Løvetann

Om planten

En velkjent rosettplante som pakker hundrevis av små blomster i én kurv og sender frøene av gårde med hver sin fallskjerm.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Flerårig mat-, insekt- og pionerplante i en vanskelig artsgruppe

Hule blomsterstengler med melkesaft, tannete rosettblad og gule kurver som blir til runde frøstander.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på plener, enger, veikanter, tun og forstyrret mark i hele Norge. Mange småarter forekommer.

Historie, særpreg og natur

Det som ser ut som én blomst er en kurv med mange tungekroner. Hvert frø har en svevekrans, og mange løvetannformer kan sette frø uten vanlig befruktning.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Lokal løvetann overvintrer nesten overalt; klipping og konkurranse påvirker formen mer enn kulde.

Høsting og bruk

Unge blader, blomster og røtter har vært brukt i mat. I skolehagen er blomster og få unge blader de enkleste delene å bruke.

Tradisjonell plantebruk

Løvetann har vært vårgrønt, kaffesurrogat og folkemedisin. Melkesaften har gitt mange myter; den er ikke en skolemedisin.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rask gjenvekst, kurvblomster, svevefrø og stor formvariasjon gjør den til en komplett feltlab på plenen.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Melkesaft kan irritere hud. Personer med kurvplanteallergi bør unngå smaking. Artsnivået er komplekst og posten dekker en artsgruppe.

Jord og vekstforhold