Utforskning av energikjeder i skolehagen

Forstå hvordan energi flyter gjennom et økosystem i skolehagen, fra solen til planter, dyr og mennesker, og hvordan energi omdannes og brukes.

Tema:

Elevene skal utforske energikjeder i skolehagen ved å følge energien fra solen, gjennom planter, dyr og mennesker. Ved å studere hvordan planter i skolehagen fanger solenergi gjennom fotosyntese og overfører denne energien videre til planteetere og rovdyr, vil elevene lære om energiens rolle i naturen. Dette praktiske arbeidet vil også knyttes til hvordan vi kan bruke bærekraftige energikilder for å sikre en sunn fremtid for jorda.

Formål:

Formålet med opplegget er å gi elevene innsikt i hvordan energi flyter gjennom naturen og skolehagen. De skal forstå hvordan energi omdannes og overføres mellom levende organismer, og reflektere over hvordan dette påvirker både naturlige systemer og menneskelig aktivitet. Elevene vil også lære om viktigheten av bærekraftig energibruk for å ta vare på miljøet og ressursene våre.

BESKRIVELSE OG GJENNOMFØRING:

  • Økt 1 – Introduksjon til energikjeder

    • 45 min.

    Elevene introduseres til energikjeder og lærer hvordan energi flyter fra solen gjennom planter og dyr. De diskuterer hvordan skolehagen er et økosystem og kartlegger energikjeder i hagen.

    Læreren starter økten med å introdusere hva energikjeder er og hvordan solen fungerer som kilden til all energi på jorda. Elevene vil lære at energien begynner i solen og overføres gjennom planter til dyr og mennesker. Gjennom en interaktiv samtale, viser læreren bilder av solen, ulike planter, planteetere (som kaniner eller kuer), og rovdyr (som rever eller hauker). Elevene blir oppfordret til å tenke på hvordan energien beveger seg fra én organisme til en annen. Læreren kan også bruke en enkel video om fotosyntese for å illustrere hvordan planter fanger energi fra solen.

    Forslag til oppgaver:

    • Tegning av energikjeder: Elevene får i oppgave å tegne en enkel energikjede som viser energiflyten fra solen til plantene og videre til dyrene. For eksempel kan de tegne solen som gir energi til en plante, som spises av en kanin, som igjen blir spist av en rev.
    • Spørsmål og svar: Diskusjonsspørsmål som «Hva ville skjedd hvis solen sluttet å gi energi til plantene?» eller «Hvorfor er energien fra solen så viktig for livet på jorda?» kan brukes for å skape refleksjon og undring.

    Nivåtilpassede oppgaver:

    • Yngre elever kan fokusere på å identifisere hva som spiser hva i en energikjede.
    • Eldre elever kan diskutere hvordan energien endrer form (f.eks. fra solenergi til kjemisk energi i plantene)
  • Økt 2 – Utforskning i skolehagen

    • 45 min.

    Elevene observerer plantene i skolehagen og diskuterer hvordan de fanger solenergi gjennom fotosyntese. De ser på hvordan energien overføres til planteetende insekter og fugler. Elevene lager en enkel energikjede med bilder og tegninger.

    Elevene går ut i skolehagen for å observere plantene der og se hvordan de vokser ved hjelp av solenergi. Elevene kan se på hvordan forskjellige planter (som urter eller grønnsaker) får energi fra solen gjennom fotosyntese. Elevene skal også undersøke ulike insekter og fugler som lever i hagen, og diskutere hvordan disse organismene er avhengige av plantene for mat og energi. Elevene tar bilder av planter, insekter og fugler og lager en skisse som viser hvordan energien overføres gjennom denne lille delen av økosystemet.

    Forslag til oppgaver:

    • Observasjonsoppgave: Elevene blir bedt om å observere og notere hvilke planter, insekter og andre dyr de ser i hagen. De kan bruke forstørrelsesglass til å se nærmere på plantenes blader og hvordan de eksponeres for sollys.
    • Fotosyntese-dagbok: Elevene lager en dagbok over hvordan de tror sollyset påvirker plantenes vekst i skolehagen. Hva tror de vil skje med plantene hvis det ikke var sollys? De kan også lage hypotetiske scenarier om hva som ville skjedd med dyrelivet hvis plantene ikke fikk nok solenergi.
    • Energikjede-kort: Elevene kan klippe ut eller tegne bilder av solen, planter, planteetere, og rovdyr, og deretter organisere dem i riktig rekkefølge for å lage en energikjede.

