Debatt om bærekraft i skolehagen

Utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom debatt, med vekt på å lytte, videreutvikle andres innspill og begrunne egne standpunkter.

Tema:

Debatt om hvordan skolehagen kan drives mest mulig bærekraftig

Formål:

Å styrke elevenes evne til å delta i faglige samtaler ved å lytte aktivt, bygge på andres innspill og presentere egne argumenter klart og overbevisende, både med og uten digitale ressurser. Aktiviteten skal også øke bevisstheten om bærekraftig utvikling og hvordan det kan implementeres i skolehagen.

BESKRIVELSE OG GJENNOMFØRING:

  • Økt 1: Introduksjon til bærekraft og forberedelse til debatt

    • 90 min.

    Elevene blir introdusert for temaet bærekraftig utvikling i skolehagen og forbereder seg til debatten ved å undersøke ulike tiltak.

    Fremgangsmåte:

    1. Introduksjon til bærekraft (15 minutter):
      • Læreren starter med en kort presentasjon om hva bærekraftig utvikling er, med fokus på miljømessige, sosiale og økonomiske aspekter.
      • Diskuterer med klassen hvorfor bærekraft er viktig, og hvordan det kan relateres til skolehagen.
    2. Brainstorming om bærekraftige tiltak (15 minutter):
      • Klassen deler ideer om hvordan skolehagen kan drives mer bærekraftig.
      • Læreren noterer forslag på tavlen, for eksempel kompostering, vannbesparende tiltak, bruk av økologiske frø, biodiversitet osv.
    3. Gruppeinndeling og tildeling av temaer (10 minutter):
      • Elevene deles inn i grupper på 3–4.
      • Hver gruppe velger eller får tildelt et bestemt bærekraftstiltak å undersøke og argumentere for.
    4. Undersøkelse og forberedelse (40 minutter):
      • Gruppene bruker tid på å samle informasjon om sitt tiltak.
      • De kan bruke tilgjengelige ressurser som bøker, hefter og internett (hvis tilgjengelig).
      • Oppfordres til å vurdere fordeler, utfordringer og praktiske gjennomføringsmåter.
      • Forbereder argumenter for hvorfor deres tiltak bør implementeres i skolehagen.
      • Utarbeider en kort presentasjon, med eller uten digitale ressurser.
    5. Gjennomgang av debattregler (10 minutter):
      • Læreren går gjennom regler for debatten:
        • Respektere andres meninger.
        • Ikke avbryte når noen snakker.
        • Lytte aktivt og bygge på andres innspill.
        • Begrunne egne standpunkter klart og saklig.
  • Økt 2: Debatt om bærekraft i skolehagen

    • 90 min.

    Elevene deltar i en strukturert debatt der de presenterer sine forslag og diskuterer hvordan skolehagen kan drives mest mulig bærekraftig.

    Fremgangsmåte:

    1. Oppsett av debatten (10 minutter):
      • Klassen sitter i en sirkel eller rundt et bord for å fremme dialog.
      • Hver gruppe plasseres slik at de kan se hverandre.
      • Læreren fungerer som debattleder og tidtaker.
    2. Presentasjon av forslag (30 minutter):
      • Hver gruppe får 5 minutter til å presentere sitt bærekraftstiltak.
      • De kan bruke plakater, digitale presentasjoner eller andre visuelle hjelpemidler.
      • Etter hver presentasjon kan det åpnes for korte oppklarende spørsmål.
    3. Åpen debatt (40 minutter):
      • Etter alle presentasjoner åpnes det for debatt.
      • Elevene oppfordres til å:
        • Lytte til andres argumenter.
        • Stille spørsmål.
        • Bygge videre på andres innspill.
        • Begrunne hvorfor deres forslag er viktig.
      • Læreren sørger for at alle grupper får komme til orde og at debatten holdes saklig.
    4. Oppsummering (10 minutter):
      • Læreren oppsummerer hovedpoengene fra debatten.
      • Diskuterer med klassen hvilke tiltak som fikk mest støtte, og hvordan de kan realiseres i praksis.
  • Økt 3: Refleksjon og videre arbeid

    • 60 min.

