Pollinatorenes skolehage – fra blomster til biologisk mangfold

Hvem besøker blomstene i skolehagen – og hva trenger de for å komme tilbake? Ved å følge pollinerende insekter gjennom sesongen kan elevene undersøke samspillet mellom blomster, mat, leveområder og menneskelige valg. Slik blir pollinering en synlig inngang til biologisk mangfold.

En humle som lander på en blomst kan være nok til å starte en hel rekke spørsmål. Hva leter den etter? Hvorfor besøker den akkurat denne blomsten? Hvor går den etterpå? Er det de samme insektene som kommer tilbake senere på dagen? Og hva skjer dersom hagen bare blomstrer i noen få uker?

Pollinering er et godt tema i skolehagen fordi prosessen kan observeres direkte. Elevene trenger ikke begynne med en definisjon. De kan begynne med å stå stille ved et blomstrende bed og se hvem som kommer.

Miljødirektoratet beskriver pollinerende insekter som insekter som bidrar til pollinering av blomster. Gruppen omfatter blant annet humler og andre bier, men også fluer, biller, sommerfugler og andre insekter. Direktoratet framhever samtidig betydningen av gode leveområder og riktig beplantning og skjøtsel i blant annet hager og parker.

Det gjør skolehagen til både observasjonssted og handlingsrom.

En vanlig utfordring i arbeid med insekter er at artsbestemmelsen fort blir vanskelig. Elevene kan bruke mye tid på å finne riktig art og lite tid på å undersøke selve samspillet.

Det er ofte bedre å starte enklere:

• Hvor mange blomsterbesøk ser vi?
• Hvilke typer insekter ser vi?
• Hvilke planter besøkes mest?
• Hvor lenge varer besøket?
• Hva gjør insektet på blomsten?
• Er aktiviteten forskjellig på ulike tider eller i ulikt vær?

Elevene kan registrere «humle», «annen bie», «flue», «sommerfugl» eller «ukjent insekt» uten å late som de kan bestemme alle arter sikkert.

Velg gjerne én eller to planter som står i blomst, og gjør korte tellinger på for eksempel fem minutter.

Tallene beviser ikke automatisk hvorfor aktiviteten endrer seg. Men de gir elevene et grunnlag for nye spørsmål og hypoteser.

For mange pollinerende insekter er pollen og nektar viktige ressurser. Derfor er tilgangen på egnede blomster gjennom sesongen en sentral del av et pollinatorvennlig område.

I skolehagen kan elevene undersøke forskjeller mellom planter framfor å snakke om «blomster» som én gruppe.

Bergmynte er en flerårig plante som i plantearkivet på Skolehager.no beskrives som verdifull for insekter. Agurkurt har blomster som gjerne får mye besøk av bier. Blomkarse kan også gi gode muligheter for å observere blomsterbesøk og samtidig er den lett å kjenne igjen.

De tre plantene kan brukes som forskjellige observasjonspunkter.

Et blomstrende bed er verdifullt, men et godt leveområde handler om flere behov gjennom insektets livssyklus.

Miljødirektoratet peker blant annet på betydningen av beplantning, matsøk, yngle- og leveområder og tilpasset skjøtsel. Det betyr at elevene kan se på hele skolehagen:

• Finnes det blomster tidlig i sesongen?
• Finnes det blomster senere på sommeren?
• Er det variasjon i plantearter og blomsterformer?
• Finnes det områder som ikke ryddes helt «perfekt»?
• Finnes det egnede steder for skjul og yngling?
• Brukes det sprøytemidler?
• Finnes det busker eller trær som også har verdi for insekter?

Slik flyttes fokuset fra «vi må ha flere bier» til et mer presist spørsmål:

Hva trenger ulike pollinerende insekter for å finne mat og leve i eller rundt dette området?

En skolehage kan se fantastisk ut i juni og likevel ha lite å tilby pollinatorer tidligere eller senere.

Elevene kan derfor lage en enkel blomstringskalender.

Tabellen trenger ikke være botanisk perfekt. Målet er at elevene oppdager tid som en del av leveområdet.

Hvis alle plantene blomstrer samtidig, kan et naturlig tiltak være å undersøke hvilke planter som kan forlenge blomstringsperioden.

Et viktig perspektiv er at naturtiltak ikke alltid betyr å kjøpe eller bygge noe.

Det kan være like relevant å:

• ta vare på en eksisterende selje eller busk
• la ville blomster stå i et avgrenset område
• slå deler av et område sjeldnere
• unngå unødvendig bruk av sprøytemidler
• la noen naturlige strukturer bli liggende der det er hensiktsmessig

Dette gir også en god bærekraftsdiskusjon: Må et godt tiltak alltid innebære nye materialer og innkjøp?

Insekthotell er populære skolehageaktiviteter, men læringsmessig blir tiltaket sterkere hvis det kommer etter at elevene har undersøkt hagen.

Da kan klassen spørre:

• Hvilke insekter er hotellet ment for?
• Har vi sett slike insekter i området?
• Finnes det mat i nærheten?
• Hvor bør hotellet stå?
• Hvilke materialer og hulrom er hensiktsmessige?
• Hvordan skal vi følge med på om det faktisk blir brukt?

