Gjøkesyre

Om planten

En liten skogbunnsplante med tre hjerteformede småblad, hvite årerike blomster og blader som folder seg når lyset og været endrer seg.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gjøkesyrefamilien (Oxalidaceae)

Plantetype: Flerårig skogbunnsurt og sanseplante

Tre hjerteformede småblad og hvite blomster med fiolette årer gjør den særpreget; den er ikke en kløver.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i fuktig barskog, løvskog, moserik skogbunn og skyggefulle steiner over store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Bladene kan folde seg sammen om natten, i sterkt lys eller ved regn. Artsnavnet acetosella viser til sur smak, men planten tilhører en annen familie enn engsyre.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8 på kjølig, skyggefull plass. Den overvintrer godt, men tåler dårlig uttørking og hard jordbearbeiding.

Høsting og bruk

En enkelt liten smaksprøve kan vise syrligheten, men planten gir liten avling og bør først og fremst observeres.

Tradisjonell plantebruk

Har vært brukt som vårgrønt og tørsteslukker. Den historiske bruken skal ikke tolkes som anbefaling om store mengder.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den viser bladbevegelse, skogbunnsklima og hvordan samme smak kan ha utviklet seg i helt ulike plantefamilier.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Inneholder oksalsyre/oksalater. Bruk bare svært små voksenstyrte smaksprøver og ikke høst ned små bestander.

Jord og vekstforhold