Etikk og bærekraft i skolehagen – fra dilemma til begrunnet standpunkt

Hvem skal få vann når det ikke er nok til alt? Skal et område brukes til flere dyrkingsbed eller få stå som leveområde for andre arter? Er den billigste løsningen alltid den beste? Skolehagen gjør etiske dilemmaer konkrete fordi ulike hensyn faktisk møtes på et avgrenset sted.

Etikkundervisning kan fort bli full av store spørsmål på stor avstand: klimaendringer, global fattigdom, ressursfordeling og framtidige generasjoner. Temaene er viktige, men kompleksiteten kan gjøre det vanskelig for elever å se hvilke verdier som faktisk står mot hverandre.

Skolehagen tilbyr mindre situasjoner med den samme strukturen.

Det finnes begrenset plass. Vann, penger, tid og arbeidskraft må fordeles. Noen planter gir mat til mennesker, andre har stor verdi for insekter. En ryddig hage kan være enkel å bruke, mens et mer variert område kan gi flere leveområder. Et billig innkjøp kan være fristende, men andre hensyn kan tale for et annet valg.

Dermed blir hagen en arena der elevene kan øve på å oppdage et dilemma, finne relevante fakta, identifisere verdier, undersøke perspektiver og begrunne et standpunkt.

I KRLE etter 10. trinn skal elevene blant annet utforske etiske ideer fra sentrale skikkelser i filosofihistorien og bruke ideene til å drøfte aktuelle etiske spørsmål, utforske andres perspektiver og håndtere uenighet, og identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til blant annet bærekraft. Skolehagen gir små, konkrete case der denne kompetansen kan øves praktisk.

Hvis vannslangen lekker, har vi et praktisk problem. Vi kan reparere den.

Hvis vi derimot bare har nok vann til én av to grupper med planter, og begge har gode grunner til å få vann, har vi et dilemma.

Et etisk dilemma oppstår når verdier eller hensyn kolliderer, og når et valg innebærer at noe viktig må prioriteres foran noe annet.

Eksempler fra en skolehage kan være:

• Skal begrenset areal brukes til matproduksjon eller et område for biologisk mangfold?
• Skal vann fordeles likt mellom klassene eller etter plantenes faktiske behov?
• Skal vi fjerne alle «uryddige» områder for å gjøre hagen enklere å bruke, eller bevare noe av dem som leveområder?
• Skal vi velge den billigste løsningen, eller betale mer for materialer vi mener er mer holdbare?
• Skal en avling deles likt mellom alle, eller få mer gå til dem som har gjort mest arbeid?
• Hvor mye skal dagens elever få bestemme over en hage som også skal brukes av elever i framtiden?

Ingen av disse spørsmålene trenger å ha ett riktig svar.

Før elevene argumenterer, kan de fullføre setningen:

På den ene siden …, men på den andre siden …

For eksempel:

«På den ene siden ønsker vi flere dyrkingsbed fordi skolen vil produsere mer mat. På den andre siden ønsker vi å bevare det blomstrende området fordi mange insekter bruker det.»

Da synliggjøres begge hensyn før eleven velger side.

I etiske diskusjoner blandes fakta og verdier ofte sammen.

Tenk på spørsmålet om et blomstrende område skal fjernes for å bygge et nytt bed.

Faktaspørsmål kan være:

• Hvilke planter finnes der?
• Hvilke insekter er observert?
• Hvor stort areal trenger det nye bedet?
• Finnes det andre steder bedet kan ligge?
• Hvor mye mat forventer vi å produsere?

Verdispørsmål kan være:

• Hvor viktig er matproduksjon sammenlignet med leveområder for andre arter?
• Har mennesker et særskilt ansvar for å bevare naturmangfold?
• Hvilke behov skal veie tyngst?
• Hvem bør få være med og bestemme?

Fakta kan gjøre valget bedre informert, men de avgjør ikke alltid hva som er riktig.

Det er fristende å avslutte diskusjonen med at «vi velger den bærekraftige løsningen». Men flere hensyn kan alle være knyttet til bærekraft.

