Liland skolehage, Blomsterdalen, Bergen

Store frø, runde vannavstøtende blader og sterke blomsterfarger gjør blomkarse til en sanselig og lett elevplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Blomkarsefamilien (Tropaeolaceae)

Plantetype: Ettårig blomster- og matplante med krypende eller klatrende vekst

Historie, særpreg og natur

Blomkarse stammer fra Sør-Amerika og har skjoldrunde blad med bladstilken festet nær midten. Vanndråper samler seg som blanke perler på overflaten, et lett synlig utgangspunkt for å undersøke vokslag og vannavstøting. De fargerike blomstene besøkes av insekter, og store frø er enkle å samle.

Tradisjonell plantebruk

Blad og blomster har en pepperaktig smak og brukes som pynt eller i salat. Unge grønne frø har vært syltet som en kaperslignende matvare. I skolen bør alle smaksaktiviteter være små, voksenstyrte og basert på usprøytet plantemateriale.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Planten tåler ikke frost, men rekker vanligvis å blomstre i hele landet. Forkultiver i kjølige områder og plant ut etter siste frost. Velg lave sorter på vindutsatte steder, og gi en lun vegg eller krukke der sommeren er kort.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er store og lette å håndtere, bladene inviterer til vannforsøk, og blomsterfargene egner seg til sortering og tegning. Planten kobler sanser, pollinatorer, frøhøsting og mat på liten plass.

Hageeple er et løvfellende frukttre. Unge skudd er ofte hårete, bladene er grønne og tannete, og treet blomstrer med hvite eller rosa blomster om våren. Senere utvikles eplene, som vanligvis modner om høsten.

Kjennetegn

Det finnes svært mange eplesorter. Fruktens smak, størrelse, farge og modningstid varierer derfor mye. Hageeple kan skilles fra villeple blant annet ved at hageeple har behåring på undersiden av bladene. Dette kjennetegnet bør likevel brukes med varsomhet dersom treet står nær viltvoksende epler eller hybrider.

Dyrking i skolehagen

Velg et lunt og solrikt sted med dyp, næringsrik jord som holder på fuktighet, men drenerer godt. Epletrær trenger oppfølging over flere år, så det er lurt å tenke gjennom plassering, ansvar og beskjæring før planting.

• Start gjerne med et navngitt, podet tre fra en seriøs leverandør.
• Sort og grunnstamme påvirker blant annet vekstkraft, fruktkvalitet og sykdomsresistens.
• Bygg opp unge trær gradvis med få, gjennomtenkte kutt. Hard beskjæring kan gi kraftig vekst og senere fruktsetting.
• Følg med på skader og sykdomstegn gjennom sesongen.

Bruk og formering

Frukten kan brukes som spise- eller matfrukt, avhengig av sorten. Frø fra et eple gir vanligvis ikke et tre som blir likt sorten det kom fra. For å bevare sortsegenskaper formeres epletrær derfor vegetativt, ofte ved poding på en grunnstamme.

Historie og fakta

Gamle eplesorter tas vare på i norske klonarkiv som levende plantemateriale. Et epletre kan derfor være en inngang til samtaler om foredling, poding, lokal dyrkingshistorie og hvorfor genetisk variasjon i kulturplanter er viktig.

Matgulrot er en toårig vekst i skjermplantefamilien. I skolehagen dyrkes den vanligvis som ettårig: Første sesong lager planten en pålerot, mens planter som får stå over vinteren kan sende opp en blomsterstengel og sette frø året etter.

Kjennetegn

Røttene finnes i mange former og farger. De kan være lange, korte eller runde, og fargen kan variere fra hvit og gul til oransje, rød og fiolett. Stein, harde klumper og tung jord kan gi røtter som bøyer seg eller deler seg. Nakne, krokete gulrøtter kan være fine eksempler på hvordan jorda påvirker veksten.

Dyrking

Så frøene direkte der plantene skal vokse. Forkultivering og omplanting kan gi deformerte røtter. I norske hager anbefales tidlig direktesåing fra omtrent midten av april og fram til tidlig eller midtre juni, når jorda kan bearbeides.

