Tyttebær

Om planten

En vintergrønn dvergbusk med røde bær, underjordiske utløpere og naturlig benzosyre som hjelper tradisjonelt syltetøy å holde seg.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Lyngfamilien (Ericaceae)

Plantetype: Flerårig, vintergrønn bær- og skogbunnsplante

Læraktige blanke blad med mørke prikker under, hvitrosa klokker og skarlagenrøde bær.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i barskog, lynghei, sandmo og fjell over hele Norge, på sur og næringsfattig jord.

Historie, særpreg og natur

Tyttebær inneholder benzosyre, et naturlig konserverende stoff. Derfor kunne rørt tyttebær holde seg bedre enn mange andre rå bærprodukter.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8 med lokal proveniens. Den er svært vinterherdig, men liker dårlig kalkrik, tung og vannmettet jord.

Høsting og bruk

Modne bær brukes til syltetøy, saft og smakstilsetning. Høst uten å rive opp de underjordiske skuddene.

Tradisjonell plantebruk

Bærene har vært viktig vintermat. Blad har vært brukt folkemedisinsk, men slik bruk skal ikke etterlignes i skolen.

Hvorfor den passer i skolehagen

Vintergrønne blad, surjord, konservering og klonal spredning gjør planten relevant gjennom hele året.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk bare modne, sikkert identifiserte bær. Ikke bruk blad som medisinsk te i undervisningen.

Jord og vekstforhold