forhold og kan dyrkes i hele landet. I nord og høytliggende strøk er duk, tunnel eller forkultivering nyttig tidlig i sesongen. I varme områder kan lett ettermiddagsskygge og jevn vanning forsinke stokkrenning og bitter smak.

Hvorfor den passer i skolehagen

Én liten flate kan gi mange høstinger, og elevene kan veie avlingen uten å trekke opp plantene. Farger og bladformer egner seg til sortering, mønsterarbeid, blindsmaking og samtaler om planteforedling.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde plukksalat

Toårig

Rødbete

Beta vulgaris Conditiva Group

Allsidig rotgrønnsak med mørkerød lagringsrot og spiselige unge blad; lett å lykkes med i kjølig klima.

Om planten

Plantefamilie: Amarantfamilien (Amaranthaceae)

Plantetype: Rotgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder vanlig rødbete; 'Detroit 2' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså mai–juni når jorden er oppvarmet; for tidlig såing kan gi stokkrenning.

Utplanting: Direktesåing anbefales; tynn til riktig avstand.

Høsting: August–oktober; babybeter og unge blad kan høstes tidligere.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, løs, moldrik og veldrenert jord med jevn fuktighet. Unngå fersk gjødsel og hard jordskorpe.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde - rødbete

Flerårig / staude

Rødkløver

Trifolium pratense

En kortlivet staude med dype blomsterør, nitrogenfikserende rotknoller og et nært samspill med humler.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Flerårig eng-, fôr-, pollinator- og jordforbedringsplante

Tre småblad, ofte med lys V-tegning, og rosa til rødfiolette blomsterhoder med mange enkeltblomster.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på enger, veikanter, beitemark, plener og dyrket mark i store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Bakterier i rotknollene kan binde nitrogen fra lufta. De lange blomsterørene favoriserer humler med lang tunge, mens noen humler biter hull og «stjeler» nektar.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer ofte godt, men er kortlivet og påvirkes av sort, slått, snødekke og våt vinterjord.

Høsting og bruk

Blomster og unge blad er omtalt som spiselige i små mengder, men planten er først og fremst verdifull for jord og insekter.

Tradisjonell plantebruk

Rødkløver har vært viktig fôr- og jordforbedringsplante og brukt i folkemedisin. Konsentrert eller hormonrettet bruk hører ikke hjemme i skolen.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rotknoller, treblad, humletunger og slåtteeng gjør den til en nøkkelart for jord, jordbruk og pollinering.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk bare små smaksprøver og unngå medisinske uttrekk. Personer med individuelle råd om hormonfølsomme tilstander eller blodfortynnende medisin skal ikke bruke planten som naturmiddel.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde rødkløver

Flerårig / staude

Sitronmelisse

Melissa officinalis

Sitronduftende staude med myke blader og lyse blomster som er attraktive for bier.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig sitronmelisse; aromaen er best i unge skudd før full blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing mai–juni. Frøene dekkes svært tynt.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juni–oktober; klipp unge skudd regelmessig.

Lys: Sol til halvskygge; lett skygge kan gi saftigere blader.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler flere jordtyper, men mistrives i stående vann.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde sitronmelisse

Ettårig

Squash

Cucurbita pepo Zucchini Group

En varmekjær plante med store frø, raske blader og tydelige hann- og hunnblomster som gjør pollinering konkret.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak

Historie, særpreg og natur

Squash hører til en gammel amerikansk kulturplanteslekt, men den avlange zucchini-typen er et resultat av senere sortsutvikling. Planten lager hann- og hunnblomster hver for seg på samme individ. Biene flytter pollen mellom dem, og bak hunnblomsten kan elevene se en liten frukt begynne å vokse.

