Sandeåsen Skolehage

Rask, hårete ettårig urt med blå stjerneblomster og mild agurklignende aroma; populær hos bier.

Om planten

Plantefamilie: Rubladfamilien (Boraginaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig agurkurt; planten selvsår lett.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni. Så gjerne i flere omganger.

Utplanting: Direktesåing anbefales fordi påleroten misliker flytting.

Høsting: Unge blader og blomster juni–september.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, moldrik jord med moderat næring og jevn fuktighet. Etablerte planter tåler korte tørkeperioder.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Hardfør, aromatisk staude med små blomsterstander; den ville norske oreganoen og en verdifull insektplante.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Arten er bergmynte (O. vulgare). Smak og vekst kan variere mellom frøkilder og sorter.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing mai–juni.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juli–oktober; høst skudd før eller under blomstring.

Lys: Sol gir kompakt vekst, rik blomstring og god aroma.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, gjerne kalkholdig og forholdsvis mager jord. Etablerte planter tåler tørke, men vannes ved etablering.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Slank ettårig markblomst med oftest blå blomster; lettdyrket, dekorativ og attraktiv for insekter.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig kornblomst; blomsterfargen kan variere i sortblandinger.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing april–mai eller august–september for tidlig blomstring året etter.

Utplanting: Mai etter herding; direkte såing er enklest.

Høsting: Blomster juni–oktober.

Lys: Full sol.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, lett til middels næringsrik jord. For mye gjødsel gir myke, lange planter; vann mest under spiring og etablering.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Kraftig, høy staude med sellerilignende duft; unge blader og stilker brukes som krydder.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Én plante kan bli stor og stå i mange år; velg permanent plass.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–april; direktesåing april–mai eller september. Ferske frø spirer best.

Utplanting: Mai–juni; sett med god avstand.

Høsting: Blader april–oktober; frø vanligvis august–september.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, næringsrik, humusrik og veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Tilfør kompost om våren.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter, frø, stengler.

Norsk tradisjonspotet med langstrakte knoller, høyt tørrstoff og melen konsistens; sein og forholdsvis krevende.

Om planten

Plantefamilie: Søtvierfamilien (Solanaceae)

Plantetype: Knollgrønnsak og kulturhistorisk sort

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Gjelder den norske sorten Mandelpotet; bruk sertifiserte settepoteter.

Dyrking og høsting

Såtid: Settepoteter lysgroes gjerne fra mars–april; potet sås normalt ikke fra botaniske frø.

Utplanting: Sett i april–mai når jorden er minst ca. 8 °C og ikke vannmettet.

Høsting: August–oktober, før hard frost og etter at riset er modnet eller fjernet.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, løs og veldrenert sand- eller moldjord. Gjødsle moderat; for mye nitrogen gir mye ris og sen modning. Hypp og hold knollene dekket.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: knoller.

Langsesong-grønnsak som danner en stor, aromatisk knoll over og under jordoverflaten.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Rot-/knollgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Sellerirot er en variant av selleri; 'Mars' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur januar–mars, helst februar–mars. Så grunt og beregn lang spire- og oppalstid.

Utplanting: Mai–juni etter herding og frostfare; plant i samme dybde som i potten.

Høsting: August–oktober, før hard frost.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Svært næringsrik, dyp og fuktighetsholdende jord med god drenering. Vann jevnt hele sommeren og gi tilleggsnæring.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, røtter, stengler.

Sitronduftende staude med myke blader og lyse blomster som er attraktive for bier.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig sitronmelisse; aromaen er best i unge skudd før full blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing mai–juni. Frøene dekkes svært tynt.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juni–oktober; klipp unge skudd regelmessig.

Lys: Sol til halvskygge; lett skygge kan gi saftigere blader.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler flere jordtyper, men mistrives i stående vann.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Kompakt sommerblomst med varme farger, lang blomstring og tydelig duft; god i bed og krukker.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst og pollinatorplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: 'Tagetes' er et slektsnavn. Raden antar fransk fløyelsblomst (T. patula), slik som Nelson Gardens 'Panther'. Bekreft art og sort på pakken.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur april–mai; direktesåing mai–juni når jorden er varm.

Utplanting: Slutten av mai–juni etter siste frost.

Høsting: Blomster juni–oktober.

Lys: Full sol gir mest blomstring.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Vanlig, veldrenert hagejord. Vann ved tørke, men unngå konstant våt jord og for mye nitrogen, som gir mye blad og færre blomster.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blomster.

Tidlig til halvtidlig rødskallet matpotet med store knoller og god avling, særlig på lett jord.

Om planten

Plantefamilie: Søtvierfamilien (Solanaceae)

Plantetype: Knollgrønnsak

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Gjelder den navngitte sorten 'Evolution'; bruk sertifiserte settepoteter.

Dyrking og høsting

Såtid: Settepoteter lysgroes fra mars–april; potet sås normalt ikke fra botaniske frø.

Utplanting: April–mai når jorden er minst ca. 8 °C og laglig.

Høsting: Juli–august som tidligpotet; senere opptak er mulig avhengig av setting og vekst.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Lett, varm og veldrenert jord. Gjødsle moderat, vann jevnt under knolldanning, hypp godt og unngå jord med kjent rustproblem.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: knoller.

Hardfør bladkål med krusete blader som kan høstes lenge utover høst og vinter.

Om planten

Plantefamilie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Plantetype: Bladgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder grønnkål; sorten 'Westlandse Winter' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur eller direktesåing april–juni.

Utplanting: Mai–juli når plantene har 3–5 varige blad.

Høsting: August–februar; blad kan plukkes nedenfra etter behov.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, moldrik, næringsrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Tilfør kompost og vann jevnt i tørre perioder.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader.

Matgulrot er en toårig vekst i skjermplantefamilien. I skolehagen dyrkes den vanligvis som ettårig: Første sesong lager planten en pålerot, mens planter som får stå over vinteren kan sende opp en blomsterstengel og sette frø året etter.

Kjennetegn

Røttene finnes i mange former og farger. De kan være lange, korte eller runde, og fargen kan variere fra hvit og gul til oransje, rød og fiolett. Stein, harde klumper og tung jord kan gi røtter som bøyer seg eller deler seg. Nakne, krokete gulrøtter kan være fine eksempler på hvordan jorda påvirker veksten.

Dyrking

Så frøene direkte der plantene skal vokse. Forkultivering og omplanting kan gi deformerte røtter. I norske hager anbefales tidlig direktesåing fra omtrent midten av april og fram til tidlig eller midtre juni, når jorda kan bearbeides.

Velg et solrikt eller halvskygget sted med dyp, moldrik, steinfri og veldrenert jord. Så tynt i rader og hold området fritt for ugress mens plantene er små. Frøene kan bruke to til fire uker på å spire. Tynn etter hvert slik at røttene får plass til å utvikle seg. Vann ved tørke, og prøv å unngå store vekslinger mellom tørr og våt jord.

Gulrotflue og gulrotsuger kan være utfordringer. Fiberduk eller insektnett over plantene kan redusere risikoen for angrep. Legg duken forsiktig over uten å klemme bladverket.

Høsting og bruk

Høst de største røttene først, og la resten vokse videre. Enkelte sorter kan høstes fra juli, mens seinere såinger og sorter gir avling utover sensommeren og høsten. Rota kan brukes rå eller varmebehandlet.

