Svanenhagen

En pionerbusk der rota lever i mange år, mens hvert skudd vanligvis bruker to sesonger på å vokse, bære og dø.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærbusk med toårige skudd

Bueformede skudd med små torner, hvitfiltet bladunderside og røde samlefrukter som løsner fra den lyse blomsterbunnen.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i skogkanter, hogstfelt, rasmark, veikanter og hagekanter over store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Et bringebær består av mange små steinfrukter. Rotstokken er flerårig, men et vanlig skudd vokser første år og blomstrer og dør andre år.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7/8 med lokal proveniens. Bærmodning krever mer varme enn overvintring, så nordlige bestander og tidlige hagesorter er sikrest i korte sesonger.

Høsting og bruk

Modne bær brukes ferske eller varmebehandlet. La blader og enkelte bær stå igjen til insekter og dyr.

Tradisjonell plantebruk

Bringebær er gammel mat, syltetøy- og saftplante. Bladte er tradisjonell bruk, men skal ikke gis som helseråd.

Hvorfor den passer i skolehagen

Skuddets toårige rytme, samlefrukten og rask kolonisering av åpen mark gir flere år med observasjoner.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk hansker ved stell av tornete skudd. Vask bær ved risiko for forurensning og ta hensyn til allergi.

Hageeple er et løvfellende frukttre. Unge skudd er ofte hårete, bladene er grønne og tannete, og treet blomstrer med hvite eller rosa blomster om våren. Senere utvikles eplene, som vanligvis modner om høsten.

Kjennetegn

Det finnes svært mange eplesorter. Fruktens smak, størrelse, farge og modningstid varierer derfor mye. Hageeple kan skilles fra villeple blant annet ved at hageeple har behåring på undersiden av bladene. Dette kjennetegnet bør likevel brukes med varsomhet dersom treet står nær viltvoksende epler eller hybrider.

Dyrking i skolehagen

Velg et lunt og solrikt sted med dyp, næringsrik jord som holder på fuktighet, men drenerer godt. Epletrær trenger oppfølging over flere år, så det er lurt å tenke gjennom plassering, ansvar og beskjæring før planting.

• Start gjerne med et navngitt, podet tre fra en seriøs leverandør.
• Sort og grunnstamme påvirker blant annet vekstkraft, fruktkvalitet og sykdomsresistens.
• Bygg opp unge trær gradvis med få, gjennomtenkte kutt. Hard beskjæring kan gi kraftig vekst og senere fruktsetting.
• Følg med på skader og sykdomstegn gjennom sesongen.

Bruk og formering

Frukten kan brukes som spise- eller matfrukt, avhengig av sorten. Frø fra et eple gir vanligvis ikke et tre som blir likt sorten det kom fra. For å bevare sortsegenskaper formeres epletrær derfor vegetativt, ofte ved poding på en grunnstamme.

Historie og fakta

Gamle eplesorter tas vare på i norske klonarkiv som levende plantemateriale. Et epletre kan derfor være en inngang til samtaler om foredling, poding, lokal dyrkingshistorie og hvorfor genetisk variasjon i kulturplanter er viktig.

En dramatisk, krypende plante med enorme blader og frukter som inviterer til måling, pollinering og høstprosjekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak og klatre- eller krypplante

Historie, særpreg og natur

Gresskar er del av en gammel amerikansk kulturplanteslekt med svært stor variasjon i størrelse, form og farge. Det vi kaller én frukt bygges opp fra en pollinert hunnblomst og kan legge på seg imponerende mye masse. Blomster, pollen, slyngtråder og frø gjør nesten hele plantens biologi synlig.

Tradisjonell plantebruk

Fruktkjøtt og frø brukes i supper, bakst, grøt og ristede frø. Uthuling til lykter er en nyere skoletradisjon som også kan åpne for arbeid med matsvinn: veie innmaten, bruke spiselige deler og kompostere resten.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Gresskar er frostøm og trenger en lang, varm sesong. Forkultiver innendørs, velg tidlige eller småfruktede sorter i nord og høyden, og gi en lun plass med duk eller tunnel ved behov. Mørk jorddekking kan varme rotsonen, mens jevn vanning er avgjørende når fruktene vokser.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten gir store tall å arbeide med: rankelengde, bladareal, fruktomkrets og masse. Pollinering kan kobles til insektobservasjon, og lagring etter høsting viser hvorfor modning og skallkvalitet betyr noe.

Hardfør bladkål med krusete blader som kan høstes lenge utover høst og vinter.