Tradisjonell plantebruk

Unge frukter brukes rå eller varmebehandlet, og blomster og modne frø brukes i flere matkulturer. I en skolehage bør blomsterhøsting være begrenset, slik at pollinatorene fortsatt har mat og planten får sette frukt.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Squash tåler ikke frost og krever varm jord. Forkultiver, herd plantene rolig og plant ut først etter siste frost. I kyst- og nordområder velges tidlige, kompakte sorter og en lun vegg, varmkompostert bedkant, tunnel eller duk. Vann ved rota og beskytt mot kald vind.

Hvorfor den passer i skolehagen

De store frøene og den raske veksten gir tydelige resultater. Separate hann- og hunnblomster gjør pollinering lett å observere, og frukter kan måles fra dag til dag uten å skade planten.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Squash

Flerårig / staude

Stemorsblomst

Viola × wittrockiana

Kompakt, kjølighetssterk plante med fargerike blomster; brukes ofte som vår- og høstblomst.

Om planten

Plantefamilie: Fiolfamilien (Violaceae)

Plantetype: Kortlivet staude og sesongblomst

Livssyklus: flerårig (kortlivet). Dyrkes som: ettårig eller toårig.

Art og sort: Profilen gjelder hagestemorsblomst (V. × wittrockiana). Rolv-siden omhandler vill stemorsblomst (V. tricolor); de er ikke samme takson.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur januar–mars for vårblomstring, eller juni og august–september for senere blomstring.

Utplanting: April–mai eller august–september; tåler lett frost etter herding.

Høsting: Blomster mars–oktober, avhengig av såtid og temperatur.

Lys: Sol til halvskygge; halvskygge forlenger ofte vårblomstringen.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Fjern visne blomster og unngå vannmetting.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Åpne hele plantesiden

Stemorsblomst

Ettårig

Sukkerert

Pisum sativum (sukkererttype; sort må bekreftes)

Store frø, klatrende skudd og søte, spiselige belger gjør hele utviklingen fra frø til ny frøavling lett å følge.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Ettårig klatreplante og belgvekst

Historie, særpreg og natur

Erter har fulgt mennesker som matplante i tusenvis av år. Gregor Mendel brukte erteplanter da han beskrev grunnleggende arvemønstre. I bedet er slyngtrådene nesten like spennende: de reagerer på berøring og vikler seg rundt støtte, mens de typiske erteblomstene etter hvert blir til belger.

Tradisjonell plantebruk

Sukkererter er former av hageert der den unge belgen kan spises sammen med frøene. De brukes rå eller raskt varmebehandlet. Røttene kan danne knoller i samliv med nitrogenbindende bakterier, men dette betyr ikke at planten eller naboplanter aldri trenger næring.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Sukkerert foretrekker kjølig vær og kan dyrkes i store deler av Norge. Bruk tidlige sorter og en lun, solrik plass der sesongen er kort. Et solid, lavt espalier tåler vind bedre enn høye, løse planter, og fiberduk kan gi en tryggere start.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er lette for små hender å så, og planten viser spiring, klatring, blomstring og frødannelse i én sesong. Den inviterer til telling av belger, observasjon av slyngtråder og samtaler om arv.

Åpne hele plantesiden

Illustrasjonsbilde Sukkererter

Flerårig / staude

Timian

Thymus serpyllum

Lav, teppedannende og aromatisk timian med små rosa–purpur blomster som trekker pollinatorer.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt, bunndekker og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Profilen følger den lenkede Rolv-siden og Nelson Gardens smaltimian: kryptimian/smaltimian (T. serpyllum). Vanlig kryddertimian er oftest T. vulgaris.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing i mai når jorden er varm nok.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juni–oktober; klipp skudd før eller under blomstring.

Lys: Best aroma og tettest vekst i full sol.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Svært veldrenert, lett og gjerne sandholdig eller grusblandet jord. Trives magert og tåler tørke bedre enn våt vinterjord.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Åpne hele plantesiden

illustrasjonsbilde timian

Samarbeid

Sammen får vi mer til

Sist oppdatert

Gå til toppen