Fakta å utforske

La gjerne én eller noen få planter stå dersom dere har mulighet til å følge veksten over to sesonger. Da kan gruppen observere overgangen fra rotvekst til blomsterstengel og frøsetting.

Rød- eller rosastilket rabarbrasort med frisk syre; en stor og langlivet staude for kjøkkenhagen.

Om planten

Plantefamilie: Slireknefamilien (Polygonaceae)

Plantetype: Flerårig stilkgrønnsak

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: 'Jordbærrabarbra' brukes om flere rødstilkede kultivarer, blant annet 'Elmsblitz', 'Frambozen' og 'Fulton's Strawberry Surprise'. Kultivarnavnet må hentes fra plantelappen.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås vanligvis ikke; plant rotbit eller navngitt potteplante.

Utplanting: April–mai eller september–oktober.

Høsting: Mai–juni; etablerte planter kan høstes forsiktig til tidlig juli.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Dyp, svært moldrik og næringsrik jord som holder jevn fuktighet uten å stå våt. Gi rikelig kompost og plass til stor tue.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: stengler.

Eviggrønn, aromatisk halvbusk med karakteristiske 'kaninører' over blomsterakset; vakker i varm krukke.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Øm halvbusk, krukke- og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: krukkeplante eller ettårig i Norge.

Art og sort: Gjelder fransk lavendel (L. stoechas), ikke den mer hardføre og vanligere matlavendelen L. angustifolia.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–mars; spiring kan være langsom og ujevn. Stiklingsformering er enklere.

Utplanting: Juni, først etter frostfare; behold gjerne i potte.

Høsting: Blomster juni–september; i dette oppsettet anbefales de ikke til mat.

Lys: Full sol, varme og luftig plass.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Svært veldrenert, lett og gjerne sand-/grusblandet, kalkholdig jord. Vann sparsomt når planten er etablert; potter må aldri bli stående i vann.

Spiselighet

Ikke anbefalt som matplante i dette oppsettet.

Rødbetesort med karakteristiske røde og hvite ringer i roten; mild og dekorativ ved rå bruk.

Om planten

Plantefamilie: Amarantfamilien (Amaranthaceae)

Plantetype: Rotgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Polkabete er handelsnavn for den ringmønstrede sorten 'Chioggia' eller nært beslektede utvalg.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså mai–juni når jorden er oppvarmet; for tidlig såing kan gi stokkrenning.

Utplanting: Direktesåing anbefales; tynn til riktig avstand.

Høsting: August–oktober; små røtter kan høstes tidligere.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, løs, moldrik og veldrenert jord med jevn fuktighet. Unngå fersk gjødsel og langvarig uttørking.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter.

Hardfør engstaude med hvite randkroner og gul skive; en klassisk blomsterengplante for pollinatorer.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Engstaude og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig prestekrage; ikke det samme som margeritt (Argyranthemum frutescens).

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni eller august–september. Kan også forkultiveres om våren.

Utplanting: Mai–juni eller august–september.

Høsting: Unge blader mars–mai; blomster mai–august.

Lys: Full sol gir best blomstring; lett halvskygge tåles.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Veldrenert, middels til mager jord. For næringsrik jord gir høy, løs vekst; vann ved etablering.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Lang, mild løkgrønnsak som danner hvit skaftdel og flate blågrønne blad; tåler kjølig høstvær.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder purre; 'Herbstriesen 2' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur februar–april; direktesåing april–mai er mulig, men gir senere avling.

Utplanting: Mai–juni i dype plantehull; vann plantene på plass.

Høsting: August–november; hardføre sorter kan stå lenger.

Lys: Full sol.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Dyp, næringsrik, moldrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Gi jevn vanning og tilleggsnæring gjennom sesongen.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, stengler.

Robust, langblomstrende ettårig plante med gule eller oransje blomster og store, lett håndterlige frø.

Om planten

Plantefamilie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Sommerblomst, snittblomst og nytteplante

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig ringblomst; ikke det samme som tagetes/fløyelsblomst.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–juni; kan også høstsås september–oktober. Forkultur er mulig i april.

Utplanting: Mai–juni etter herding dersom den er forkultivert.

Høsting: Blomster juni–oktober; plukk jevnlig.

Lys: Sol, men tåler lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Vanlig, veldrenert og moderat næringsrik hagejord. Vann ved langvarig tørke; fjern visne blomster for lang blomstring.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blomster.

Hardfør bærbusk med syrlige, blanke bær i lange klaser; finnes særlig med røde eller hvite bær.

Om planten

Plantefamilie: Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Plantetype: Bærbusk

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk.

Art og sort: Profilen gjelder hagerips (R. rubrum); sorter varierer i farge, smak og modning.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås ikke normalt; kjøp busk eller former med stiklinger.

Utplanting: Mars–mai eller september–november når jorden er frostfri.

Høsting: Juli–august; klipp eller plukk hele klaser når bærene er modne.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, fuktighetsholdende og veldrenert jord. Dekk jorden og vann i tørre perioder, særlig når bærene sveller.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: frukter.

Allsidig rotgrønnsak med mørkerød lagringsrot og spiselige unge blad; lett å lykkes med i kjølig klima.

Om planten

Plantefamilie: Amarantfamilien (Amaranthaceae)

Plantetype: Rotgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder vanlig rødbete; 'Detroit 2' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså mai–juni når jorden er oppvarmet; for tidlig såing kan gi stokkrenning.

Utplanting: Direktesåing anbefales; tynn til riktig avstand.

Høsting: August–oktober; babybeter og unge blad kan høstes tidligere.

Lys: Sol til lett halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, løs, moldrik og veldrenert jord med jevn fuktighet. Unngå fersk gjødsel og hard jordskorpe.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, røtter.

Kepaløk med rødt skall og rødfargete bladslirer; dyrkes lettest fra setteløk i norsk skolehage.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Sort må bekreftes på pakken; 'Red Baron' er brukt som referanse for setteløk.

Dyrking og høsting

Såtid: Fra frø: forkultur februar–mars eller direktesåing i april. I skolehage er setteløk enklest.

Utplanting: Sett setteløk april–mai med spissen rett over jordoverflaten.

Høsting: Juli–september når bladverket gulner og legger seg.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Løs, moldrik og veldrenert jord med moderat næring. Vann under etablering og løksvelling, men reduser mot modning.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, løker.

Langsesong-kål som danner mange små, faste knopper langs en høy stengel.

Om planten

Plantefamilie: Korsblomstfamilien (Brassicaceae)

Plantetype: Kålgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: Profilen gjelder rosenkål; 'Igor F1' er brukt som dyrkingsreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing april–mai er mulig i mildt klima.

Utplanting: Mai–juni med god avstand.

Høsting: September–desember; høst nedenfra etter hvert som knoppene blir faste.

Lys: Full sol og åpen plass.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Dyp, fast, næringsrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Jorden bør være godt satt rundt røttene; høye planter kan støttes.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: bladknopper.

Hardfør, løvfellende bærbusk med aromatiske blader og mørke, vitaminrike bær i klaser.

Om planten

Plantefamilie: Ripsfamilien (Grossulariaceae)

Plantetype: Bærbusk

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk.

Art og sort: Vanlig solbær; velg sort tilpasset lokalklima og ønsket modningstid.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås ikke normalt; kjøp busk eller former med vedstiklinger.

Utplanting: Mars–mai eller september–november når jorden er frostfri.