Velg et solrikt eller halvskygget sted med dyp, moldrik, steinfri og veldrenert jord. Så tynt i rader og hold området fritt for ugress mens plantene er små. Frøene kan bruke to til fire uker på å spire. Tynn etter hvert slik at røttene får plass til å utvikle seg. Vann ved tørke, og prøv å unngå store vekslinger mellom tørr og våt jord.

Gulrotflue og gulrotsuger kan være utfordringer. Fiberduk eller insektnett over plantene kan redusere risikoen for angrep. Legg duken forsiktig over uten å klemme bladverket.

Høsting og bruk

Høst de største røttene først, og la resten vokse videre. Enkelte sorter kan høstes fra juli, mens seinere såinger og sorter gir avling utover sensommeren og høsten. Rota kan brukes rå eller varmebehandlet.

Fakta å utforske

La gjerne én eller noen få planter stå dersom dere har mulighet til å følge veksten over to sesonger. Da kan gruppen observere overgangen fra rotvekst til blomsterstengel og frøsetting.

Slank ettårig markblomst med oftest blå blomster; lettdyrket, dekorativ og attraktiv for insekter.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig kornblomst; blomsterfargen kan variere i sortblandinger.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing april–mai eller august–september for tidlig blomstring året etter.

Utplanting: Mai etter herding; direkte såing er enklest.

Høsting: Blomster juni–oktober.

Lys: Full sol.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, lett til middels næringsrik jord. For mye gjødsel gir myke, lange planter; vann mest under spiring og etablering.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Eviggrønn, aromatisk halvbusk med karakteristiske 'kaninører' over blomsterakset; vakker i varm krukke.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Øm halvbusk, krukke- og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: krukkeplante eller ettårig i Norge.

Art og sort: Gjelder fransk lavendel (L. stoechas), ikke den mer hardføre og vanligere matlavendelen L. angustifolia.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–mars; spiring kan være langsom og ujevn. Stiklingsformering er enklere.

Utplanting: Juni, først etter frostfare; behold gjerne i potte.

Høsting: Blomster juni–september; i dette oppsettet anbefales de ikke til mat.

Lys: Full sol, varme og luftig plass.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Svært veldrenert, lett og gjerne sand-/grusblandet, kalkholdig jord. Vann sparsomt når planten er etablert; potter må aldri bli stående i vann.

Spiselighet

Ikke anbefalt som matplante i dette oppsettet.

Kraftig, høy staude med sellerilignende duft; unge blader og stilker brukes som krydder.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Én plante kan bli stor og stå i mange år; velg permanent plass.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–april; direktesåing april–mai eller september. Ferske frø spirer best.

Utplanting: Mai–juni; sett med god avstand.

Høsting: Blader april–oktober; frø vanligvis august–september.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, næringsrik, humusrik og veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Tilfør kompost om våren.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter, frø, stengler.

En velkjent rosettplante som pakker hundrevis av små blomster i én kurv og sender frøene av gårde med hver sin fallskjerm.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Flerårig mat-, insekt- og pionerplante i en vanskelig artsgruppe

Hule blomsterstengler med melkesaft, tannete rosettblad og gule kurver som blir til runde frøstander.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på plener, enger, veikanter, tun og forstyrret mark i hele Norge. Mange småarter forekommer.

Historie, særpreg og natur

Det som ser ut som én blomst er en kurv med mange tungekroner. Hvert frø har en svevekrans, og mange løvetannformer kan sette frø uten vanlig befruktning.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Lokal løvetann overvintrer nesten overalt; klipping og konkurranse påvirker formen mer enn kulde.

Høsting og bruk

Unge blader, blomster og røtter har vært brukt i mat. I skolehagen er blomster og få unge blader de enkleste delene å bruke.