    Nivåtilpassede oppgaver:

    • For yngre elever kan oppgaven være å finne et insekt som lever av plantene og forklare hvordan det får energi fra plantene.
    • Eldre elever kan utvide oppgaven ved å undersøke hvordan energien flyter videre oppover i næringskjeden, f.eks. til fugler som spiser insektene.
  • Økt 3 – Refleksjon og sammenligning av energikjeder

    • 45 min.

    Elevene diskuterer funnene sine og sammenligner energikjeder fra skolehagen. De reflekterer over hvordan energien overføres i naturen og hvordan vi kan bruke energi på en bærekraftig måte.

    I denne økten skal elevene presentere energikjedene de har observert og laget i skolehagen. Læreren leder en diskusjon om hvordan energien overføres mellom ulike organismer, og hva som skjer når energien overføres fra planter til dyr og videre til rovdyr. Elevene blir oppfordret til å reflektere over viktigheten av energikjeder i naturen, og hvordan vi som mennesker kan påvirke eller forstyrre disse kjedene ved våre valg og handlinger, som for eksempel ved å kaste mat eller bruke energi på en ineffektiv måte.

    Forslag til oppgaver:

    • Presentasjon: Elevene presenterer sine egne energikjeder, enten ved hjelp av tegninger, bilder eller digitale presentasjoner. De kan forklare hvordan de ulike delene av energikjeden er koblet sammen, og hva som kan skje hvis én del av kjeden forsvinner.
    • Sammenligning av energikjeder: Elevene kan sammenligne energikjedene de har laget. De kan diskutere hvordan energikjedene i skolehagen kan være annerledes enn energikjeder i andre miljøer, som i havet eller i regnskogen.
    • Diskusjonsrunde: Læreren kan stille spørsmål som: «Hvordan tror dere mennesker påvirker energikjeden i hagen?», «Hvordan kan vi spare energi i hverdagen?» eller «Hva kan vi gjøre for å bruke energi på en bærekraftig måte?»

    Nivåtilpassede oppgaver:

    • Yngre elever kan diskutere hva som ville skje med plantene hvis vi ikke hadde sollys, mens eldre elever kan diskutere hvordan energien flyter oppover i næringskjeden og hvordan energitap skjer i hvert ledd.

Refleksjonsspørsmål

Del dette opplegget

Utstyrsliste:

  • Planteprøver fra skolehagen for observasjon av vekst
  • Tegneblokker og blyanter for å lage diagrammer av energikjeder
  • Forstørrelsesglass eller mikroskop for å studere plantene
  • Nettbrett eller kamera for å ta bilder av planter og dyr
  • Enkle måleinstrumenter for å observere sollys og temperatur (termometer, lysmåler)

Tips til lærer:

Oppmuntre elevene til å ta bilder av planter og dyr i skolehagen for å lage visuelle energikjeder som kan presenteres for klassen. Bruk også digitale verktøy som tegneprogrammer eller presentasjonsverktøy for å gjøre det mer engasjerende

alternativt opplegg:

Hvis det ikke er mulig å bruke skolehagen eller nærskog, kan opplegget gjøres innendørs ved å bruke pottedyrking for å illustrere hvordan plantene vokser og overfører energi. Bruk bilder eller videoer av økosystemer for å illustrere energiflyten.

TEORI- OG læreplanGRUNNLAG

Dette undervisningsopplegget bygger på prinsippene om erfaringsbasert læring og økologisk pedagogikk. Elevene skal bruke sine sanser og erfaringer til å forstå naturfenomener, som energiflyt og fotosyntese. Vygotskys sosiokulturelle læringsteori er også relevant, da elevene vil lære gjennom samhandling med både naturen og hverandre. Deweys «learning by doing»-tilnærming gir elevene praktiske oppgaver som gjør det enklere å forstå hvordan energikjeder fungerer i naturen.

Kompetansemål:

Kjerneelementer:

Anbefalte ressurser

Du kan også utforske

Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.