Høsting: Juli–august når bærene er gjennomfarget og løsner lett.

Lys: Sol til halvskygge; sol gir jevnere modning.

Vannbehov: stort.

Jord og vekstforhold: Dyp, humusrik og fuktighetsholdende jord med god drenering. Dekk jorden og vann særlig under blomstring og bærsvelling.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, frukter.

Stor busk eller lite tre med kremhvite blomsterskjermer om sommeren og svarte bær om høsten.

Om planten

Plantefamilie: Korsvedfamilien (Viburnaceae)

Plantetype: Bærbusk, blomsterbusk og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig. Dyrkes som: busk eller lite tre.

Art og sort: Gjelder svarthyll (S. nigra), ikke rødhyll (S. racemosa). Sorter kan være både grønn- og mørkbladete.

Dyrking og høsting

Såtid: Sås sjelden i skolehage; formeres enklere med stikling eller kjøpt plante.

Utplanting: Potteplante april–oktober; barrotplante i hvileperioden når jorden er frostfri.

Høsting: Blomster juni–juli; helt modne bær august–september.

Lys: Sol til halvskygge; sol gir best blomstring og bærmodning.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Næringsrik, humusrik og fuktighetsholdende, men drenert jord. Tåler flere jordtyper og hard beskjæring.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: frukter, blomster.

Lav, teppedannende og aromatisk timian med små rosa–purpur blomster som trekker pollinatorer.

Om planten

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Krydderurt, bunndekker og pollinatorplante

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Profilen følger den lenkede Rolv-siden og Nelson Gardens smaltimian: kryptimian/smaltimian (T. serpyllum). Vanlig kryddertimian er oftest T. vulgaris.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–april; direktesåing i mai når jorden er varm nok.

Utplanting: Mai–juni etter herding.

Høsting: Juni–oktober; klipp skudd før eller under blomstring.

Lys: Best aroma og tettest vekst i full sol.

Vannbehov: lite.

Jord og vekstforhold: Svært veldrenert, lett og gjerne sandholdig eller grusblandet jord. Trives magert og tåler tørke bedre enn våt vinterjord.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Tuedannende løkstaude med hule blader og fiolette blomster; tidlig, hardfør og lett å høste flere ganger.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løk- og krydderurt

Livssyklus: flerårig (staude). Dyrkes som: staude.

Art og sort: Vanlig gressløk; sorter varierer i bladtykkelse og blomstring.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur mars–mai; direktesåing april–august.

Utplanting: Mai–juni, gjerne flere småplanter sammen.

Høsting: Mai–oktober; klipp blader noen centimeter over bakken.

Lys: Sol til halvskygge.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, kalkholdig og veldrenert jord med jevn fuktighet. Tåler noe leire dersom dreneringen er god.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, blomster, løker.

Klassisk gul kepaløk for matlaging og lagring; dyrkes lettest fra setteløk i norske hager.

Om planten

Plantefamilie: Påskeliljefamilien (løkfamilien) (Amaryllidaceae)

Plantetype: Løkgrønnsak

Livssyklus: toårig. Dyrkes som: ettårig grønnsak.

Art og sort: 'Gulløk' tolkes her som gul kepaløk. Bekreft sortsnavn på pakken; 'Stuttgarter Riesen' er brukt som frøreferanse.

Dyrking og høsting

Såtid: Fra frø: forkultur mars–april eller direktesåing april–mai. I skolehage er setteløk enklest.

Utplanting: Sett setteløk april–mai med spissen rett over jordoverflaten.

Høsting: Juli–september når bladverket gulner og legger seg.

Lys: Full sol.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Løs, moldrik og veldrenert jord med moderat næring. Vann under etablering og løksvelling, men la jorden tørke mer mot modning.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, løker.

Kompakt, kjølighetssterk plante med fargerike blomster; brukes ofte som vår- og høstblomst.

Om planten

Plantefamilie: Fiolfamilien (Violaceae)

Plantetype: Kortlivet staude og sesongblomst

Livssyklus: flerårig (kortlivet). Dyrkes som: ettårig eller toårig.

Art og sort: Profilen gjelder hagestemorsblomst (V. × wittrockiana). Rolv-siden omhandler vill stemorsblomst (V. tricolor); de er ikke samme takson.

Dyrking og høsting

Såtid: Forkultur januar–mars for vårblomstring, eller juni og august–september for senere blomstring.

Utplanting: April–mai eller august–september; tåler lett frost etter herding.

Høsting: Blomster mars–oktober, avhengig av såtid og temperatur.

Lys: Sol til halvskygge; halvskygge forlenger ofte vårblomstringen.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord som holdes jevnt fuktig. Fjern visne blomster og unngå vannmetting.

Spiselighet

ja, med forbehold. Spiselige plantedeler: blader, blomster.

Rasktvoksende, finfliket krydderurt med gule skjermer; både blad og modne frø er aromatiske.

Om planten

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Krydderurt

Livssyklus: ettårig. Dyrkes som: ettårig.

Art og sort: Vanlig dill; sorten påvirker høyde og hvor tidlig planten går i blomst.

Dyrking og høsting

Såtid: Direkteså april–august; så små omganger hver 2.–3. uke for jevn bladavling.

Utplanting: Direktesåing anbefales; dill liker dårlig rotforstyrrelse.

Høsting: Blader mai–oktober; blomsterskjermer og frø senere i sesongen.

Lys: Sol og luftig plassering.

Vannbehov: middels.

Jord og vekstforhold: Moldrik, næringsholdig og veldrenert jord som ikke tørker helt ut. Unngå fersk, sterk gjødsling.

Spiselighet

ja. Spiselige plantedeler: blader, frø, blomster, stengler.

En luftig staude med mørkerøde blomsterhoder som ser ut til å sveve over bladverket og er populære hos pollinatorer.

Historie, særpreg og natur

Navnet Sanguisorba er knyttet til latin for blod og å stanse/suge opp, fordi planten historisk ble brukt ved blødninger. Denne navnehistorien forklarer både «blodtopp» og engelske burnet, men er ikke bevis for at planten bør brukes medisinsk i dag.

Dyrking

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Staude, urte- og pollinatorplante. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant eller del i april–mai eller august–september. Unge blader kan høstes i mai–juni; blomstringen varer ofte fra juli til september.

Vekstforhold: Fuktighetsbevarende, veldrenert jord i sol eller halvskygge. Tåler flere jordtyper og blir finest når den ikke tørker helt ut.

Mat og tradisjonell plantebruk

Unge blader er omtalt brukt i salater og supper og kan ha mild agurkaktig smak. Røtter og urt har hatt tradisjonell bruk mot blødning og mageplager, men medisinsk bruk krever faglig vurdering.

Viktig: Sortsnavnet mangler i giverteksten; posten gjelder arten. Ikke bruk planten til å behandle blødning eller sykdom. Smaking bør være liten, veiledet og bare fra sikkert identifisert, usprøytet plante.

I skolehagen

Tell insektbesøk på de mørke blomsterhodene, sammenlign bladsmak med småblodtopp og utforsk hvordan slektsnavnet forteller om gammel plantebruk.

En nitrogenelskende kraftplante med brennhår, næringsrike vårskudd og lange tradisjoner som mat, fiber og fargeplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Neslefamilien (Urticaceae)

Plantetype: Flerårig nytteurt, matplante og fiberplante

Stornesle har motsatte, sagtannete blader og hule brennhår som sprøyter irriterende væske når spissen brekker.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig nær kompost, hus, strender, skogkanter og annen nitrogenrik jord over store deler av Norge. Tette bestander sprer seg med jordstengler.

