← Tilbake til Livet i skolehagen

Pattedyr (Mammalia)

Piggsvin

Erinaceus europaeus Linnaeus, 1758

Piggsvin er et pattedyr med pigger på ryggen og sidene, og pels på ansikt, bein og buk. Det er mest aktivt om natten og spiser særlig meitemark, biller, snegler og andre små virvelløse dyr.

Observer uten å håndtere eller samle inn.

Illustrasjonsbilde Piggsvin

Morten Ross · CC BY 4.0

Om arten

Piggsvin (Erinaceus europaeus) er et pattedyr. Artsdatabanken oppgir arten som nær truet (NT) i Fastlands-Norge.

Arten er lett å kjenne igjen på piggene på rygg og sider. Ansiktet, buken og beina har pels. Et voksent piggsvin er omtrent 30 centimeter langt. Når det blir skremt, kan det rulle seg sammen til en piggete ball.

Piggsvin er hovedsakelig nattaktive, men kan også være oppe om dagen. De spiser for det meste virvelløse smådyr, blant annet meitemark, tusenbein, biller, snegler og larver. I Norge finnes arten særlig i kulturlandskap, tettsteder og byer, og den går i vinterdvale når det blir kaldt og maten blir vanskelig å finne.

Et morsomt trekk er at piggsvin av og til tygger på noe og lager skummende spytt som de smører utover piggene. Forskere vet fortsatt ikke sikkert hvorfor de gjør dette.

Slik kjenner du den igjen

Se etter et lavt, rundt pattedyr med mange korte pigger på oversiden og pels på ansikt, buk og bein. Piggsvinet har liten hale og tydelig snute. Hvis det blir urolig, kan det stå stille eller rulle seg sammen. I Skandinavia er piggsvinet det eneste pattedyret med pigger på ryggen, så forveksling med andre norske pattedyr er vanligvis lite sannsynlig.

Levevis og økologi

Piggsvinet har rollen predator. Det leter etter og spiser særlig små virvelløse dyr som meitemark, biller, snegler, tusenbein og larver. Arten finnes nå først og fremst i kulturlandskap med jordbruk, tettsteder og byer.

Se etter arten

Piggsvin er mest aktive om natten. Ved en tilfeldig observasjon kan barna stanse litt unna, være rolige og se uten å ta på dyret. Hvis piggsvinet ruller seg sammen eller går i skjul, bør gruppen trekke seg rolig tilbake og la det få være i fred.

Anbefalte ressurser

Du kan også utforske

Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.

Aktiviteter

Praktiske skolehage- og utendørsaktiviteter for blant annet barnehage og SFO/AKS.

«Skattejakt» etter dyrespor i snøen

Aktivitet

«Skattejakt» etter dyrespor i snøen

vinteren

"Skattejakt" etter dyrespor i snøen. Barna lærer å identifisere og følge dyrespor for å finne ut hvor dyrene har gått og hva de har gjort. De utforsker naturen på en leken og utforskende måte mens de lærer om dyrelivet om vinteren.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Bygging av små dyrereservater

Aktivitet

Bygging av små dyrereservater

Sommeren

Barna lager små "reservater" i skogen eller hagen for maur, insekter eller andre smådyr, ved å skape trygge områder der dyrene kan leve og trives.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Sporjakt i skogen

Aktivitet

Sporjakt i skogen

høsten

Barna drar på sporjakt i skogen for å finne dyrespor og forsøke å identifisere hvilke dyr som bor i området rundt skolehagen.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Vinterforberedelse i skolehagen

Aktivitet

Vinterforberedelse i skolehagen

vinteren

Forbered skolehagen for vinteren ved å rydde opp, dekke til plantekasser og samle løv og døde planter. Barna får oppleve å ta vare på naturen og lære om hvordan hagen forbereder seg til vinteren.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alle aktiviteter

Undervisningsopplegg

Ferdige forslag lærere og undervisere kan ta med seg inn i virkelige undervisningssituasjoner. Oppleggene kan være knyttet til fag, trinn og læreplanmål.

Utforskning av energikjeder i skolehagen

Undervisningsopplegg

Utforskning av energikjeder i skolehagen

3-4 Trinn · Naturfag · høsten

Forstå hvordan energi flyter gjennom et økosystem i skolehagen, fra solen til planter, dyr og mennesker, og hvordan energi omdannes og brukes.

Anbefalt av Skolehager.no ·

Se alle undervisningsopplegg

Økologisk sammenheng

Næringsnett i skolehagen

Pilene viser energiflyten fra maten til arten som spiser den.

Matkilder

Spises av

Artsgruppe: Relasjonen gjelder ikke nødvendigvis alle arter i gruppen.

Full visning av artsbilde

Fagkilder

Bilde: Morten Ross · CC BY 4.0

Gå til toppen