Tradisjonell plantebruk

Løvetann har vært vårgrønt, kaffesurrogat og folkemedisin. Melkesaften har gitt mange myter; den er ikke en skolemedisin.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rask gjenvekst, kurvblomster, svevefrø og stor formvariasjon gjør den til en komplett feltlab på plenen.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Melkesaft kan irritere hud. Personer med kurvplanteallergi bør unngå smaking. Artsnivået er komplekst og posten dekker en artsgruppe.

Norsk tradisjonspotet med langstrakte knoller, høyt tørrstoff og melen konsistens; sein og forholdsvis krevende.

Om planten

Plantefamilie: Søtvierfamilien (Solanaceae)

Plantetype: Knollgrønnsak og kulturhistorisk sort

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Gjelder den norske sorten Mandelpotet; bruk sertifiserte settepoteter.

Dyrking og høsting

Såtid: Settepoteter lysgroes gjerne fra mars–april; potet sås normalt ikke fra botaniske frø.

Utplanting: Sett i april–mai når jorden er minst ca. 8 °C og ikke vannmettet.

Høsting: August–oktober, før hard frost og etter at riset er modnet eller fjernet.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, løs og veldrenert sand- eller moldjord. Gjødsle moderat; for mye nitrogen gir mye ris og sen modning. Hypp og hold knollene dekket.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: knoller.

En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt med krypende jordstengler

Historie, særpreg og natur

Peppermynte er en hybrid mellom vassmynte og grønnmynte og er vanligvis steril. Derfor formeres den med deling og stiklinger, ikke pålitelig med frø. Firkantet stengel, motsatte blad og sterk duft viser typiske trekk i leppeblomstfamilien, mens blomster kan gi mat til insekter dersom noe av planten får stå i fred.

Tradisjonell plantebruk

Bladene har lang tradisjon som smak i te, mat og sukkertøy, og planten har også vært brukt i folkemedisin. I skolehagen bør dette presenteres som kulturhistorie. Det er ikke grunnlag for å bruke planten til behandling eller la elever håndtere konsentrert eterisk olje.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: H7 er oppgitt for peppermynte i en norsk planteportal, noe som gjør den aktuell i store deler av landet. Den liker jevn fuktighet og vinterdrenering. Dyrk den i stor potte eller med rotbarriere: Artsdatabanken vurderer arten til potensielt høy økologisk risiko på grunn av spredning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Duften gir umiddelbar respons, og sterile hybrider åpner for samtaler om formering og genetisk like kloner. Stiklinger kan gi hvert elevlag en ny plante uten kostbare frø.

En rask bladgrønnsak som kan høstes litt etter litt og viser stor variasjon i farge, form, smak og tekstur.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Bladgrønnsak som dyrkes som ettårig

Historie, særpreg og natur

Salat er avbildet i gamle egyptiske kilder, men menneskers utvalg har forandret ville, bitre blad til mange milde former. Navnet Lactuca viser til den hvite melkesaften i planten. Hvis noen eksemplarer får stå lenge nok, strekker de seg, blomstrer og avslører slektskapet med løvetann og andre korgplanter.

Tradisjonell plantebruk

Bladene brukes ferske og er blitt en hverdagsgrønnsak i svært mange kjøkken. Plukksalat er ikke én bestemt sort, men en dyrkingsmåte og salattype der ytre blad eller unge skudd høstes flere ganger.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Salat liker kjølige forhold og kan dyrkes i hele landet. I nord og høytliggende strøk er duk, tunnel eller forkultivering nyttig tidlig i sesongen. I varme områder kan lett ettermiddagsskygge og jevn vanning forsinke stokkrenning og bitter smak.

Hvorfor den passer i skolehagen

Én liten flate kan gi mange høstinger, og elevene kan veie avlingen uten å trekke opp plantene. Farger og bladformer egner seg til sortering, mønsterarbeid, blindsmaking og samtaler om planteforedling.

Lang, mild løkgrønnsak som danner hvit skaftdel og flate blågrønne blad; tåler kjølig høstvær.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder purre; 'Herbstriesen 2' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–april; direktesåing april–mai er mulig, men gir senere avling.