Et nytt dyrkingsbed kan støtte lokal matproduksjon og læring. Et eksisterende blomsterområde kan støtte biologisk mangfold. En løsning med høy kvalitet kan vare lenge, men koste mer. En billig løsning kan gjøre prosjektet mulig innenfor skolens budsjett.

Elevene bør derfor få spørre:

Bærekraftig for hvem, på hvilken måte og over hvilket tidsrom?

Det gjør begrepet mer presist.

Etiske drøftinger blir sterkere når elevene undersøker flere perspektiver før de bestemmer seg.

Et skolehagedilemma kan ses fra perspektivet til:

• eleven som vil dyrke mest mulig mat
• eleven som er opptatt av insekter og naturmangfold
• læreren som må sikre at området er trygt og mulig å følge opp
• SFO som skal bruke hagen gjennom sommeren
• vaktmester eller driftsansvarlig
• framtidige elevgrupper
• naboer eller lokalsamfunn
• andre levende organismer i området

Det betyr ikke at alle perspektiver automatisk skal veie like tungt. Men eleven må kunne vise at andre hensyn er forstått før de avvises.

KRLE handler også om å kunne håndtere meningsbrytning. Derfor bør målet ikke være at hele klassen må bli enig.

En god avslutning kan være:

«Jeg mener alternativ B er best fordi … Jeg forstår at noen vil velge A fordi … Det vanskeligste motargumentet mot mitt standpunkt er …»

Dette er en langt sterkere etisk refleksjon enn bare «jeg synes B».

Filosofi blir mer relevant når teoriene brukes til å undersøke en konkret situasjon.

Spørsmålet er ikke først og fremst:

«Hva mente en bestemt filosof?»

men også:

«Hva blir synlig i dilemmaet hvis vi prøver å tenke med denne ideen?»

I undervisningsopplegget «Hva ville Platon gjort? – etisk tenkning i skolehagen» brukes filosofiske ideer som inngang til praktiske dilemmaer. Den samme arbeidsmåten kan utvides: Elevene kan bruke ulike etiske teorier eller filosofiske perspektiver på samme case og sammenligne hva de vektlegger.

Tenk igjen på begrenset vann.

Én tilnærming kan spørre hvilken fordeling som gir best samlet konsekvens. En annen kan spørre hvilke plikter eller regler som bør gjelde uansett. En tredje kan undersøke hvilket ansvar mennesker har overfor naturen og andre levende organismer.

Elevene trenger ikke ende på samme konklusjon. Verdien ligger i at de oppdager at begrunnelsen kan endres når utgangspunktet for vurderingen endres.

Skolehagen er full av fordelingssituasjoner:

• vann
• areal
• penger
• avling
• arbeidsoppgaver
• tilgang til attraktive aktiviteter

Roller og case gjør det mulig å undersøke forskjellen mellom flere rettferdighetsprinsipper.

Skal alle få like mye? Skal den med størst behov få mest? Skal innsats belønnes? Skal alle ha en minstestandard først? Skal hensynet til framtidige brukere telle selv om de ikke er til stede?

Undervisningsopplegget «Rettferdig bruk – etisk rollespill i naturen» kan brukes som et tydelig trinn der elevene må argumentere fra ulike interesser og håndtere at ressursene er begrensede.

Et interessant særtrekk ved skolehagen er at noen valg virker lenge etter at elevene som tok dem har sluttet på skolen.

Et frukttre kan stå i flere tiår. En flerårig plante kan bli del av hagen i lang tid. Dårlig jordbehandling kan skape problemer senere. Et godt etablert kompostsystem kan hjelpe mange elevkull.

Det gjør spørsmålet om framtidige generasjoner konkret:

Hvor mye kan vi endre nå, når andre skal overta etter oss?

Elevene kan undersøke forskjellen mellom kortsiktig gevinst og langsiktig ansvar.

Bærekraft blir også for enkelt dersom alt ansvar legges på den enkelte elev.

