Buttsnutefrosk

Om arten

Kjennetegn
Buttsnutefrosk er vanligvis 5–9 cm lang og har glatt hud, lange bakbein og godt utviklet svømmehud på bakbeina. Fargen og mønsteret varierer mye, men ryggen er ofte brunlig, grålig eller rødlig med mørke flekker. Mange har mørke tverrbånd på bakbeina og en mørk ansiktsmaske som går fra snuten, rundt øyet og bakover mot skulderen.

Levevis
Arten oppholder seg helst på fuktige steder og kan være aktiv både om dagen og natta. Den gyter i ferskvann fra mars til juni, avhengig av lokale forhold. Eggene legges i klaser på grunt vann, og rumpetrollene utvikler seg i vannet før de forvandles til små frosker. Voksne buttsnutefrosker spiser blant annet snegler, meitemark, edderkopper og insekter.

Forveksling
Buttsnutefrosk kan ligne svært mye på spissnutefrosk. Den sikreste forskjellen er fotrotsknuten på den innerste tåa på bakbeinet: hos buttsnutefrosk er den liten og bløt, mens den hos spissnutefrosk er større, hard og mer utstående. Dette er en detalj som normalt ikke bør undersøkes ved å ta på dyret. Ved usikkerhet er det best å omtale observasjonen som frosk eller mulig buttsnutefrosk.

I skole- og barnehagemiljø
Se og lytt uten å forstyrre. Om våren kan en stille stund ved kanten av et vann gi mulighet til å høre hannens dype, knurrende kvekking. Senere på sesongen kan barn følge forvandlingen fra rumpetroll til småfrosk på avstand. Eggklaser, rumpetroll og frosker bør få være i ro der de er.

Slik kjenner du den igjen

Levevis og økologi