Skvallerkål

Om planten

Et seiglivet hageugress med spiselige vårblad, underjordiske løpere og en historie som kloster- og nytteplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig bladurt og kraftig jordstengelplante

Bladet er ofte tredelt i tre grupper og bladstilken er furet. Hvite skjermblomster kommer på forsommeren.

Hvor den finnes naturlig

Svært vanlig ved hager, parker, løvskogkanter og gamle bosettinger, særlig på næringsrik jord. Den danner store tepper fra små rotbiter.

Historie, særpreg og natur

Artsnavnet podagraria viser til podagra, fordi planten historisk ble dyrket som mat og middel mot urinsyregikt. Det underjordiske nettet gjør den til en levende demonstrasjon av vegetativ formering.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer sikkert i store deler av landet og trenger mer avgrensing enn vinterdekke.

Høsting og bruk

Bruk bare lyse, unge blad før de blir grove. Finhakk eller varmebehandle som annen bladgrønnsak.

Tradisjonell plantebruk

Skvallerkål er knyttet til klosterhager og gammel vårmat. Medisinsk bruk mot gikt er tradisjonshistorie og skal ikke prøves i undervisning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten viser spredning med jordstengler, menneskers påvirkning på floraen og hvordan et «ugress» kan ha kulturhistorisk verdi.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Skjermplanter kan ha farlige dobbeltgjengere. Smaking skal bare skje fra en sikkert kjent bestand. Ikke flytt planten til nye bed eller natur.

Jord og vekstforhold