Noen valg bestemmes av:

• skolens budsjett
• kommunale regler
• innkjøpsavtaler
• tilgang på areal
• hvem som har ansvar i sommerferien
• hvilke materialer og tjenester som finnes lokalt

Dermed kan elevene skille mellom:

Hva kan vi gjøre selv?
Hva må skolen eller kommunen legge til rette for?

Dette gir en mer realistisk forståelse av handling og ansvar.

Det kan være nyttig å spørre om elevens første reaksjon før arbeidet begynner:

«Hva mener du vi bør gjøre akkurat nå?»

Skriv svaret ned uten å vurdere det.

Etter at eleven har undersøkt fakta, perspektiver og etiske ideer, får eleven samme spørsmål på nytt.

Da kan avslutningen være:

• Jeg mener fortsatt det samme, men begrunnelsen min har endret seg.
• Jeg har byttet standpunkt fordi …
• Jeg er mer usikker nå fordi …
• Jeg mener løsningen avhenger av …

Å bli mer usikker kan faktisk være tegn på dypere refleksjon, fordi eleven har oppdaget flere hensyn.

Læringsstien nedenfor er bygget rundt etiske case fra skolehagen og nærnaturen. Den går fra et konkret dilemma via perspektiver og filosofiske ideer til bærekraft og et skriftlig eller muntlig begrunnet standpunkt.

Velg gjerne ett hoveddilemma som følger klassen gjennom flere trinn. Da slipper elevene å starte på nytt hver gang et nytt etisk begrep introduseres.

Forløpet bør heller ikke brukes til å lede elevene mot én på forhånd bestemt «grønn» konklusjon. Læreren kan stille krav til fakta, argumentasjon og perspektivtaking uten å kreve et bestemt standpunkt.

• Velg dilemmaer der minst to hensyn faktisk er rimelige.
• Unngå case der ett alternativ åpenbart er ulovlig eller uforsvarlig; da blir den etiske drøftingen kunstig.
• Be elevene skille fakta, antakelser og verdipåstander.
• La elevene formulere det beste argumentet mot sitt eget standpunkt.
• Bruk fysisk plassering, rollespill eller kort med perspektiver for elever som trenger muntlig støtte.
• Ta vare på elevenes første standpunkt og sammenlign med sluttvurderingen.
• Vurder kvaliteten på begrunnelsen, ikke om eleven mener det samme som læreren.
• La uenighet være tillatt så lenge argumentasjonen er saklig og respektfull.

En skolehage er liten sammenlignet med verdens store bærekraftsutfordringer. Nettopp derfor kan den være nyttig.

Her kan elevene se ressursene, møte konsekvensene av valg og forstå hvem som berøres. De kan øve på å stå i en konflikt mellom gode hensyn uten at spørsmålet blir så stort at det bare ender i generelle slagord.

Når eleven går fra «jeg synes» til «jeg mener dette fordi …, men jeg ser også at …», har skolehagen blitt noe mer enn en praktisk læringsarena. Den har blitt et øvingsrom for etisk dømmekraft.

1. Utdanningsdirektoratet. KRLE (RLE01-04) – kompetansemål og vurdering etter 10. trinn. https://www.udir.no/lk20/rle01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv1145

2. KRLE – fagarkiv. https://skolehager.no/fag/krle/
3. Rettferdig bruk – etisk rollespill i naturen. https://skolehager.no/undervisning/rettferdig-bruk-etisk-rollespill-i-naturen/
4. Hva ville Platon gjort? – etisk tenkning i skolehagen. https://skolehager.no/undervisning/hva-ville-platon-gjort-etisk-tenkning-i-skolehagen/
5. Framtida gror i hagen – etisk refleksjon om klima og levesett. https://skolehager.no/undervisning/framtida-gror-i-hagen-etisk-refleksjon-om-klima-og-levesett/
6. Bærekraftig utvikling og ressursforvaltning i skolehagen. https://skolehager.no/undervisning/baerekraftig-utvikling-og-ressursforvaltning-i-skolehagen/