Aktiviteter

Praktiske skolehage- og utendørsaktiviteter for blant annet barnehage og SFO/AKS.

Aktivitetene gir lokale observasjoner og spor som kan videreutvikles til registrering, kildearbeid og økologiske modeller.

Natursti i skogen

Aktivitet

Natursti i skogen

Sommeren

Sett opp en natursti i nærskogen med ulike poster som utfordrer barna til å lære mer om planter, trær og dyr i sitt nærmiljø.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Sporjakt i skogen

Aktivitet

Sporjakt i skogen

høsten

Barna drar på sporjakt i skogen for å finne dyrespor og forsøke å identifisere hvilke dyr som bor i området rundt skolehagen.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alle aktiviteter

Planter

iillustrasjon grønnkål

Plante

Grønnkål

Hardfør bladkål med krusete blader som kan høstes lenge utover høst og vinter.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Hvitkløver

Plante

Hvitkløver

Hvitkløver er en krypende, flerårig belgvekst med hvite blomsterhoder. Den passer i en liten blomstereng og gir nektar til humler gjennom sommeren.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illstrasjonsbilde Løvetann

Plante

Løvetann

En velkjent rosettplante som pakker hundrevis av små blomster i én kurv og sender frøene av gårde med hver sin fallskjerm.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Agurkurt

Plante

Agurkurt

Rask, hårete ettårig urt med blå stjerneblomster og mild agurklignende aroma; populær hos bier.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde solsikke

Plante

Solsikke

En hurtigvoksende kjempe eller kompakt dvergsort som gir måleprosjekter, pollinatorbesøk og frø til fuglene.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjonsbilde rødkløver

Plante

Rødkløver

En kortlivet staude med dype blomsterør, nitrogenfikserende rotknoller og et nært samspill med humler.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alle planter

Liv i skolehagen

Åkerhumle

Art

Åkerhumle

Åkerhumle er en vanlig, brunoransje humle som ofte kan observeres på blomster. Den varierer mye i farge og bidrar til pollinering når den flyr mellom blomster.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Bokfink

Art

Bokfink

Bokfink er en fink som ofte kan høres og sees i skog og parker. Hannen har gråblått hode og rødbrunt bryst, mens hunn og ungfugl er mer gråbrune. Begge kjønn har to tydelige hvite vingebånd.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Engulveedderkopp

Art

Engulveedderkopp

Engulveedderkopp er en vanlig ulveedderkopp som løper rundt på bakken og jakter uten fangstnett. Den kan finnes i mange miljøer, også i hager, og voksne dyr ses fra våren til utpå høsten.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Feltkrabbeedderkopp

Art

Feltkrabbeedderkopp

Feltkrabbeedderkopp er en liten krabbeedderkopp som venter i lav vegetasjon på små byttedyr, i stedet for å lage fangstnett.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Gråspurv

Art

Gråspurv

Gråspurv er en liten spurvefugl som er nært knyttet til hus, gårder og annen bebyggelse. Den er standfugl og kan observeres hele året.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Hornmurerbie

Art

Hornmurerbie

Hornmurerbie er en solitær murerbie som ofte hekker i hulrom i død ved og murvegger. Hunnen har to små horn i pannen, som brukes når hun bearbeider gjørme og leire til reiret.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Korsedderkopp

Art

Korsedderkopp

Korsedderkoppen er en vanlig hjulspinner som ofte lager nett i busker, trær og kroker ved hus. Den kjennes best på de hvite prikkene som vanligvis danner et kors på bakkroppen.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Linærle

Art

Linerle

Linerla er en svart, grå og hvit fugl med lang, vippende stjert. Den er vanlig i hele Norge og kan ofte ses nær mennesker, der den leter etter småkryp på bakken.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Stor husedderkopp

Art

Liten husedderkopp

Liten husedderkopp er en vanlig edderkopp innendørs. Den lager tett, traktformet nett i rolige kroker og fanger blant annet fluer og mygg.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde lys jordhumle

Art

Lys jordhumle

Lys jordhumle er en vanlig, tidlig flygende humle som ofte besøker blomster fra vår til høst. Den ligner flere andre jordhumler og kan være vanskelig å artsbestemme sikkert bare ut fra fargene.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Pilfink