    Elevene reflekterer over debatten og planlegger hvordan de kan implementere bærekraftige tiltak i skolehagen.

    Fremgangsmåte:

    1. Skriftlig refleksjon (15 minutter):
      • Elevene skriver en kort individuell refleksjon om debatten:
        • Hva lærte de?
        • Hvilke argumenter synes de var mest overbevisende?
        • Hvordan opplevde de sin egen deltakelse?
    2. Deling i par eller små grupper (15 minutter):
      • Elevene deler sine refleksjoner med en medelev.
      • Diskuterer erfaringer og hva de kan ta med seg videre.
    3. Planlegging av tiltak (30 minutter):
      • Klassen diskuterer hvilke bærekraftstiltak de ønsker å gjennomføre i skolehagen.
      • Lærer og elever lager en handlingsplan med konkrete steg.
      • Fordeler ansvar og oppgaver blant elevene.

Refleksjonsspørsmål

Del dette opplegget

Utstyrsliste:

  • Whiteboard eller flippover med tusjer
  • Notatark og blyanter
  • Datamaskiner eller nettbrett (valgfritt, for digitale presentasjoner)
  • Prosjektor / smart board (hvis digitale presentasjoner skal vises)
  • Informasjonsmateriell om bærekraftig hagebruk (bøker, hefter, utskrifter, nettsider)
  • Navneskilt eller lapper for å identifisere grupper (valgfritt)
  • Sjekkliste for debattregler og vurderingskriterier

Tips til lærer:

Forberedelse:

  • Ressurser: Samle informasjon om bærekraftige hagepraksiser på forhånd. Ha tilgjengelige kilder som bøker, artikler og nettsteder.
  • Romoppsett: Sørg for at rommet er egnet for debatt, med mulighet for alle å se og høre hverandre.
  • Teknologi: Test utstyr som prosjektor og datamaskiner hvis digitale presentasjoner skal brukes.

Differensiering:

  • Elever som trenger ekstra støtte:
    • Gi veiledning i forberedelsesfasen, hjelp til å strukturere argumenter.
    • La dem samarbeide med elever som kan støtte dem under presentasjonen.
  • Elever som trenger ekstra utfordring:
    • Oppfordre dem til å undersøke mer komplekse aspekter av bærekraft, som sosioøkonomiske konsekvenser eller globale perspektiver.
    • Be dem lede deler av debatten eller hjelpe til med å oppsummere diskusjonen.

Oppmuntring:

  • Positive tilbakemeldinger: Anerkjenn elevenes innsats, både i forberedelse og deltakelse.
  • Engasjement: Vis interesse for deres ideer og oppmuntre til kreativ tenkning.
  • Trygghet: Skap et støttende miljø der alle føler seg komfortable med å dele sine meninger.

alternativt opplegg:

Tilpasning:

  • Skriftlig debatt: Hvis muntlig debatt er utfordrende, kan aktiviteten tilpasses til en skriftlig diskusjon der elevene skriver innlegg og svarer på hverandre.
  • Rollespill: Elevene kan tildeles ulike roller eller perspektiver (f.eks. bonde, miljøaktivist, økonom) for å utforske temaet fra forskjellige vinkler.

Alternative opplæringsarenaer:

  • Utendørs debatt: Hold debatten ute i skolehagen for å være nær temaet og få inspirasjon fra omgivelsene.
  • Digital plattform: Bruk et digitalt forum eller en læringsplattform for å gjennomføre debatten over tid.

Andre fag og tverrfaglighet:

  • Samfunnsfag:
    • Utforsk hvordan bærekraft henger sammen med samfunnsutvikling, økonomi og politikk.
  • Naturfag:
    • Dypdykk i de vitenskapelige aspektene ved bærekraftig hagebruk, som jordkvalitet og økosystemer.
  • Kunst og håndverk:
    • Lag plakater eller visuelle presentasjoner som støtter argumentene.
  • Matematikk:
    • Beregn ressursbruk i hagen, som vannforbruk eller mengde avfall redusert gjennom kompostering.

