Sporjakt i skogen

1. Introduksjon (15-20 minutter):

• Samtale om dyrespor: Diskuter med barna hvilke dyr som kan bo i skogen rundt skolehagen (rev, hare, fugler, ekorn). Snakk om hvordan vi kan finne spor i form av fotavtrykk, avføring, gnagmerker eller fjær.
• Forklar oppgaven: Barna skal på sporjakt i skogen for å se etter spor etter dyrelivet. De skal prøve å identifisere hvilke dyr som bor i nærheten ved å studere sporene.

2. Sporjakt i skogen (45-60 minutter):

• Utforskning: Barna deles inn i grupper og får utforske skogen på jakt etter spor. Voksne følger med og gir veiledning om hvor de kan finne spor (langs stier, ved vannkilder, under trær).
• Dokumentasjon: Barna kan bruke blyanter og papir til å tegne eller skrive ned det de finner. De kan også ta bilder (hvis tilgjengelig) av sporene de finner. Dette gir dem muligheten til å sammenligne med spor fra bøker eller plakater i etterkant.

3. Identifikasjon og diskusjon (30 minutter):

• Identifikasjon: Etter sporjakten samles barna ved bordene i skolehagen. De diskuterer funnene sine og prøver å identifisere dyrene ved hjelp av bøker eller plakater med dyrespor.
• Samtale om dyrelivet: Diskuter hvordan dyrene lever i skogen og hva de trenger for å trives. Snakk om hvordan vi kan beskytte naturen og dyrelivet ved å ta vare på miljøet rundt oss.

Veiledning voksne:

Her er en veiledning for de voksne med eksempler på spor dere kan se etter i skogen, og hvilke dyr de kan være tegn på:

1. Kongler som er gnagd på

• Tegn på: Ekorn
• Beskrivelse: Ekorn skreller kongler for å komme til frøene inni. Ser du en kongle som ser ut som en liten maiskolbe, er det et typisk ekornspor.

2. Fotavtrykk i myk jord eller snø

• Tegn på: Rådyr, rev, hare eller ekorn
• Beskrivelse: Rådyr etterlater seg kløvde fotavtrykk som er spisse foran, mens reven har små, runde poter med tydelige klør. Hareavtrykk har større bakføtter enn framføtter, og ekornspor viser små poter med klør.

3. Avføring (lort)

• Tegn på: Hjortedyr (elg, rådyr), rev, hare
• Beskrivelse: Hjortedyr etterlater små, mørke, ovale «perler» (lort). Rev har litt større avføring med pels eller bær i, mens hareavføring er små, runde kuler.

4. Gnagmerker på trestammer eller kvister

• Tegn på: Bever eller hare
• Beskrivelse: Bever gnager store trær ved vannkanten med tydelige skrå kutt, mens harer gnager tynnere kvister med finere gnagemerker.

5. Hår eller fjær

• Tegn på: Dyr som har gnidd seg mot grener, eller rovfugl og andre fugler
• Beskrivelse: Løse fjær kan indikere rovfuglaktivitet, mens hår på bark eller grener kan være tegn på dyr som rev eller hjort.

6. Ekskrementer av nåler, konglebiter eller bark under trær

• Tegn på: Fugler som kråke eller spett
• Beskrivelse: Under trær der fugler har sittet og spist finner du ofte ekskrementer av konglebiter, nåler eller bark på bakken.

7. Ganger i bakken eller tuer

• Tegn på: Maur, mus eller muldvarp
• Beskrivelse: Maurtuer med store maurhaugstrukturer er et tydelig tegn på maurkolonier, mens små jordhauger kan være laget av muldvarper. Ganger i bakken kan være laget av mus som skjuler seg for rovdyr.

8. Fuglereir

• Tegn på: Småfugler som meis, spurv, eller kråker
• Beskrivelse: Fuglereir i busker og trær er et sikkert tegn på fugler i området. Reirene er ofte laget av gress, kvister og fjær.

9. Spor etter gnag på bær eller frukt

• Tegn på: Mus eller fugler
• Beskrivelse: Små gnag på bær, epler eller annen frukt på bakken kan være tegn på mus eller fugler som har vært på besøk.

10. Spor etter graving i bakken

• Tegn på: Grevling eller rev
• Beskrivelse: Grevlinger graver etter meitemark og andre smådyr, og etterlater ofte spor der de har gravd i myk jord. Rev graver etter byttedyr som mus.

1. Legg til rette for observasjon: Sørg for å sette av tid til rolige perioder i løpet av sporjakten der barna kan stoppe og observere i stillhet. Det kan bidra til at de lettere får øye på spor som ellers kan være vanskelige å oppdage.
2. Vær en veileder, ikke en leder: La barna lede an sporjakten så langt det er mulig. Still spørsmål som kan hjelpe dem på rett vei uten å gi for mange direkte svar. La dem komme med egne teorier og hypoteser om hvilke spor de har funnet.
3. Ha fokus på trygghet: Minne barna om å holde seg sammen med gruppen og ikke gå for langt inn i skogen alene. Hold oversikt over alle barna og ha en avtalt samlingsplass i tilfelle noen trenger å finne tilbake til gruppen.
4. Vær forberedt med eksempler: Ha med en liten samling av bøker, plakater eller laminerte ark med vanlige dyrespor. Dette kan hjelpe barna til å sammenligne sporene de finner og gjøre identifikasjonen mer konkret.
5. Oppmuntre til sansebruk: Oppfordre barna til å bruke alle sansene når de utforsker. De kan kjenne på teksturer, lukte på bakken eller lytte etter dyrelyder. Dette vil gi dem en helhetlig opplevelse og styrke deres observasjonsevner.
6. Gjør sporjakten interaktiv: Del inn barna i små grupper og gi dem en enkel oppgave, som å lage skisser av sporene de finner, eller å lage en «fortelling» om dyret ut fra sporene de ser. Dette kan gjøre aktiviteten mer engasjerende.
7. Ha alltid sikkerheten i fokus ved funn: Hvis barna finner dyrelort, dyrehår eller andre tegn som kan være uhygieniske, minne dem om å ikke ta på det uten voksen veiledning. Bruk hansker eller pinner hvis det er nødvendig.

Legg til rette for en matpause i skogen hvor dere reflekterer over dyrene som bor i naturen

• Barna kan lage en «dyrespor-bok» der de dokumenterer de ulike sporene de fant.
• En videre aktivitet kan være å lage en utstilling i SFO med bilder, tegninger og beskrivelser av dyrelivet i skogen rundt skolehagen.