Et insekthotell er ikke automatisk bevis på at biologisk mangfold har økt. Det er et tiltak som kan observeres og vurderes.

Den pedagogiske gevinsten ligger derfor ikke bare i byggeøkten.

Legg inn tidspunkt for å komme tilbake:

• etter én uke
• etter en måned
• senere i sesongen
• eventuelt neste vår

Elevene kan fotografere de samme områdene og registrere tegn på aktivitet uten å forstyrre eventuelle reir eller yngleplasser.

Pollinatorarbeid bør i størst mulig grad være observasjonsbasert.

Elevene kan telle blomsterbesøk, fotografere på avstand og beskrive atferd. Fangst og håndtering er sjelden nødvendig for å oppnå læringsmålene og krever mer kunnskap og tydeligere rutiner.

En enkel registreringsoppgave kan være:

Tell alle insektbesøk på tre utvalgte planter i fem minutter per plante. Gjenta på samme tidspunkt tre ulike dager.

Deretter kan elevene spørre:

• Hvilken plante fikk flest besøk?
• Var været likt?
• Var det like mange blomster åpne?
• Kan vi konkludere med at den ene planten «er best»?

Det siste spørsmålet er viktig. Data fra én liten undersøkelse gir ikke grunnlag for store generelle konklusjoner.

Pollinatorene kan være inngangen, men perspektivet bør etter hvert utvides.

Et blomsterbed er del av et større system. Plantene påvirkes av jord, vann og lys. De besøkes av flere typer insekter. Insektene inngår i næringskjeder og økologiske samspill. Mennesker bestemmer hva som plantes, klippes, fjernes og bevares.

I naturfag etter 7. trinn skal elevene blant annet kunne gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare biologisk mangfold i nærmiljøet. Pollinatorarbeidet kan være en konkret måte å bevege seg fra observasjon til et begrunnet lokalt tiltak.

Etter observasjoner og tiltak kan elevene lage en kort anbefaling for hagen.

Planen kan svare på:

1. Hva har vi observert?
2. Hva ser ut til å fungere godt allerede?
3. Hva mangler pollinatorene gjennom sesongen?
4. Hvilket tiltak anbefaler vi?
5. Hvordan skal vi undersøke om tiltaket fungerer?

Dette er sterkere enn en generell plakat med «redd biene», fordi anbefalingen bygger på den konkrete hagen elevene faktisk har undersøkt.

Læringsstien nedenfor går fra blomsterbesøk og plantekunnskap til leveområder, tiltak, registrering og en samlet pollinatorplan. Den passer best når minst noen av observasjonene kan gjøres mens planter står i blomst.

Forløpet trenger ikke gjennomføres sammenhengende. Korte observasjoner fordelt over flere uker kan gi mer læring enn én lang feltøkt.

Det er heller ikke nødvendig at skolehagen har mange arter fra før. Et område med få blomster kan være et like interessant utgangspunkt, fordi elevene får undersøke hva som mangler og hvorfor.

• Bruk brede insektgrupper dersom artsbestemmelse blir for vanskelig.
• Gjør tellinger like lange dersom resultater skal sammenlignes.
• Noter vær, tidspunkt og hvilken plante som ble observert.
• Unngå å love at et insekthotell automatisk gir flere pollinatorer.
• Vurder eksisterende vegetasjon før dere kjøper nye planter.
• Se etter blomstring gjennom hele sesongen, ikke bare på besøksdagen.
• Unngå unødvendig fangst eller håndtering av insekter.
• Bruk agurkurt først og fremst som observasjonsplante i dette forløpet; følg plantearkivets sikkerhetsinformasjon dersom planten vurderes brukt som mat.
• La elevene begrunne tiltak med observasjoner fra deres egen hage.

Når elever ser skolehagen fra et pollinerende insekts perspektiv, endres blikket på området. En blomst er mat. En bar periode uten blomstring kan være mangel på ressurser. En busk, en vill flekk eller et hulrom kan være en del av et leveområde.

Det gjør pollinatorene til mer enn et hyggelig innslag i hagen. De blir en inngang til å forstå hvordan arter, leveområder og menneskelige valg henger sammen – og hvordan små lokale tiltak kan undersøkes på en faglig måte.

1. Utdanningsdirektoratet. Naturfag (NAT01-05) – kompetansemål og vurdering etter 7. trinn. https://www.udir.no/lk20/nat01-05/kompetansemaal-og-vurdering/kv1077
2. Miljødirektoratet. Pollinerende insekter. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/humler-og-bier-pollinatorer/

3. Agurkurt. https://skolehager.no/plante/agurkurt/
4. Bergmynte. https://skolehager.no/plante/bergmynte/
5. Blomkarse. https://skolehager.no/plante/blomkarse/
6. Bygging av insekthotell til skolehagen. https://skolehager.no/undervisning/bygging-av-insekthotell-til-skolehagen/
7. Registrering og sporing av insektaktivitet i skolehagen. https://skolehager.no/undervisning/registrering-og-sporing-av-insektaktivitet-i-skolehagen/
8. Biologisk mangfold og bærekraftig plantevekst i skolehagen. https://skolehager.no/undervisning/biologisk-mangfold-og-baerekraftig-plantevekst-i-skolehagen/