Historie, særpreg og natur

Neslefibre har vært brukt til tråd, tekstiler og tau. Planten kan også gi plantefarge og inngår i hagebruk som næringsrikt uttrekk – men uttrekket lukter så sterkt at det blir et sanseforsøk i seg selv.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Lokal stornesle overvintrer godt i hele landet og trenger sjelden beskyttelse; veksten starter senere i kalde strøk.

Høsting og bruk

Klipp unge toppskudd med hansker før blomstring. Forvell eller kok før matbruk; varme og knusing ødelegger brennhårene.

Tradisjonell plantebruk

Nesle har vært brukt som vårgrønnsak, fôr, fiber og folkemedisin. Opplysninger om «rensende» virkning skal omtales historisk, ikke som helsepåstand.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den gir tydelig planteforsvar, rask gjenvekst, kompostlære og en konkret inngang til gamle tekstilressurser.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk hansker. Ikke server rå nesle. Bruk unge skudd i små, tilberedte porsjoner og ikke høst fra sterkt gjødslede eller forurensede steder.

En pionerbusk der rota lever i mange år, mens hvert skudd vanligvis bruker to sesonger på å vokse, bære og dø.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærbusk med toårige skudd

Bueformede skudd med små torner, hvitfiltet bladunderside og røde samlefrukter som løsner fra den lyse blomsterbunnen.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i skogkanter, hogstfelt, rasmark, veikanter og hagekanter over store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Et bringebær består av mange små steinfrukter. Rotstokken er flerårig, men et vanlig skudd vokser første år og blomstrer og dør andre år.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7/8 med lokal proveniens. Bærmodning krever mer varme enn overvintring, så nordlige bestander og tidlige hagesorter er sikrest i korte sesonger.

Høsting og bruk

Modne bær brukes ferske eller varmebehandlet. La blader og enkelte bær stå igjen til insekter og dyr.

Tradisjonell plantebruk

Bringebær er gammel mat, syltetøy- og saftplante. Bladte er tradisjonell bruk, men skal ikke gis som helseråd.

Hvorfor den passer i skolehagen

Skuddets toårige rytme, samlefrukten og rask kolonisering av åpen mark gir flere år med observasjoner.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk hansker ved stell av tornete skudd. Vask bær ved risiko for forurensning og ta hensyn til allergi.

En rosa pionerplante som følger brannflater og hogst, lager silkelette frø og gir en lang blomstringsressurs for insekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Mjølkefamilien (Onagraceae)

Plantetype: Flerårig pioner-, mat- og pollinatorplante

Høye stengler med smale blad og rosa blomster som åpner seg nedenfra og opp, etterfulgt av lange kapsler med frøull.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i hele landet på brannflater, hogstfelt, veikanter, rasmark, strand og annen åpen, forstyrret jord.

Historie, særpreg og natur

Geitrams er kjent internasjonalt som fireweed fordi den raskt farger brannflater rosa. Hver kapsel slipper mange frø med silkehår som kan reise langt.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Den er svært kuldetolerant og rask, men blir høyere og blomstrer tidligere i varm, næringsrik jord.

Høsting og bruk

Unge skudd kan tilberedes som grønnsak, og blomster kan brukes som pynt eller aroma. Høst bare små mengder fra rene, sikre bestander.

Tradisjonell plantebruk

Blad har vært brukt til fermentert drikk i nord og øst, og rot og skudd som mat. Folkemedisinske bruksområder presenteres bare historisk.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den viser suksesjon, brannøkologi, frøspredning, blomstring nedenfra og opp og sterk vegetativ spredning.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Ikke innfør geitrams i små bed uten rotbarriere; jordstenglene sprer seg raskt. Smaking skal være voksenstyrt.

En dramatisk, krypende plante med enorme blader og frukter som inviterer til måling, pollinering og høstprosjekter.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak og klatre- eller krypplante

Historie, særpreg og natur

Gresskar er del av en gammel amerikansk kulturplanteslekt med svært stor variasjon i størrelse, form og farge. Det vi kaller én frukt bygges opp fra en pollinert hunnblomst og kan legge på seg imponerende mye masse. Blomster, pollen, slyngtråder og frø gjør nesten hele plantens biologi synlig.

Tradisjonell plantebruk

Fruktkjøtt og frø brukes i supper, bakst, grøt og ristede frø. Uthuling til lykter er en nyere skoletradisjon som også kan åpne for arbeid med matsvinn: veie innmaten, bruke spiselige deler og kompostere resten.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Gresskar er frostøm og trenger en lang, varm sesong. Forkultiver innendørs, velg tidlige eller småfruktede sorter i nord og høyden, og gi en lun plass med duk eller tunnel ved behov. Mørk jorddekking kan varme rotsonen, mens jevn vanning er avgjørende når fruktene vokser.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten gir store tall å arbeide med: rankelengde, bladareal, fruktomkrets og masse. Pollinering kan kobles til insektobservasjon, og lagring etter høsting viser hvorfor modning og skallkvalitet betyr noe.

En flerårig favoritt som viser blomstring, pollinering, fruktutvikling og vegetativ formering med utløpere.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærplante og bunndekker

Historie, særpreg og natur

Det moderne hagejordbæret oppstod i Europa på 1700-tallet som en hybrid mellom nordamerikansk virginiajordbær og chilensk jordbær. Botanisk er den røde, saftige delen en oppsvulmet blomsterbunn; de små «frøene» utenpå er nøttfrukter. Utløperne lager genetiske kopier og viser vegetativ formering svært tydelig.

Tradisjonell plantebruk

Bærene spises ferske og brukes til syltetøy, saft, kaker og frysing. Norske sorter og lokale dyrkingstradisjoner er tett knyttet til korte sommersesonger. Påstander om helsevirkning bør holdes adskilt fra vanlig, trygg matbruk.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Sortsavhengig; det er misvisende å gi hagejordbær ett felles tall. Den vanlige sorten «Polka» oppgis eksempelvis til H6–H7 av en norsk leverandør, mens andre sorter kan være mindre hardføre. Velg en lokalt utprøvd, tidlig sort i nord og høytliggende områder. God snødekke hjelper plantene, mens blomster kan skades av sen vårfrost.

Hvorfor den passer i skolehagen

Bærene er motiverende, men planten byr også på mye naturfag: pollinatorbesøk, utvikling fra blomst til frukt og nye planter fra utløpere. Klassen kan følge samme tue over flere skoleår.

Et lyst pionertre med hengende kvister, trekantede blader og hvit bark som rommer både naturhistorie, håndverk og vårsevje.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Bjørkefamilien (Betulaceae)

Plantetype: Flerårig løvtre, pioner- og nytteplante

Hengebjørk har ofte glatte unge skudd med harpiksvorter, trekantede dobbelt sagtannete blader og hengende småkvister.

Hvor den finnes naturlig

Vanligst i lavland og tørre, lyse områder i Sør- og Midt-Norge, men plantet videre. Den etablerer seg raskt på åpen mark.

Historie, særpreg og natur

Bjørkebark har vært brukt til neverarbeid, tak og beholdere, mens veden har gitt brensel og redskaper. En bjørk kan produsere enorme mengder pollen og vingede frø.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende omtrent H1–H6/7, med stor lokal variasjon. Hengebjørk foretrekker varmere og tørrere steder enn dunbjørk; lokalt plantemateriale er sikrest.