Art

Pilfink

Pilfink er en liten spurvefugl som ofte kan ses i jordbrukslandskap, hager og tettbygde områder. Den kjennes igjen på rustbrun hodekalott og en svart flekk på hvert hvite kinn.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Praktsandbie

Art

Praktsandbie

Praktsandbie er en relativt vanlig sandbie i Sør-Norge som besøker mange ulike plantearter, også i tettbygde strøk.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Ringdue

Art

Ringdue

Ringdua er Norges største due. Den kjennes særlig igjen på de hvite flekkene på halsen og det hvite vingebåndet som ses godt når den flyr.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Rødstrupe

Art

Rødstrupe

Rødstrupen er en liten fugl med rustrød panne, strupe og bryst, og olivenbrun rygg. Den finnes i skog, hager og parker, og kan ofte oppdages på sangen tidlig om morgenen eller om kvelden.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Rosebladskjærerbie

Art

Rosebladskjærerbie

Rosebladskjærerbie er en solitær bie som ofte sees i hager og andre tettbygde strøk i lavlandet. Hunnen bruker utskårne bladbiter, særlig fra rosefamilien, når hun lager reirceller i hulrom.

Anbefalt av Skolehager.no ·

illustrasjon marihøne

Art

Sjuprikket marihøne

Sjuprikket marihøne er en vanlig, rød marihøne med sju svarte flekker. Den er et rovdyr som særlig spiser bladlus, og kan være spennende å følge på planter i hagen.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Skjære

Art

Skjære

Skjæra er en svart-hvit kråkefugl med svært lang stjert. Den er vanlig nær bebyggelse over store deler av Norge, er aktiv hele året og spiser variert føde.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Steinhumle

Art

Steinhumle

Steinhumle er en stor, svart humle med en tydelig rødoransje bakstuss. Den ses ofte på blomster i hager, parker og andre blomsterrike områder i lavlandet.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Stor husedderkopp

Art

Stor husedderkopp

Stor husedderkopp er en stor, langbeint traktedderkopp som ofte lever innendørs. Den lager tette, traktformede nett i kroker og er et rovdyr på smådyr som fluer og mygg.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Trehumle

Art

Trehumle

Trehumle er en vanlig humle med brunoransje mellomkropp, mørk forkropp på bakkroppen og hvit bakstuss. Den kan ses tidlig om våren i hager, bynære strøk og skog.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Vårsandbie

Art

Vårsandbie

Vårsandbie er en tidlig vårbie som besøker selje og vier. Det røde brystet og de røde bakleggene er nyttige kjennetegn.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Vårsilkebie

Art

Vårsilkebie

Vårsilkebie er en stor villbie som er synlig om våren. Den besøker flere vårplanter, særlig selje, og kan minne om en honningbie.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Vårvepsebie

Art

Vårvepsebie

Vårvepsebie er en vanlig vepsebie som flyr tidlig på året. Den lever som parasitt på vårsandbie og kan være vanskelig å skille fra flere nærstående vepsebier.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Vanlig blomsterflue

Art

Vanlig hageblomsterflue

Vanlig hageblomsterflue (Syrphus ribesii) er en blomsterflue. Voksne blomsterfluer besøker blomster for pollen og nektar, og arten er dokumentert som bladluspredator i norsk faglitteratur.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Illustrasjonsbilde Piggsvin

Art

Piggsvin

Piggsvin er et pattedyr med pigger på ryggen og sidene, og pels på ansikt, bein og buk. Det er mest aktivt om natten og spiser særlig meitemark, biller, snegler og andre små virvelløse dyr.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Mørk jordhumle

Art

Mørk jordhumle

Mørk jordhumle er en stor og kraftig jordhumle med et mørkt, ofte brunoransje kragebånd og hvit til beige bakstuss. Arten er vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag, og kan være på vingene fra tidlig vår til sen høst.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Markhumle

Art

Markhumle

Markhumle er en liten, tidlig humle med bredt sitrongult kragebånd og rødoransje bakstuss. Den besøker mange blomster og kan være fin å observere på avstand i skole- og hageområder.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alt liv i skolehagen

Undervisningsopplegg🍃🍃oktober 14th, 2024🍃