Dette undervisningsopplegget gir elevene en praktisk og engasjerende måte å utvikle muntlige ferdigheter og kritisk tenkning på, samtidig som de lærer om bærekraftig utvikling i en kjent kontekst. Gjennom debatt og samarbeid får de mulighet til å påvirke hvordan skolehagen drives og oppleve verdien av deltakelse i demokratiske prosesser.

TEORI- OG læreplanGRUNNLAG

Aktiviteten bygger på sosiokulturell læringsteori, der læring skjer gjennom sosial interaksjon og dialog. Debatt som metode fremmer utvikling av argumentasjonsevne, kritisk tenkning og samarbeid. Ved å engasjere seg i en virkelig problemstilling knyttet til skolehagen, blir læringen meningsfull og relevant. Aktiviteten støtter også utviklingen av kommunikative ferdigheter og demokratisk deltakelse.

Kompetansemål:

Kjerneelementer:

Anbefalte ressurser

Du kan også utforske

Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.

Planter

illustrasjonsbilde orgeano

Plante

Bergmynte

Hardfør, aromatisk staude med små blomsterstander; den ville norske oreganoen og en verdifull insektplante.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Blåbær

Plante

Blåbær

En lav skogsbusk med grønne kantete skudd, blått fruktkjøtt og røtter som samarbeider tett med sopp i sur jord.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Bondebønne

Plante

Bondebønne

En robust belgvekst med svært store frø, kraftige spirer og særpregede blomster som tåler kjøligere vær enn mange bønner.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Nestler

Plante

Brennesle (stornesle)

En nitrogenelskende kraftplante med brennhår, næringsrike vårskudd og lange tradisjoner som mat, fiber og fargeplante.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Bringebær

Plante

Bringebær

En pionerbusk der rota lever i mange år, mens hvert skudd vanligvis bruker to sesonger på å vokse, bære og dø.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde chili

Plante

Chili

Chili er en frostømfintlig, flerårig busk med hvite blomster og små, sterke frukter. Den passer best i potte eller veksthus der den får mye lys, varme og god drenering.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjon poteter

Plante

Evolution-potet

Tidlig til halvtidlig rødskallet matpotet med store knoller og god avling, særlig på lett jord.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Geitrams

Plante

Geitrams

En rosa pionerplante som følger brannflater og hogst, lager silkelette frø og gir en lang blomstringsressurs for insekter.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Gauksyre

Plante

Gjøkesyre

En liten skogbunnsplante med tre hjerteformede småblad, hvite årerike blomster og blader som folder seg når lyset og været endrer seg.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Groblad

Plante

Groblad

En robust rosettplante som følger mennesker, tåler tråkk og har frø som blir slimete i vann – perfekt for små forsøk.

Anbefalt av Skolehager.no ·

iillustrasjon grønnkål

Plante

Grønnkål

Hardfør bladkål med krusete blader som kan høstes lenge utover høst og vinter.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde jordbær

Plante

Hagejordbær

En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Hvitkløver

Plante

Hvitkløver

Hvitkløver er en krypende, flerårig belgvekst med hvite blomsterhoder. Den passer i en liten blomstereng og gir nektar til humler gjennom sommeren.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Løkurt

Plante

Løkurt

En toårig plante som lukter hvitløk, men tilhører korsblomstfamilien – et godt eksempel på at lukt ikke forteller slektskap.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illstrasjonsbilde Løvetann

Plante

Løvetann

En velkjent rosettplante som pakker hundrevis av små blomster i én kurv og sender frøene av gårde med hver sin fallskjerm.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjon poteter

Plante

Mandelpotet

Norsk tradisjonspotet med langstrakte knoller, høyt tørrstoff og melen konsistens; sein og forholdsvis krevende.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde markjordbær

Plante

Markjordbær

En liten skogkantplante med intens bærduft, utløpere og «frø» på utsiden – et skolevennlig botanisk paradoks.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde ramsløk

Plante

Ramsløk

En hvitblomstrende skogsløk med sterk hvitløksduft, tidlig vårvekst og stor undervisningsverdi – men også alvorlig forvekslingsfare.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde rips