Om planten

Plantefamilie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Plantetype: Bladgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder grønnkål; sorten 'Westlandse Winter' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur eller direktesåing april–juni.

Utplanting: Mai–juli når plantene har 3–5 varige blad.

Høsting: August–februar; blad kan plukkes nedenfra etter behov.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, moldrik, næringsrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Tilfør kompost og vann jevnt i tørre perioder.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader.

Klassisk gul kepaløk for matlaging og lagring; dyrkes lettest fra setteløk i norske hager.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: 'Gulløk' tolkes her som gul kepaløk. Bekreft sortsnavn på pakken; 'Stuttgarter Riesen' er brukt som frøreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Fra frø: forkultur mars–april eller direktesåing april–mai. I skolehage er setteløk enklest.

Utplanting: Sett setteløk april–mai med spissen rett over jordoverflaten.

Høsting: Juli–september når bladverket gulner og legger seg.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Løs, moldrik og veldrenert jord med moderat næring. Vann under etablering og løksvelling, men la jorden tørke mer mot modning.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, løker.

Matgulrot er en toårig vekst i skjermplantefamilien. I skolehagen dyrkes den vanligvis som ettårig: Første sesong lager planten en pålerot, mens planter som får stå over vinteren kan sende opp en blomsterstengel og sette frø året etter.

Kjennetegn

Røttene finnes i mange former og farger. De kan være lange, korte eller runde, og fargen kan variere fra hvit og gul til oransje, rød og fiolett. Stein, harde klumper og tung jord kan gi røtter som bøyer seg eller deler seg. Nakne, krokete gulrøtter kan være fine eksempler på hvordan jorda påvirker veksten.

Dyrking

Så frøene direkte der plantene skal vokse. Forkultivering og omplanting kan gi deformerte røtter. I norske hager anbefales tidlig direktesåing fra omtrent midten av april og fram til tidlig eller midtre juni, når jorda kan bearbeides.

Velg et solrikt eller halvskygget sted med dyp, moldrik, steinfri og veldrenert jord. Så tynt i rader og hold området fritt for ugress mens plantene er små. Frøene kan bruke to til fire uker på å spire. Tynn etter hvert slik at røttene får plass til å utvikle seg. Vann ved tørke, og prøv å unngå store vekslinger mellom tørr og våt jord.

Gulrotflue og gulrotsuger kan være utfordringer. Fiberduk eller insektnett over plantene kan redusere risikoen for angrep. Legg duken forsiktig over uten å klemme bladverket.

Høsting og bruk

Høst de største røttene først, og la resten vokse videre. Enkelte sorter kan høstes fra juli, mens seinere såinger og sorter gir avling utover sensommeren og høsten. Rota kan brukes rå eller varmebehandlet.

Fakta å utforske

La gjerne én eller noen få planter stå dersom dere har mulighet til å følge veksten over to sesonger. Da kan gruppen observere overgangen fra rotvekst til blomsterstengel og frøsetting.

En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærplante og bunndekker

Historie, særpreg og natur

Det moderne hagejordbæret oppstod i Europa på 1700-tallet som en hybrid mellom nordamerikansk virginiajordbær og chilensk jordbær. Botanisk er den røde, saftige delen en oppsvulmet blomsterbunn; de små «frøene» utenpå er nøttfrukter. Utløperne lager genetiske kopier og viser vegetativ formering svært tydelig.

Tradisjonell plantebruk

Bærene spises ferske og brukes til syltetøy, saft, kaker og frysing. Norske sorter og lokale dyrkingstradisjoner er tett knyttet til korte sommersesonger. Påstander om helsevirkning bør holdes adskilt fra vanlig, trygg matbruk.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Sortsavhengig; det er misvisende å gi hagejordbær ett felles tall. Den vanlige sorten «Polka» oppgis eksempelvis til H6–H7 av en norsk leverandør, mens andre sorter kan være mindre hardføre. Velg en lokalt utprøvd, tidlig sort i nord og høytliggende områder. God snødekke hjelper plantene, mens blomster kan skades av sen vårfrost.

Hvorfor den passer i skolehagen

Bærene er motiverende, men planten byr også på mye naturfag: pollinatorbesøk, utvikling fra blomst til frukt og nye planter fra utløpere. Klassen kan følge samme tue over flere skoleår.

Slank ettårig markblomst med oftest blå blomster; lettdyrket, dekorativ og attraktiv for insekter.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig kornblomst; blomsterfargen kan variere i sortblandinger.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing april–mai eller august–september for tidlig blomstring året etter.

Utplanting: Mai etter herding; direkte såing er enklest.

