Sukkerert

Om planten

Store frø, klatrende skudd og søte, spiselige belger gjør hele utviklingen fra frø til ny frøavling lett å følge.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Ettårig klatreplante og belgvekst

Historie, særpreg og natur

Erter har fulgt mennesker som matplante i tusenvis av år. Gregor Mendel brukte erteplanter da han beskrev grunnleggende arvemønstre. I bedet er slyngtrådene nesten like spennende: de reagerer på berøring og vikler seg rundt støtte, mens de typiske erteblomstene etter hvert blir til belger.

Tradisjonell plantebruk

Sukkererter er former av hageert der den unge belgen kan spises sammen med frøene. De brukes rå eller raskt varmebehandlet. Røttene kan danne knoller i samliv med nitrogenbindende bakterier, men dette betyr ikke at planten eller naboplanter aldri trenger næring.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Sukkerert foretrekker kjølig vær og kan dyrkes i store deler av Norge. Bruk tidlige sorter og en lun, solrik plass der sesongen er kort. Et solid, lavt espalier tåler vind bedre enn høye, løse planter, og fiberduk kan gi en tryggere start.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er lette for små hender å så, og planten viser spiring, klatring, blomstring og frødannelse i én sesong. Den inviterer til telling av belger, observasjon av slyngtråder og samtaler om arv.

Jord og vekstforhold