Høsting og bruk

Helt unge blader kan brukes i små mengder. Sevje kan tappes fra eget eller avtalt tre tidlig om våren, men dette er et voksenprosjekt og hullet må håndteres skånsomt.

Tradisjonell plantebruk

Bjørk har vært råstoff for never, ved, sopelimer, barkemel og vårsevje. Folkemedisinsk bruk av blad og knopper skal omtales som tradisjon.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den gjør forskjellen mellom pionerart, vindpollinering, frøspredning og bærekraftig bruk av trær konkret.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Never, kvister og sevje krever grunneiers tillatelse. Pollen kan gi allergi. Ikke bor i skoletrær uten faglig plan og ansvarlig voksen.

En storbladet skyggeplante som gir jungelfølelse, blomster for insektene og myke former i et frodig undervisningsbed.

Historie, særpreg og natur

Hosta kommer opprinnelig fra Øst-Asia og dyrkes først og fremst for bladene. I Japan kalles unge hostaskudd ofte urui og har tradisjonelt vært brukt som vårgrønnsak. Bladene folder seg ut som små sammenrullede spyd, noe som gjør planten fin å følge fra dag til dag.

Dyrking

Plantefamilie: Aspargesfamilien (Asparagaceae)

Plantetype: Bladstaude og pollinatorplante. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant eller del i april–mai eller august–september. Eventuell mathøsting begrenses til unge skudd om våren; blomstring er vanligvis i juni–august.

Vekstforhold: Humusrik, fuktighetsbevarende og veldrenert jord i halvskygge eller skygge. Store blad fordamper mye vann og skades lett av tørke, vind, hagl og snegler.

Mat og tradisjonell plantebruk

Unge skudd av flere hostaarter brukes som mat i deler av Øst-Asia, men dette er ikke en vanlig norsk matplante. Tradisjonell bruk må ikke forveksles med dokumentert medisinsk effekt.

Viktig: «Storebror» er ikke sikkert bekreftet som sortsnavn. Kontroller planteskiltet før publisering eller servering. Hosta kan gi mageproblemer hos hund og katt, og ukjent/prydsprøytet plantemateriale skal ikke spises.

I skolehagen

Mål hvor raskt bladene folder seg ut, sammenlign bladareal i sol og skygge og registrer snegleangrep uten å skade planten.

En sølvgrå staude med blader så myke at de nesten ber om å bli strøket – en sikker favoritt i sansehagen.

Historie, særpreg og natur

De tette hårene reflekterer sollys og reduserer vanntap, omtrent som en innebygd solskjerm. Derfor tåler lammeøre tørre steder godt. Bladene har historisk vært omtalt som mykt materiale til sårdekking, men dette er kulturhistorie – ikke en anbefalt medisinsk behandling.

Dyrking

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Bunndekker, sanse- og pollinatorplante. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant eller del i april–mai eller august–september. Blomster kan plukkes i juni–august, men planten dyrkes først og fremst for bladverket.

Vekstforhold: Best i sol og mager, veldrenert jord. For mye vann og næring gir slapp vekst og kan føre til råte, særlig om vinteren.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blomstene kan brukes som pynt når planten er sikkert identifisert og usprøytet. Bladene omtales enkelte steder som spiselige, men planten bør hos oss behandles som sanse- og prydplante, ikke som matvekst.

Viktig: Ikke bruk planten som sårbandasje eller behandling. Ullhårene kan samle jord og mikroorganismer. Smak ikke på prydplanter uten dokumentert opphav og voksen vurdering.

I skolehagen

Undersøk hårene med lupe, drypp vann på bladet og sammenlign med et glatt blad. Drøft hvordan hår og sølvfarge kan beskytte mot tørke og varme.

En velkjent rosettplante som pakker hundrevis av små blomster i én kurv og sender frøene av gårde med hver sin fallskjerm.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Flerårig mat-, insekt- og pionerplante i en vanskelig artsgruppe

Hule blomsterstengler med melkesaft, tannete rosettblad og gule kurver som blir til runde frøstander.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på plener, enger, veikanter, tun og forstyrret mark i hele Norge. Mange småarter forekommer.

Historie, særpreg og natur

Det som ser ut som én blomst er en kurv med mange tungekroner. Hvert frø har en svevekrans, og mange løvetannformer kan sette frø uten vanlig befruktning.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Lokal løvetann overvintrer nesten overalt; klipping og konkurranse påvirker formen mer enn kulde.

Høsting og bruk

Unge blader, blomster og røtter har vært brukt i mat. I skolehagen er blomster og få unge blader de enkleste delene å bruke.

Tradisjonell plantebruk

Løvetann har vært vårgrønt, kaffesurrogat og folkemedisin. Melkesaften har gitt mange myter; den er ikke en skolemedisin.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rask gjenvekst, kurvblomster, svevefrø og stor formvariasjon gjør den til en komplett feltlab på plenen.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Melkesaft kan irritere hud. Personer med kurvplanteallergi bør unngå smaking. Artsnivået er komplekst og posten dekker en artsgruppe.

En flerårig løk som lager små løker oppe i lufta – nesten som om planten bygger sin egen etasjehage.

Historie, særpreg og natur

Luftløk formeres vanligvis ikke med frø, men med toppløk. Når en tung stengel bøyer seg og løkene slår rot lenger borte, kan planten se ut til å «gå» gjennom bedet. Den er en gammel nyttevekst som kan gi grønt svært tidlig om våren.

Dyrking

Plantefamilie: Påskeliljefamilien / løkfamilien (Amaryllidaceae)

Plantetype: Flerårig løkgrønnsak. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Sett toppløk eller del tuer i april–mai eller august–september. Høst grønne blad fra mars og toppløk fra juli til september.

Vekstforhold: Moldrik, veldrenert jord i sol. Vann jevnt under etablering, men unngå vannmettet vinterjord.

Mat og tradisjonell plantebruk

Blad, stengel og små løker kan brukes omtrent som gressløk, vårløk og små sjalottløk. Den historiske verdien ligger særlig i at planten overvintrer og formerer seg selv uten frø.

Viktig: Bruk bare sikkert identifiserte, usprøytede planter. Toppløkene kan spre planten utenfor den opprinnelige plassen.

I skolehagen

Tell toppløk per etasje, vei dem og følg hvor mange som blir til nye planter. Lag et kart over hvordan løken «vandrer» fra år til år.

En liten skogkantplante med intens bærduft, utløpere og «frø» på utsiden – et skolevennlig botanisk paradoks.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Flerårig bærplante og bunndekker

Tre sagtannete småblad, hvite femtallsblomster og små aromatiske røde frukter. Utløpere lager nye rosetter.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på tørre enger, skogkanter, hogstfelt, berg og veikanter i store deler av Norge.

Historie, særpreg og natur

Det røde vi spiser er en oppsvulmet blomsterbunn; de små prikkene utenpå er de egentlige fruktene. Utløperne lager genetiske kopier av morplanten.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7/8 med lokal proveniens. Fruktmodning skjer senere og mindre sikkert i kjølige, skyggefulle områder.

Høsting og bruk

Spis modne bær ferske eller bruk dem som aromatisk pynt. De tåler lite lagring.

