Asp

Om planten

Osp er et løvfellende tre som finnes stort sett i hele Norge. Det kan bli opptil 30 meter høyt. Barken er glatt og grågrønn, mens bladene er runde, stive og festet til lange, flattrykte bladstilker. Derfor rasler og skjelver bladene lett når det blåser.

Kjennetegn gjennom året

Blomstene sitter i hengende rakler på bar kvist om våren. Osp har hann- og hunnblomster på ulike trær. Hunnblomstene utvikler kapsler med svært små, lette frø som kan føres langt med vinden. Bladene får gule høstfarger før de faller av.

Plass og stell

Velg et solrikt sted med god plass. Osp tåler både kulde og tørke og kan vokse under ulike forhold, men trives også i fuktig, veldrenert og moldrik jord. Treet kan vokse raskt og setter ofte rotskudd. Rotskudd kan komme langt fra mortreet, så osp passer best der den får utvikle seg uten å komme for nær bygninger, faste dekker eller små dyrkingsfelt.

I skolehagen

Osp kan fungere godt som et observasjonstre i utkanten av området, heller enn som et tre midt i kjøkkenhagen. Følg samme tre gjennom året: se etter rakler om våren, lytt til bladene på vindfulle dager og sammenlign bladfarger om høsten. Se også etter spor av insekter på bladene, uten at bladskader nødvendigvis betyr at treet er alvorlig skadet.

Fakta å undersøke

Osp er særbu, altså med hann- og hunnblomster på forskjellige individer. Arten er også viktig for dyrelivet: gamle ospetrær kan være betydningsfulle for hakkespetter og fugler som bruker hulrom. Trevirket er blant annet brukt i badstuer.

Jord og vekstforhold