Amfibier og reptiler
Nordpadde
Bufo bufo (Linnaeus, 1758)
Nordpadde er den største amfibiearten i Norge. Den har grov, vortete hud, korte bein og ofte rødlige øyne, og kan dukke opp i både skog, kulturmark og bymiljø.
Observer uten å håndtere eller samle inn.
Armin Kübelbeck · CC BY-SA 3.0
Om arten
Nordpadde (Bufo bufo) er en kraftig bygd padde med tydelig vortete, vanligvis brunlig hud. Den er den største amfibiearten i Norge; hunnene blir vanligvis opptil 10–12 cm lange, mens hannene vanligvis blir opptil 8 cm.
Arten har korte bein og er ikke særlig god til å hoppe. De avlange giftkjertlene i nakken er synlige, og øynene har kobberfarget til rød iris med vannrett pupill. Nordpadde kan skilles fra norske frosker på tørrere og mer vortete hud, rødlige øyne og tydelige kjertler i nakken. Eggene legges i lange snorer, ikke i klaser.
Nordpadde lever både på fuktigere og tørrere mark, blant annet i skog, kulturmark og bymiljø. Den er hovedsakelig nattaktiv og skjuler seg ofte i strøfall eller under steiner om dagen. Voksne padder spiser små virvelløse dyr som meitemark, snegler og insekter. Gytingen foregår i en kort periode fra mars til juni. Rumpetrollene lever primært av alger og gjennomgår forvandling til små padder fra slutten av juni til august.
Arten kan ligne på strandpadde, men nordpadde er i gjennomsnitt større, mangler vanligvis strandpaddas gule ryggstripe og har rødlige øyne. Strandpadde er ikke sikkert påvist i Norge.
For en skånsom aktivitet kan barna lete etter kjennetegn på avstand: vortete hud, korte bein og rolig gange heller enn lange hopp. I gytetiden kan gruppen også lytte etter hannens svake, dype kvekkelyd uten å oppsøke eller forstyrre dyrene.
Slik kjenner du den igjen
Se etter en stor, grovbygd og tydelig vortete padde med korte bein. Huden er ofte gulbrun til gråbrun, rødbrun eller nesten svart. Øynene er kobberfarget til rødlige med vannrett pupill, og i nakken sitter to avlange parotidekjertler. Nordpadde skiller seg fra frosker ved tørrere, vortete hud og kortere bein. Den kan skilles fra strandpadde ved at den vanligvis er større, mangler gul ryggstripe og har rødlige, ikke gulgrønne, øyne.Levevis og økologi
Nordpadde finnes i både skogsterreng, kulturmark og bymiljø, på fuktigere så vel som tørrere mark. Den er mer tørketolerant enn de andre norske amfibiene og kan treffes langt fra vann. Arten er hovedsakelig nattaktiv. Voksne nordpadder spiser virvelløse dyr, blant annet meitemark, snegler og insekter, mens rumpetrollene primært lever av alger. Buorm er blant dyrene som kan spise nordpadde.Se etter arten
Observer helst på litt avstand, særlig i skumring eller på kveldstid når arten ofte er aktiv. Bruk øynene og ørene: legg merke til vortete hud og korte bein, og lytt etter svake kvekkelyder i gytetiden. La steiner, skjulesteder, eggsnorer og rumpetroll være i fred.
Anbefalte ressurser
Du kan også utforske
Her finner du aktiviteter, undervisningsopplegg og kurs som kan være interessante for deg.
Aktiviteter
Praktiske skolehage- og utendørsaktiviteter for blant annet barnehage og SFO/AKS.
- Sesong: vinteren
Aktivitet
Vinterforberedelse i skolehagen
Forbered skolehagen for vinteren ved å rydde opp, dekke til plantekasser og samle løv og døde planter. Barna får oppleve å ta vare på naturen og lære om hvordan hagen forbereder seg til vinteren.
Anbefalt av Skolehager.no ·
- Sesong: Sommeren
Aktivitet
Bygging av små dyrereservater
Barna lager små "reservater" i skogen eller hagen for maur, insekter eller andre smådyr, ved å skape trygge områder der dyrene kan leve og trives.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Aktivitet
Vinterforberedelse i skolehagen
Forbered skolehagen for vinteren ved å rydde opp, dekke til plantekasser og samle løv og døde planter. Barna får oppleve å ta vare på naturen og lære om hvordan hagen forbereder seg til vinteren.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Aktivitet
Bygging av små dyrereservater
Barna lager små "reservater" i skogen eller hagen for maur, insekter eller andre smådyr, ved å skape trygge områder der dyrene kan leve og trives.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Undervisningsopplegg
Ferdige forslag lærere og undervisere kan ta med seg inn i virkelige undervisningssituasjoner. Oppleggene kan være knyttet til fag, trinn og læreplanmål.
- Trinn: 3-4 Trinn
- Fag: KRLE
Undervisningsopplegg
Vann til alle? – Et rollespill om rettferdighet og ressursdeling i skolehagen
Opplegget fokuserer på å utvikle elevenes evne til å identifisere og reflektere over etiske spørsmål knyttet til levesett og ressursbruk. Ved å simulere en situasjon med begrenset tilgang til vann i skolehagen, får elevene praktisk erfaring med å ta beslutninger som påvirker både individet og fellesskapet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
- Trinn: 5-7 Trinn
- Fag: Norsk
Undervisningsopplegg
Forskningsprosjekt om biodiversitet i skolehagen
Utvikle elevenes ferdigheter i å bruke faglige kilder, vurdere pålitelighet og anvende lesestrategier tilpasset formålet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Undervisningsopplegg
Vann til alle? – Et rollespill om rettferdighet og ressursdeling i skolehagen
Opplegget fokuserer på å utvikle elevenes evne til å identifisere og reflektere over etiske spørsmål knyttet til levesett og ressursbruk. Ved å simulere en situasjon med begrenset tilgang til vann i skolehagen, får elevene praktisk erfaring med å ta beslutninger som påvirker både individet og fellesskapet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Undervisningsopplegg
Forskningsprosjekt om biodiversitet i skolehagen
Utvikle elevenes ferdigheter i å bruke faglige kilder, vurdere pålitelighet og anvende lesestrategier tilpasset formålet.
Anbefalt av Skolehager.no ·
Økologisk sammenheng
Næringsnett i skolehagen
Pilene viser energiflyten fra maten til arten som spiser den.
Matkilder
- Meitemark (Lumbricidae)Artsgruppeblir spist av
- Snegler (Gastropoda)Artsgruppeblir spist av
- InsekterArtsgruppeblir spist av
Spises av
- blir spist avBuorm
Artsgruppe: Relasjonen gjelder ikke nødvendigvis alle arter i gruppen.
Flere bilder
Fagkilder
- Artsdatabanken – Nortaxa — Artsdatabanken
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- artsdatabanken.no — artsdatabanken.no
- snl.no — snl.no
Bilde: Armin Kübelbeck · CC BY-SA 3.0