Tradisjonell plantebruk

Markjordbær har vært høyt verdsatt som sesongbær, mens blad har vært brukt til te. Undervisningen bør holde seg til matbruk av bær.

Hvorfor den passer i skolehagen

Bæret motiverer, samtidig som utløpere, pollinering og falsk frukt gir ekte botaniske oppdagelser.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Vask bær ved behov og unngå bestander med dyreavføring. Jordbærallergi må inngå i skolens smakerutiner.

Pastinakk dyrkes for den lyse pæleroten. Sorter for hagedyrking kan gi lange, spisse og glatte røtter. Planten har lang utviklingstid, og rotveksten er størst på sensommeren.

Dyrking

Velg en åpen og solrik plass. Jorda bør være dyp, lett og luftig, gjerne mold- og sandrik, slik at røttene får utvikle seg uten mye motstand. Så frøene grunt, omtrent 1 cm dypt. Hold jorda jevnt fuktig mens frøene spirer og i tørre perioder; ujevn fuktighet kan gi røtter som sprekker.

Bruk ferske frø. Frø av pastinakk mister spireevnen relativt raskt, så det er lurt å merke såraden tydelig og vente tålmodig på oppspiring. Tynn plantene slik at det blir plass til røttene. En veiledende planteavstand er 10 cm, med 40 cm mellom radene.

Pastinakk kan sås på sensommeren/høsten for tidlig spiring om våren.

Høsting og bruk

Røttene høstes sent, vanligvis i september og oktober. De kan også stå i jorda til de skal brukes, dersom forholdene tillater det. Pastinakk er botanisk toårig, men dyrkes normalt som rotgrønnsak og høstes i første vekstsesong før den går i blomst.

Praktisk i skolehagen

Dette er en vekst som passer godt når gruppen kan følge utviklingen gjennom en lang sesong. Gi planten en tydelig merkelapp, og planlegg for høsting om høsten.

En svært aromatisk, hardfør staude som gir sterke sanseopplevelser og et godt forsøk med stiklinger og kloner.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Flerårig krydderurt med krypende jordstengler

Historie, særpreg og natur

Peppermynte er en hybrid mellom vassmynte og grønnmynte og er vanligvis steril. Derfor formeres den med deling og stiklinger, ikke pålitelig med frø. Firkantet stengel, motsatte blad og sterk duft viser typiske trekk i leppeblomstfamilien, mens blomster kan gi mat til insekter dersom noe av planten får stå i fred.

Tradisjonell plantebruk

Bladene har lang tradisjon som smak i te, mat og sukkertøy, og planten har også vært brukt i folkemedisin. I skolehagen bør dette presenteres som kulturhistorie. Det er ikke grunnlag for å bruke planten til behandling eller la elever håndtere konsentrert eterisk olje.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: H7 er oppgitt for peppermynte i en norsk planteportal, noe som gjør den aktuell i store deler av landet. Den liker jevn fuktighet og vinterdrenering. Dyrk den i stor potte eller med rotbarriere: Artsdatabanken vurderer arten til potensielt høy økologisk risiko på grunn av spredning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Duften gir umiddelbar respons, og sterile hybrider åpner for samtaler om formering og genetisk like kloner. Stiklinger kan gi hvert elevlag en ny plante uten kostbare frø.

En solgul engplante med lysende oljekjertler i bladene og rødt pigment i knoppene – botanisk fascinerende, men ikke en smakingsplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Perikumfamilien (Hypericaceae)

Plantetype: Flerårig kulturhistorisk medisinplante og insektplante

Hold bladet mot lyset: små oljekjertler ser ut som hull. Knopper kan farge fingrene røde når de klemmes.

Hvor den finnes naturlig

Vokser på tørre bakker, veikanter, eng og annen solrik kulturmark, særlig i Sør-Norge.

Historie, særpreg og natur

Navnet «perforatum» viser til de gjennomsiktige kjertlene. Planten har vært knyttet til sankthans, vern og sårmidler og brukes fortsatt i enkelte naturlegemidler.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H6 på tørr, solrik jord. Den trenger en varm voksesesong for rik blomstring og er mindre sikker i nordlige, våte områder.

Høsting og bruk

Denne posten er satt som ikke-spiselig i skolehagesammenheng. Bruk planten til observasjon, farging og kulturhistorie – ikke te eller smaking.

Tradisjonell plantebruk

Historisk brukt ved sår og nedstemthet. Moderne johannesurtprodukter kan påvirke enzymer som bryter ned legemidler; tradisjon og legemiddeleffekt må ikke blandes.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den er fremragende til å lære kildekritikk: én plante kan være kulturhistorisk spennende, biologisk vakker og samtidig uegnet til elevsmaking.

Viktig å vite: Skal ikke smakes på eller brukes som te/medisin i skolen. Johannesurt kan redusere virkningen av mange legemidler, blant annet prevensjon, og kan gi lysfølsomhet. Følg Helsenorges råd.

Et lite japansk prydkirsebær med sikksakkgreiner, tidlige vårblomster og glødende røde og oransje høstfarger.

Historie, særpreg og natur

Prunus incisa kalles Fuji-kirsebær og har navn etter de dypt innskårne bladkantene. «Kojo-no-mai» betyr omtrent «sommerfuglenes flukt/dans» og passer godt til de krokete greinene og lette blomstene. Greinstrukturen gjør treet dekorativt også etter løvfall.

Dyrking

Plantefamilie: Rosefamilien (Rosaceae)

Plantetype: Løvfellende prydbusk eller lite tre. Livssyklus: flerårig vedplante.

Planting og høsting: Plant i april–mai eller september–oktober. Blomstrer ofte før løvsprett i mars–april; høstfargen kommer i september–oktober.

Vekstforhold: Sol til lett halvskygge i moderat næringsrik, fuktig, men veldrenert jord. Vann grundig under etablering; fjern bare døde eller skadde greiner etter blomstring.

Mat og tradisjonell plantebruk

Dette er et prydkirsebær, ikke et frukttre. Blomstene er verdifulle som tidlig matkilde for insekter, mens menneskers bruk først og fremst er estetisk og kulturhistorisk.

Viktig: Ikke bruk blader, frø/kjerner, bark eller kvister som mat eller medisin. Planten har vært tørkestresset; prioriter etablering, vanning og ro fremfor beskjæring første sesong.

I skolehagen

Følg knoppene fra vinter til blomst, tegn sikksakkgreinene og lag en fargeskala av bladene gjennom høsten. Sammenlign blomstring før og etter løvsprett hos ulike trær.

En kortlivet staude med dype blomsterør, nitrogenfikserende rotknoller og et nært samspill med humler.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Erteblomstfamilien (Fabaceae)

Plantetype: Flerårig eng-, fôr-, pollinator- og jordforbedringsplante

Tre småblad, ofte med lys V-tegning, og rosa til rødfiolette blomsterhoder med mange enkeltblomster.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på enger, veikanter, beitemark, plener og dyrket mark i store deler av landet.

Historie, særpreg og natur

Bakterier i rotknollene kan binde nitrogen fra lufta. De lange blomsterørene favoriserer humler med lang tunge, mens noen humler biter hull og «stjeler» nektar.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer ofte godt, men er kortlivet og påvirkes av sort, slått, snødekke og våt vinterjord.

Høsting og bruk

Blomster og unge blad er omtalt som spiselige i små mengder, men planten er først og fremst verdifull for jord og insekter.