Høsting: Blomster juni–oktober.

Lys: Full sol.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, lett til middels næringsrik jord. For mye gjødsel gir myke, lange planter; vann mest under spiring og etablering.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Paprika er en varmekrevende plante som trenger forkultivering for å rekke å utvikle frukter i en kort vekstsesong. Fruktene kan ha ulike former, størrelser og farger. Planten har grønne blad og vanligvis hvite blomster.

Dyrking

Så frø inne og gi småplantene godt med lys etter oppspiring. Paprika passer best i potte, drivhus eller tunnel, men kan også stå på en lun og solrik plass ute om sommeren. Velg en plass med sol, ly og jevn tilgang på fuktighet. Jorda bør være næringsrik og veldrenert.

Følg med på plantene gjennom sesongen. Bladlus, veksthusmellus og spinnmidd kan forekomme, og gråskimmel er også nevnt som en mulig sykdom. Plukk fruktene når de har ønsket størrelse og farge. Jevn plukking kan bidra til videre blomstring.

Bruk i skolehagen

Fruktene er oppgitt som spiselige. Velg gjerne sorter som er tydelig merket som paprika eller søt paprika når barna skal smake, siden arten også omfatter former med ulik styrke.

En rask bladgrønnsak som kan høstes litt etter litt og viser stor variasjon i farge, form, smak og tekstur.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Bladgrønnsak som dyrkes som ettårig

Historie, særpreg og natur

Salat er avbildet i gamle egyptiske kilder, men menneskers utvalg har forandret ville, bitre blad til mange milde former. Navnet Lactuca viser til den hvite melkesaften i planten. Hvis noen eksemplarer får stå lenge nok, strekker de seg, blomstrer og avslører slektskapet med løvetann og andre korgplanter.

Tradisjonell plantebruk

Bladene brukes ferske og er blitt en hverdagsgrønnsak i svært mange kjøkken. Plukksalat er ikke én bestemt sort, men en dyrkingsmåte og salattype der ytre blad eller unge skudd høstes flere ganger.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Salat liker kjølige forhold og kan dyrkes i hele landet. I nord og høytliggende strøk er duk, tunnel eller forkultivering nyttig tidlig i sesongen. I varme områder kan lett ettermiddagsskygge og jevn vanning forsinke stokkrenning og bitter smak.

Hvorfor den passer i skolehagen

Én liten flate kan gi mange høstinger, og elevene kan veie avlingen uten å trekke opp plantene. Farger og bladformer egner seg til sortering, mønsterarbeid, blindsmaking og samtaler om planteforedling.

Robust, langblomstrende ettårig plante med gule eller oransje blomster og store, lett håndterlige frø.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og nytteplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig ringblomst; ikke det samme som tagetes/fløyelsblomst.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni; kan også høstsås september–oktober. Forkultur er mulig i april.

Utplanting: Mai–juni etter herding dersom den er forkultivert.

Høsting: Blomster juni–oktober; plukk jevnlig.

Lys: Sol, men tåler lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Vanlig, veldrenert og moderat næringsrik hagejord. Vann ved langvarig tørke; fjern visne blomster for lang blomstring.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Hardfør bærbusk med syrlige, blanke bær i lange klaser; finnes særlig med røde eller hvite bær.

Om planten

Plantefamilie: Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Plantetype: Bærbusk

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk.

Art og sort: Profilen gjelder hagerips (R. rubrum); sorter varierer i farge, smak og modning.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås ikke normalt; kjøp busk eller former med stiklinger.

Utplanting: Mars–mai eller september–november når jorden er frostfri.

Høsting: Juli–august; klipp eller plukk hele klaser når bærene er modne.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, fuktighetsholdende og veldrenert jord. Dekk jorden og vann i tørre perioder, særlig når bærene sveller.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: frukter.

Kepaløk med rødt skall og rødfargete bladslirer; dyrkes lettest fra setteløk i norsk skolehage.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Sort må bekreftes på pakken; 'Red Baron' er brukt som referanse for setteløk.

Dyrking og høsting

Såtid: Fra frø: forkultur februar–mars eller direktesåing i april. I skolehage er setteløk enklest.

Utplanting: Sett setteløk april–mai med spissen rett over jordoverflaten.

Høsting: Juli–september når bladverket gulner og legger seg.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Løs, moldrik og veldrenert jord med moderat næring. Vann under etablering og løksvelling, men reduser mot modning.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, løker.