Utplanting: Mai–juni i dype plantehull; vann plantene på plass.

Høsting: August–november; hardføre sorter kan stå lenger.

Lys: Full sol.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Dyp, næringsrik, moldrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Gi jevn vanning og tilleggsnæring gjennom sesongen.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, stengler.

Robust, langblomstrende ettårig plante med gule eller oransje blomster og store, lett håndterlige frø.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og nytteplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig ringblomst; ikke det samme som tagetes/fløyelsblomst.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni; kan også høstsås september–oktober. Forkultur er mulig i april.

Utplanting: Mai–juni etter herding dersom den er forkultivert.

Høsting: Blomster juni–oktober; plukk jevnlig.

Lys: Sol, men tåler lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Vanlig, veldrenert og moderat næringsrik hagejord. Vann ved langvarig tørke; fjern visne blomster for lang blomstring.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Hardfør bærbusk med syrlige, blanke bær i lange klaser; finnes særlig med røde eller hvite bær.

Om planten

Plantefamilie: Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Plantetype: Bærbusk

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk.

Art og sort: Profilen gjelder hagerips (R. rubrum); sorter varierer i farge, smak og modning.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås ikke normalt; kjøp busk eller former med stiklinger.

Utplanting: Mars–mai eller september–november når jorden er frostfri.

Høsting: Juli–august; klipp eller plukk hele klaser når bærene er modne.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, fuktighetsholdende og veldrenert jord. Dekk jorden og vann i tørre perioder, særlig når bærene sveller.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: frukter.

Sitronduftende staude med myke blader og lyse blomster som er attraktive for bier.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig sitronmelisse; aromaen er best i unge skudd før full blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing mai–juni. Frøene dekkes svært tynt.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juni–oktober; klipp unge skudd regelmessig.

Lys: Sol til halvskygge; lett skygge kan gi saftigere blader.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler flere jordtyper, men mistrives i stående vann.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Et seiglivet hageugress med spiselige vårblad, underjordiske løpere og en historie som kloster- og nytteplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig bladurt og kraftig jordstengelplante

Bladet er ofte tredelt i tre grupper og bladstilken er furet. Hvite skjermblomster kommer på forsommeren.

Hvor den finnes naturlig

Svært vanlig ved hager, parker, løvskogkanter og gamle bosettinger, særlig på næringsrik jord. Den danner store tepper fra små rotbiter.

Historie, særpreg og natur

Artsnavnet podagraria viser til podagra, fordi planten historisk ble dyrket som mat og middel mot urinsyregikt. Det underjordiske nettet gjør den til en levende demonstrasjon av vegetativ formering.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer sikkert i store deler av landet og trenger mer avgrensing enn vinterdekke.

Høsting og bruk

Bruk bare lyse, unge blad før de blir grove. Finhakk eller varmebehandle som annen bladgrønnsak.

Tradisjonell plantebruk

Skvallerkål er knyttet til klosterhager og gammel vårmat. Medisinsk bruk mot gikt er tradisjonshistorie og skal ikke prøves i undervisning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten viser spredning med jordstengler, menneskers påvirkning på floraen og hvordan et «ugress» kan ha kulturhistorisk verdi.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Skjermplanter kan ha farlige dobbeltgjengere. Smaking skal bare skje fra en sikkert kjent bestand. Ikke flytt planten til nye bed eller natur.

Hardfør, løvfellende bærbusk med aromatiske blader og mørke, vitaminrike bær i klaser.

Om planten

Plantefamilie: Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Plantetype: Bærbusk

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk.

Art og sort: Vanlig solbær; velg sort tilpasset lokalklima og ønsket modningstid.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås ikke normalt; kjøp busk eller former med vedstiklinger.

Utplanting: Mars–mai eller september–november når jorden er frostfri.

Høsting: Juli–august når bærene er gjennomfarget og løsner lett.

Lys: Sol til halvskygge; sol gir jevnere modning.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Dyp, humusrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Dekk jorden og vann særlig under blomstring og bærsvelling.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, frukter.