Plante

Rips

Hardfør bærbusk med syrlige, blanke bær i lange klaser; finnes særlig med røde eller hvite bær.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Ilustrasjonsbilde ryllik

Plante

Ryllik

En aromatisk engplante med «tusen» bladfliker, flate blomsterstander for mange småinsekter og navn etter helten Akilles.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde skvalderkål

Plante

Skvallerkål

Et seiglivet hageugress med spiselige vårblad, underjordiske løpere og en historie som kloster- og nytteplante.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde solbær

Plante

Solbær

Hardfør, løvfellende bærbusk med aromatiske blader og mørke, vitaminrike bær i klaser.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Tunbalderbrå

Plante

Tunbalderbrå

En liten tråkktålig tunplante uten hvite randkroner, men med en overraskende duft av ananas når blomsterhodet klemmes.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde tyttebær

Plante

Tyttebær

En vintergrønn dvergbusk med røde bær, underjordiske utløpere og naturlig benzosyre som hjelper tradisjonelt syltetøy å holde seg.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Sukkererter

Plante

Sukkerert

Store frø, klatrende skudd og søte, spiselige belger gjør hele utviklingen fra frø til ny frøavling lett å følge.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alle planter

Liv i skolehagen

Åkerhumle

Art

Åkerhumle

Åkerhumle er en vanlig, brunoransje humle som ofte kan observeres på blomster. Den varierer mye i farge og bidrar til pollinering når den flyr mellom blomster.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde lys jordhumle

Art

Lys jordhumle

Lys jordhumle er en vanlig, tidlig flygende humle som ofte besøker blomster fra vår til høst. Den ligner flere andre jordhumler og kan være vanskelig å artsbestemme sikkert bare ut fra fargene.

Anbefalt av Skolehager.no ·

nordfirfisle

Art

Nordfirfisle

Nordfirfisle er en liten, brun og skjelldekt firfisle som ofte soler seg på varme, åpne steder. Den er rask og sky, og er best å oppleve på avstand.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Steinhumle

Art

Steinhumle

Steinhumle er en stor, svart humle med en tydelig rødoransje bakstuss. Den ses ofte på blomster i hager, parker og andre blomsterrike områder i lavlandet.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Trehumle

Art

Trehumle

Trehumle er en vanlig humle med brunoransje mellomkropp, mørk forkropp på bakkroppen og hvit bakstuss. Den kan ses tidlig om våren i hager, bynære strøk og skog.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Storsalsamander larve

Art

Storsalamander

Storsalamander er den største av de to norske salamanderartene. Den lever vekselvis på land og i små dammer, og er et rovdyr som spiser småkryp. Arten kan kjennes igjen på ru hud, hvite prikker langs sidene og oransje buk med mørke flekker.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Buttsnutefrosk

Art

Buttsnutefrosk

Buttsnutefrosken er en glatt, langbeint frosk med svært variabel brunlig, grålig eller rødlig farge. Om våren samles den i ferskvann for å gyte, mens voksne frosker ellers ofte holder til på fuktige steder på land.

Anbefalt av Skolehager.no ·

spissnutefrosk

Art

Spissnutefrosk

Spissnutefrosk er en liten, brunlig frosk med mørk ansiktsmaske og ofte tverrbånd på bakbeina. Om våren kan hannene få et tydelig blålig skjær, og arten er knyttet til grunne vann og fuktige områder.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjon salamander

Art

Småsalamander

Småsalamander er en liten, brun salamander med lang hale og oransje buk. Den lever både på land og i vann, og kan være et spennende syn ved små, fisketomme dammer om våren.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Mørk jordhumle

Art

Mørk jordhumle

Mørk jordhumle er en stor og kraftig jordhumle med et mørkt, ofte brunoransje kragebånd og hvit til beige bakstuss. Arten er vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag, og kan være på vingene fra tidlig vår til sen høst.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Markhumle

Art

Markhumle

Markhumle er en liten, tidlig humle med bredt sitrongult kragebånd og rødoransje bakstuss. Den besøker mange blomster og kan være fin å observere på avstand i skole- og hageområder.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alt liv i skolehagen

Undervisningsopplegg🍃🍃november 15th, 2024🍃