Tradisjonell plantebruk

Rødkløver har vært viktig fôr- og jordforbedringsplante og brukt i folkemedisin. Konsentrert eller hormonrettet bruk hører ikke hjemme i skolen.

Hvorfor den passer i skolehagen

Rotknoller, treblad, humletunger og slåtteeng gjør den til en nøkkelart for jord, jordbruk og pollinering.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Bruk bare små smaksprøver og unngå medisinske uttrekk. Personer med individuelle råd om hormonfølsomme tilstander eller blodfortynnende medisin skal ikke bruke planten som naturmiddel.

En aromatisk engplante med «tusen» bladfliker, flate blomsterstander for mange småinsekter og navn etter helten Akilles.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Flerårig duft-, eng- og pollinatorplante

Finflikete, fjærlignende blad og flate samlinger av mange små hvite eller svakt rosa blomsterkurver.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på tørr eng, plen, veikant, beitemark og kulturmark i hele landet.

Historie, særpreg og natur

Slektsnavnet Achillea viser til Akilles, som ifølge tradisjonen brukte planten ved sår. «Millefolium» betyr tusen blad og beskriver de mange fine flikene.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8. Arten tåler kulde, tørke og klipping, men blir høyere i næringsrik jord.

Høsting og bruk

Blad og blomster har vært brukt som bittert krydder i svært små mengder. For skolen er lukt og insektsliv tryggere hovedbruk enn mat.

Tradisjonell plantebruk

Ryllik er en klassisk sår-, brygge- og fordøyelsesurt i folketradisjonen. Ingen av delene skal brukes som behandling i undervisning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den viser kurvblomster, flat landingsplass for insekter, aromatiske oljer og mytologi i én robust plante.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Kurvplanteallergi og hudreaksjon kan forekomme. Ingen medisinsk bruk; små smaksprøver bare etter voksen vurdering.

Et seiglivet hageugress med spiselige vårblad, underjordiske løpere og en historie som kloster- og nytteplante.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Skjermplantefamilien (Apiaceae)

Plantetype: Flerårig bladurt og kraftig jordstengelplante

Bladet er ofte tredelt i tre grupper og bladstilken er furet. Hvite skjermblomster kommer på forsommeren.

Hvor den finnes naturlig

Svært vanlig ved hager, parker, løvskogkanter og gamle bosettinger, særlig på næringsrik jord. Den danner store tepper fra små rotbiter.

Historie, særpreg og natur

Artsnavnet podagraria viser til podagra, fordi planten historisk ble dyrket som mat og middel mot urinsyregikt. Det underjordiske nettet gjør den til en levende demonstrasjon av vegetativ formering.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H7. Den overvintrer sikkert i store deler av landet og trenger mer avgrensing enn vinterdekke.

Høsting og bruk

Bruk bare lyse, unge blad før de blir grove. Finhakk eller varmebehandle som annen bladgrønnsak.

Tradisjonell plantebruk

Skvallerkål er knyttet til klosterhager og gammel vårmat. Medisinsk bruk mot gikt er tradisjonshistorie og skal ikke prøves i undervisning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Planten viser spredning med jordstengler, menneskers påvirkning på floraen og hvordan et «ugress» kan ha kulturhistorisk verdi.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Skjermplanter kan ha farlige dobbeltgjengere. Smaking skal bare skje fra en sikkert kjent bestand. Ikke flytt planten til nye bed eller natur.

En hurtigvoksende kjempe eller kompakt dvergsort som gir måleprosjekter, pollinatorbesøk og frø til fuglene.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Ettårig blomster- og frøplante

Historie, særpreg og natur

Det som ser ut som én stor blomst, er en blomsterkurv med mange små blomster. De danner frø i tette spiralmønstre som inviterer til matematikk. Unge knopper og blad vender seg med lyset, mens modne blomsterhoder ofte blir stående i en fast retning. Bier besøker blomstene, og modne frø blir mat for fugler.

Tradisjonell plantebruk

Solsikke har opphav i Amerika og har lenge vært dyrket for frø og olje. I skolehagen kan tørre frøhoder stå som fuglemat eller høstes til voksenstyrt matbruk dersom sort, dyrkingshistorikk og allergier er avklart.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Solsikke trenger en frostfri periode og mye lys. Tidlige og lave sorter er sikrest i Nord-Norge, høytliggende strøk og vindutsatte skolehager. Forkultivering gir forsprang, mens solide støtter og le reduserer knekte stengler.

Hvorfor den passer i skolehagen

Ukentlig høydemåling gir en lang dataserie, blomsterkurven kombinerer botanikk og matematikk, og planten viser en tydelig overgang fra pollinatormat til fuglemat. Lave sorter kan også dyrkes i store krukker.

En varmekjær plante med store frø, raske blader og tydelige hann- og hunnblomster som gjør pollinering konkret.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Gresskarfamilien (Cucurbitaceae)

Plantetype: Ettårig fruktgrønnsak

Historie, særpreg og natur

Squash hører til en gammel amerikansk kulturplanteslekt, men den avlange zucchini-typen er et resultat av senere sortsutvikling. Planten lager hann- og hunnblomster hver for seg på samme individ. Biene flytter pollen mellom dem, og bak hunnblomsten kan elevene se en liten frukt begynne å vokse.

Tradisjonell plantebruk

Unge frukter brukes rå eller varmebehandlet, og blomster og modne frø brukes i flere matkulturer. I en skolehage bør blomsterhøsting være begrenset, slik at pollinatorene fortsatt har mat og planten får sette frukt.

Herdighet og klimatilpasning

Norsk H-sone: Ikke relevant som overvintringssone fordi planten dyrkes som ettårig. Squash tåler ikke frost og krever varm jord. Forkultiver, herd plantene rolig og plant ut først etter siste frost. I kyst- og nordområder velges tidlige, kompakte sorter og en lun vegg, varmkompostert bedkant, tunnel eller duk. Vann ved rota og beskytt mot kald vind.

Hvorfor den passer i skolehagen

De store frøene og den raske veksten gir tydelige resultater. Separate hann- og hunnblomster gjør pollinering lett å observere, og frukter kan måles fra dag til dag uten å skade planten.

En hardfør staude med opprette blomsteraks som fungerer som en liten bensinstasjon for humler og bier gjennom sommeren.

Historie, særpreg og natur

Salvia-navnet er gammelt og knyttes til latin salvare, «å helbrede», fordi flere salviearter har vært brukt som urter. Steppesalvie er imidlertid først og fremst en prydplante. Klippes visne aks ned, svarer mange sorter med en ny blomstringsrunde – et fint eksempel på hvordan stell påvirker planten.

Dyrking

Plantefamilie: Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

Plantetype: Blomsterstaude og pollinatorplante. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant i april–juni eller august–september. Blomstrer vanligvis juni–september; klipp etter første flor for mulig gjenblomstring.

Vekstforhold: Solrik, varm plass i veldrenert jord. Tåler tørke når den er etablert, men nyplantede eksemplarer må vannes jevnt.

Mat og tradisjonell plantebruk

Steppesalvie dyrkes for blomster og insektliv, ikke som kjøkkenurt. Historien til salvieslekten kan brukes til å skille mellom slektskap, tradisjon og faktisk anvendelse av en bestemt art.

Viktig: Ikke bruk steppesalvie som erstatning for kryddersalvie eller medisinsk salvie. Sortsnavn og art bør bekreftes på planteskiltet; prydplanter skal ikke smakes på uten sikker identifikasjon.