En hurtigvoksende kjempe eller kompakt dvergsort som gir måleprosjekter, pollinatorbesøk og frø til fuglene.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Ettårig blomster- og frøplante

Historie, særpreg og natur

Det som ser ut som én stor blomst, er en blomsterkurv med mange små blomster. De danner frø i tette spiralmønstre som inviterer til matematikk. Unge knopper og blad vender seg med lyset, mens modne blomsterhoder ofte blir stående i en fast retning. Bier besøker blomstene, og modne frø blir mat for fugler.

Tradisjonell plantebruk

Solsikke har opphav i Amerika og har lenge vært dyrket for frø og olje. I skolehagen kan tørre frøhoder stå som fuglemat eller høstes til voksenstyrt matbruk dersom sort, dyrkingshistorikk og allergier er avklart.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Solsikke trenger en frostfri periode og mye lys. Tidlige og lave sorter er sikrest i Nord-Norge, høytliggende strøk og vindutsatte skolehager. Forkultivering gir forsprang, mens solide støtter og le reduserer knekte stengler.

Hvorfor den passer i skolehagen

Ukentlig høydemåling gir en lang dataserie, blomsterkurven kombinerer botanikk og matematikk, og planten viser en tydelig overgang fra pollinatormat til fuglemat. Lave sorter kan også dyrkes i store krukker.

En varmekjær plante med store frø, raske blader og tydelige hann- og hunnblomster som gjør pollinering konkret.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak

Historie, særpreg og natur

Squash hører til en gammel amerikansk kulturplanteslekt, men den avlange zucchini-typen er et resultat av senere sortsutvikling. Planten lager hann- og hunnblomster hver for seg på samme individ. Biene flytter pollen mellom dem, og bak hunnblomsten kan elevene se en liten frukt begynne å vokse.

Tradisjonell plantebruk

Unge frukter brukes rå eller varmebehandlet, og blomster og modne frø brukes i flere matkulturer. I en skolehage bør blomsterhøsting være begrenset, slik at pollinatorene fortsatt har mat og planten får sette frukt.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Squash tåler ikke frost og krever varm jord. Forkultiver, herd plantene rolig og plant ut først etter siste frost. I kyst- og nordområder velges tidlige, kompakte sorter og en lun vegg, varmkompostert bedkant, tunnel eller duk. Vann ved rota og beskytt mot kald vind.

Hvorfor den passer i skolehagen

De store frøene og den raske veksten gir tydelige resultater. Separate hann- og hunnblomster gjør pollinering lett å observere, og frukter kan måles fra dag til dag uten å skade planten.

Store frø, klatrende skudd og søte, spiselige belger gjør hele utviklingen fra frø til ny frøavling lett å følge.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Ettårig klatreplante og belgvekst

Historie, særpreg og natur

Erter har fulgt mennesker som matplante i tusenvis av år. Gregor Mendel brukte erteplanter da han beskrev grunnleggende arvemønstre. I bedet er slyngtrådene nesten like spennende: de reagerer på berøring og vikler seg rundt støtte, mens de typiske erteblomstene etter hvert blir til belger.

Tradisjonell plantebruk

Sukkererter er former av hageert der den unge belgen kan spises sammen med frøene. De brukes rå eller raskt varmebehandlet. Røttene kan danne knoller i samliv med nitrogenbindende bakterier, men dette betyr ikke at planten eller naboplanter aldri trenger næring.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Sukkerert foretrekker kjølig vær og kan dyrkes i store deler av Norge. Bruk tidlige sorter og en lun, solrik plass der sesongen er kort. Et solid, lavt espalier tåler vind bedre enn høye, løse planter, og fiberduk kan gi en tryggere start.

Hvorfor den passer i skolehagen

Frøene er lette for små hender å så, og planten viser spiring, klatring, blomstring og frødannelse i én sesong. Den inviterer til telling av belger, observasjon av slyngtråder og samtaler om arv.