Langsesong-grønnsak som danner en stor, aromatisk knoll over og under jordoverflaten.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Rot-/knollgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Sellerirot er en variant av selleri; 'Mars' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur januar–mars, helst februar–mars. Så grunt og beregn lang spire- og oppalstid.

Utplanting: Mai–juni etter herding og frostfare; plant i samme dybde som i potten.

Høsting: August–oktober, før hard frost.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Svært næringsrik, dyp og fuktighetsholdende jord med god drenering. Vann jevnt hele sommeren og gi tilleggsnæring.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, røtter, stengler.

En varmekjær plante med store frø, raske blader og tydelige hann- og hunnblomster som gjør pollinering konkret.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak

Historie, særpreg og natur

Squash hører til en gammel amerikansk kulturplanteslekt, men den avlange zucchini-typen er et resultat av senere sortsutvikling. Planten lager hann- og hunnblomster hver for seg på samme individ. Biene flytter pollen mellom dem, og bak hunnblomsten kan elevene se en liten frukt begynne å vokse.

Tradisjonell plantebruk

Unge frukter brukes rå eller varmebehandlet, og blomster og modne frø brukes i flere matkulturer. I en skolehage bør blomsterhøsting være begrenset, slik at pollinatorene fortsatt har mat og planten får sette frukt.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Squash tåler ikke frost og krever varm jord. Forkultiver, herd plantene rolig og plant ut først etter siste frost. I kyst- og nordområder velges tidlige, kompakte sorter og en lun vegg, varmkompostert bedkant, tunnel eller duk. Vann ved rota og beskytt mot kald vind.

Hvorfor den passer i skolehagen

De store frøene og den raske veksten gir tydelige resultater. Separate hann- og hunnblomster gjør pollinering lett å observere, og frukter kan måles fra dag til dag uten å skade planten.

Kompakt, kjølighetssterk plante med fargerike blomster; brukes ofte som vår- og høstblomst.

Om planten

Plantefamilie: Fiolfamilien (Violaceae)

Plantetype: Kortlivet staude og sesongblomst

Livssyklus: flerårig (kortlivet). Dyrkes som: ettårig eller toårig.

Art og sort: Profilen gjelder hagestemorsblomst (V. × wittrockiana). Rolv-siden omhandler vill stemorsblomst (V. tricolor); de er ikke samme takson.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur januar–mars for vårblomstring, eller juni og august–september for senere blomstring.

Utplanting: April–mai eller august–september; tåler lett frost etter herding.

Høsting: Blomster mars–oktober, avhengig av såtid og temperatur.

Lys: Sol til halvskygge; halvskygge forlenger ofte vårblomstringen.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Fjern visne blomster og unngå vannmetting.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Store frø, klatrende skudd og søte, spiselige belger gjør hele utviklingen fra frø til ny frøavling lett å følge.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Ettårig klatreplante og belgvekst

Historie, særpreg og natur

Erter har fulgt mennesker som matplante i tusenvis av år. Gregor Mendel brukte erteplanter da han beskrev grunnleggende arvemønstre. I bedet er slyngtrådene nesten like spennende: de reagerer på berøring og vikler seg rundt støtte, mens de typiske erteblomstene etter hvert blir til belger.

Tradisjonell plantebruk

Sukkererter er former av hageert der den unge belgen kan spises sammen med frøene. De brukes rå eller raskt varmebehandlet. Røttene kan danne knoller i samliv med nitrogenbindende bakterier, men dette betyr ikke at planten eller naboplanter aldri trenger næring.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Sukkerert foretrekker kjølig vær og kan dyrkes i store deler av Norge. Bruk tidlige sorter og en lun, solrik plass der sesongen er kort. Et solid, lavt espalier tåler vind bedre enn høye, løse planter, og fiberduk kan gi en tryggere start.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er lette for små hender å så, og planten viser spiring, klatring, blomstring og frødannelse i én sesong. Den inviterer til telling av belger, observasjon av slyngtråder og samtaler om arv.

Kompakt sommerblomst med varme farger, lang blomstring og tydelig duft; god i bed og krukker.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: 'Tagetes' er et slektsnavn. Raden antar fransk fløyelsblomst (T. patula), slik som Nelson Gardens 'Panther'. Bekreft art og sort på pakken.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur april–mai; direktesåing mai–juni når jorden er varm.

Utplanting: Slutten av mai–juni etter siste frost.

Høsting: Blomster juni–oktober.

Lys: Full sol gir mest blomstring.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Vanlig, veldrenert hagejord. Vann ved tørke, men unngå konstant våt jord og for mye nitrogen, som gir mye blad og færre blomster.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blomster.