I skolehagen

Tell humler og bier i femminuttersøkter, klipp halvparten av aksene etter blomstring og sammenlign gjenblomstring med urørt kontrollgruppe.

Et norsk gress i gulgrønn festdrakt som beveger seg og rasler i vinden – flott for både syn, lyd og insektsliv.

Historie, særpreg og natur

Arten strandrør vokser naturlig i Norge, særlig på fuktige steder. Sorten «Arctic Sun» har lyse gulgrønne striper. Gressbladene virker som små vindflagg: de viser både retning og styrke og lager lyd uten motor eller strøm.

Dyrking

Plantefamilie: Gressfamilien (Poaceae)

Plantetype: Prydgress og sanseplante. Livssyklus: flerårig staude.

Planting og høsting: Plant i april–juni eller august–september. Klipp ned gammelt bladverk tidlig om våren; aksene kommer vanligvis i juni–juli.

Vekstforhold: Trives i sol til halvskygge og i vanlig til fuktig jord. Den er kraftigvoksende og bør stå i tett, stor beholder eller et tydelig avgrenset felt.

Mat og tradisjonell plantebruk

Dette er en pryd- og sanseplante, ikke en matplante. Strandrør har hatt interesse som fiber- og energivekst, men slik bruk hører hjemme i kontrollerte produksjonssystemer.

Viktig: Rhizomene kan spre seg raskt. Plant i murerbalje med dreneringshull eller rotbarriere og fjern rømlinger. Skal ikke brukes som mat eller forsøksmedisin.

I skolehagen

Lag en enkel vindmåler ved å filme bladbevegelse, sammenlign lyd på stille og vindfulle dager og undersøk gressets ledd, slire og parallelle bladnerver.

En liten tråkktålig tunplante uten hvite randkroner, men med en overraskende duft av ananas når blomsterhodet klemmes.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Korgplantefamilien (Asteraceae)

Plantetype: Ettårig dufturt, tun- og pionerplante

Finflikete blad og gulgrønne, kjegleformede blomsterkurver uten hvite kronblad. Hele planten er aromatisk.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig på tun, gårdsplasser, stier, fortau, veikanter og annen hardt tråkket jord i mye av Norge.

Historie, særpreg og natur

Arten ble registrert ved Botanisk hage på Tøyen i 1862 og spredte seg videre. Den kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er nå en velkjent del av norske tun.

Herdighet og klimatilpasning

Som ettårig vurderes den etter frømodning, ikke H-sone. Frøbanken gjør den stabil i mange deler av landet, også der vinterplantene dør.

Høsting og bruk

Blomst, blad og stengel kan brukes til mild aromatisering i små mengder. Duftopplevelsen er ofte mer lærerik enn matmengden.

Tradisjonell plantebruk

Har vært brukt som kamillelignende teplante. Dette er tradisjonell mat-/urtebruk, ikke medisinsk anbefaling.

Hvorfor den passer i skolehagen

Ananasduften overrasker, og plantens innvandringshistorie åpner for nyanser om fremmede arter, hverdagsnatur og risikovurdering.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Vokser ofte på forurensede steder; bruk kun dyrket eller dokumentert ren bestand. Kurvplanteallergi kan forekomme.

Et saftig, lavt «ugress» med én hårstripe på stengelen og hvite kronblad som ser ut som ti selv om planten bare har fem.

Botanisk plassering

Plantefamilie: Nellikfamilien (Caryophyllaceae)

Plantetype: Ettårig eller kortlivet bladurt og markdekker

En enkelt hårstripe følger den runde stengelen, bladene sitter motsatt, og hvert av fem hvite kronblad er dypt kløyvd.

Hvor den finnes naturlig

Vanlig i hager, åkrer, drivhus, kompostkanter og fuktig, næringsrik jord gjennom store deler av Norge.

Historie, særpreg og natur

Vassarve kan blomstre og sette frø i kjølig vær og rekker flere generasjoner på én sesong. Blomstene skaper en enkel optisk illusjon: fem kronblad ser ut som ti.

Herdighet og klimatilpasning

Veiledende H1–H8 som art, men enkeltplantene er ofte ettårige. Frø og vintergrønne skudd gjør at den dukker opp svært tidlig.

Høsting og bruk

Unge skudd kan brukes rå eller lett varmebehandlet i små mengder. Høst før plantene blir seige og frørike.

Tradisjonell plantebruk

Har vært brukt som mild vårgrønnsak, fuglefôr og folkemedisin for hud. Det siste er historisk opplysning.

Hvorfor den passer i skolehagen

Den er tilgjengelig tidlig, har lett synlige kjennetegn og viser hvordan en liten plante kan gjennomføre livssyklusen raskt.

Viktig å vite: Sanking krever sikker artsbestemmelse. Bruk ikke planter fra veikant, sprøytet plen, hundeluftingsområde eller annet forurenset sted, og følg grunneiers rettigheter og lokale vernebestemmelser. Ikke bruk voksestedet som eneste kjennetegn; flere små planter kan ligne. Vask godt og bruk bare en voksenbekreftet art.

Chili av arten Capsicum frutescens omtales også som kayenne, chilipepper og spansk pepper. Planten er en frostømfintlig, flerårig busk. Den får hvite blomster med gul midte og koniske frukter. Fruktene er grønne eller gule mens de er umodne, og blir røde når de modner.

Dyrking

Dette er en varmekrevende plante som egner seg godt i potter på et lyst og varmt sted, gjerne i veksthus. Chili er forholdsvis langsom i starten. RHS anbefaler tidlig såing av chili, fra februar til tidlig mars, og ompotting til større potter i mai. Bruk en jord eller kompost med god drenering; innblanding av grov sand eller perlite er foreslått for pottekultur.

Planten trenger full sol for å modne fruktene og fuktig jord. Gi plantene plass rundt seg, fordi tett plantebestand kan gi høy luftfuktighet og problemer med gråskimmel på fruktene.

Bruk

Fruktene kan brukes friske eller tørkede som krydder. Styrken varierer mellom sorter og frukter. Tabasco-gruppen av Capsicum frutescens har små, opprette frukter som modner fra blekgrønt til rødt og beskrives som svært sterke.

I skolehagen

Velg en dyrkingsplass der elevene kan følge utviklingen fra blomst til grønn og rød frukt. Avtal tydelige rutiner før frukter håndteres eller deles opp.

Paprika er en varmekrevende plante som trenger forkultivering for å rekke å utvikle frukter i en kort vekstsesong. Fruktene kan ha ulike former, størrelser og farger. Planten har grønne blad og vanligvis hvite blomster.

Dyrking

Så frø inne og gi småplantene godt med lys etter oppspiring. Paprika passer best i potte, drivhus eller tunnel, men kan også stå på en lun og solrik plass ute om sommeren. Velg en plass med sol, ly og jevn tilgang på fuktighet. Jorda bør være næringsrik og veldrenert.

Følg med på plantene gjennom sesongen. Bladlus, veksthusmellus og spinnmidd kan forekomme, og gråskimmel er også nevnt som en mulig sykdom. Plukk fruktene når de har ønsket størrelse og farge. Jevn plukking kan bidra til videre blomstring.

Bruk i skolehagen

Fruktene er oppgitt som spiselige. Velg gjerne sorter som er tydelig merket som paprika eller søt paprika når barna skal smake, siden arten også omfatter former med ulik styrke.