Hvitkløver

Om planten

Hvitkløver er en flerårig belgvekst som vokser lavt og brer seg med krypende stengler. Stenglene kan slå rot underveis og danne en tett matte. Bladene har oftest tre ovale småblad, gjerne med et lyst V-formet merke. De hvite blomsterhodene kan ha et svakt rosa skjær.

Kjennetegn og plass i skolehagen

Dette er en plante som egner seg godt som en del av en liten engflate eller et område som ikke klippes hele tiden. Hvitkløver finnes blant annet i eng, dyrka mark, beiteskog og veikanter. I hagen kan den også bre seg inn i nabofelt, så velg gjerne et avgrenset område dersom dere vil holde den samlet.

Blomstene har lange kronrør med nektar i bunnen. NIBIO oppgir at humler med lange tunger er særlig flinke til å nå nektaren. Arten blomstrer lenge, fra juni til september, og kan derfor være en ressurs for pollinatorer gjennom store deler av vekstsesongen.

Dyrking

Hvitkløver kan formeres med frø. Frøet er lite og trenger et fast, jevnt såbed og god kontakt med jorda. NIBIO oppgir en sådybde på om lag 0,5–1 cm ved frøavl. Planten trives best i sol og på veldrenert jord. Unngå svært sur eller vannmettet jord.

Når plantene først har etablert seg, kan de spre seg med utløpere over bakken. Følg med på kantene av feltet og klipp eller fjern utløpere dersom dere vil begrense veksten. Hvitkløver er en nitrogenfikserende plante og brukes også til jordforbedring og i engblandinger.

Bruk og små fakta

Blader og blomster er omtalt som spiselige. Bladene kan brukes i salat eller varme retter, mens unge blomster kan brukes i salat. La bare voksne ha ansvar for sikker artsbestemming og eventuell bruk som mat.

Firkløver er en sjelden variant av det vanlige trebladet og har lenge vært knyttet til forestillinger om lykke. Det gir et naturlig utgangspunkt for å undersøke variasjon i bladform i hagen.

Jord og vekstforhold