Rødkløver

Om planten

En kortlivet staude med dype blomsterør, nitrogenfikserende rotknoller og et nært samspill med humler.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Flerårig eng-, fôr-, pollinator- og jordforbedringsplante

Tre småblad, ofte med lys V-tegning, og rosa til rødfiolette blomsterhoder med mange enkeltblomster.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på enger, veikanter, beitemark, plener og dyrket mark i store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Bakterier i rotknollene kan binde nitrogen fra lufta. De lange blomsterørene favoriserer humler med lang tunge, mens noen humler biter hull og «stjeler» nektar.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer ofte godt, men er kortlivet og påvirkes av sort, slått, snødekke og våt vinterjord.

Høsting og bruk

Blomster og unge blad er omtalt som spiselige i små mengder, men planten er først og fremst verdifull for jord og insekter.

Tradisjonell plantebruk

Rødkløver har vært viktig fôr- og jordforbedringsplante og brukt i folkemedisin. Konsentrert eller hormonrettet bruk hører ikke hjemme i skolen.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rotknoller, treblad, humletunger og slåtteeng gjør den til en nøkkelart for jord, jordbruk og pollinering.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk bare små smaksprøver og unngå medisinske uttrekk. Personer med individuelle råd om hormonfølsomme tilstander eller blodfortynnende medisin skal ikke bruke planten som naturmiddel.

Jord og vekstforhold